Det er hva innholdet blir som virkelig betyr noe.

Denne uken kom nyheten om at Lyngdal blir vertskommune for det fjerde og siste Statens hus i Norge. På papiret er det en virkelig gladsak for Lister-regionen. Målet med huset, som distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H) presenterte mandag, er å samle aktivitetene i offentlig sektor og tilrettelegge for sterke kompetansemiljøer i distriktene. I huset som nå etableres i Lyngdal skal rett og slett statlige etater og virksomheter jobbe under samme tak for å skape ringvirkninger som på sikt kan føre til enda flere offentlige og private arbeidsplasser.

En av de viktigste årsakene til at nettopp Lyngdal og Lister-regionen får denne satsingen fra statlig hold, er at kommunene her har vist at de står sammen. Lister interkommunale politiske råd - tidligere Listerrådet - ledes av Farsund-ordfører Arnt Abrahamsen (Ap). Han fikk velfortjent ros av blant annet den lokale stortingsrepresentanten Ingunn Foss (H) for måten han har samlet de seks Listerkommunene til å stå bak ønsket om å få denne statlige etableringen. I tillegg til denne samlingen, er også den nedslående dokumentasjonen av regionens levekårsutfordringer en uttalt årsak til at Statens hus legges hit. Her viser tallene at utviklingen går feil vei. Tanken er at en økt statlig satsing i dette området skal kunne vaere et bidrag til å bikke den utviklingen i riktig retning.

Men når nyheten nå er sluppet, kaken er sprettet og festtalene holdt, kommer hverdagen. Først må egnede lokaler finnes slik at det distriktspolitiske tiltaket kan settes ut i livet. Deretter begynner det virkelige arbeidet med å fylle huset med innhold. Det er hva dette innholdet blir som virkelig betyr noe. Lister trenger sårt offentlige arbeidsplasser som kan supplere de satsingene som nå gjøres på flere hold innenfor privat sektor. Skulle for eksempel gigafabrikken for batteriproduksjon bli lokalisert på Lista, vil Statens hus få en nøkkelrolle sammen med kommunene i å tilrettelegge for mye av den infrastruktur og de mange andre behov for tilrettelegging som da raskt vil komme til overflaten. Offentlige arbeidsplasser er også et viktig supplement for familier som eventuelt flytter til distriktet fordi far eller mor har fått jobb i en lokal, privat bedrift. Kan denne statlige satsingen bidra konkret på dette området, vil det vaere et tiltak som utgjør en konkret forskjell. La oss håpe at det også blir sånn i praksis - og ikke bare i festtalene.

❞

Det er hva dette innholdet blir som virkelig betyr noe.