Tilbake på åstedet
Den 31 år gamle kvinnen som overlevde påkjørselen ved Snartemo var tirsdag ettermiddag tilbake på ulykkesstedet for å legge ned blomster hvor hun mistet en av sine beste venninner, Daisy May Tran (28).
Den 31 år gamle kvinnen som overlevde påkjørselen ved Snartemo var tirsdag ettermiddag tilbake på åstedet. Der la hun ned blomster og mintes avdøde Daisy May Tran (28).
– Det er faelt, men samtidig godt å vaere her, sier kvinnen, som kommer fra Litauen, men som har bodd i Stavanger de siste fem årene.
Takknemlig for støtte
Lister fikk vaere med da hun tirsdag oppsøkte stedet hvor hun og venninnen Daisy ble påkjørt ved 03.30-tiden natt til søndag 2. juni 2019.
Daisy døde, mens 31-åringen pådro seg alvorlige skader. Hun er delvis medisinsk invalid, og er blitt påført posttraumatisk stresslidelse i kjølvannet av ulykken.
31-åringen har sagt ja til å la seg avbilde anonymt. Hun ønsker ikke at ansiktet skal bli gjenkjent. Men hun vil gjerne gi et intervju til lokalavisen der hun takker alle hjelpemannskapene og alle som har hjulpet henne det siste halvannet året.
– Det er politi, advokat, leger og sykepleiere. De har ikke bare vaert profesjonelle, men de har også vaert menneskelige og vist empati i måten de har snakket med meg på. Det er jeg utrolig takknemlig for, sier hun, med gråt i stemmen.
– Jeg har følt meg så godt ivaretatt av det norske systemet oppi alt dette vanskelige, sier hun.
Hvordan fremtiden blir vet hun ikke.
– Verken mentalt eller fysisk er jeg ikke den personen nå som jeg var før ulykken. Men ting går fremover, og jeg håper det skal gå bra når det kommer til jobb og slikt. Men fremtiden skremmer meg, det må jeg innrømme, sier hun.
Først tre måneder etter ulykken kunne kvinnen som overlevde påkjørselen i Urestadveien skrives ut fra rehabiliteringssenteret. Hun måtte laere å sitte og gå på nytt, og satt i rullestol i om lag et halvt år etter ulykken.
Minnested
Sammen med venner og familie har 31-åringen vaert med og laget et minnested nøyaktig på det stedet hvor Daisy ble funnet død.
– Etter ulykken har jeg vaert her to ganger tidligere, en gang et par måneder etter ulykken og så var vi her 2. juni i år. Den siste gangen kunne jeg også gå opp til gården hvor vi hadde hatt det fint dagen før ulykken. Derfor er det også godt å vaere tilbake og bringe tilbake de gode minnene.
Samtidig er det godt å ha et sted hvor vi kan minnes Daisy, siden graven hennes ikke er her, men i Frankrike, hvor hun kom fra. Her kommer vi til å komme tilbake hver 2. juni, for å minnes Daisy, forteller 31-åringen stille.
Hun bøyer seg og legger ned blomstene. Hun gråter.
Tidligere på dagen forklarte hun seg i vitneboksen i Lister tingrett i Farsund. Det ble som ventet en tøff opplevelse. Den litauiske kvinnen brast flere ganger i gråt, men kom seg gjennom historien om hvordan hun opplevde det som hadde skjedd den skjebnesvangre natten og kvelden i forveien.
Mens hun vitnet satt 31-åringen halvannen meter fra Daisys far Dang Nguyen Tran på den ene siden, og tre meter fra mannen som er tiltalt for å ha kjørt på kvinnene på den andre siden.
– Det er hardt å måtte fortelle og gjenoppleve det som skjedde, men samtidig er det godt å vaere ferdig med det, sier hun.
22-åring nekter straffskyld
En 22 år gammel mann fra Lister er tiltalt for å ha kjørt på de to kvinnene i fylla, og for å ha forlatt dem i hjelpeløs tilstand. 22-åringen har i Lister tingrett denne uken nektet for å ha kjørt på kvinnene. Han hevder at han lå hjemme og sov, etter å ha vaert på fest i Åseral tidligere på kvelden og natten. Han har fortalt for retten at han hadde drukket mye sprit på festen, og at han ikke husker noe før han våknet hjemme ved 09-tiden søndag morgen.
Politiet mener imidlertid å ha nok bevis til å kunne dømme ham for handlingen. Det er først og fremst digitale spor fra mannens mobiltelefon som har knyttet ham til stedet på det tidspunktet da de to kvinnene ble påkjørt.
Bekjente av mannen hadde bursdagsfest på en hytte i naerheten av Urestadveien. For å komme dit må man passere stedet hvor ulykken skjedde. Politiet mener at han kjørte på de to kvinnene på vei til hytta, men at han snudde og kjørte hjem igjen etter påkjørselen.
Det blir opp til Lister tingrett å dømme eller frikjenne mannen.
– Bare trist
– Denne saken er bare trist for alle som må gjennom den. Alle kan gjøre feil, og han som gjorde dette har gjort en feil. Jeg er ikke sint på vedkommende som kjørte på oss, men det jeg ikke kan tilgi denne personen er at han forlot oss, uten å hjelpe oss, forteller 31-åringen, vel vitende om at tiltalte ennå ikke er dømt for å ha kjørt på kvinnene.
Kvinnen tror ikke på 22-åringen som sier at han ikke husker noe fra den aktuelle natten.
– Han må ta ansvar for det han har gjort. Jeg hadde håpet at han i retten skulle si unnskyld. Det hadde vaert det beste for alle, sier hun.
Den litauiske kvinnen som ble påkjørt og alvorlig skadet har også vondt av tiltaltes familie, som hun ser opplever saken som vanskelig. Tiltaltes mor forklarte seg for retten tirsdag, og kunne fortelle om en snill gutt, som var en humørspreder, som hun kunne se opplevde situasjonen for tiden som vanskelig.
Detaljert forklaring
31-åringen fra Litauen satt totalt tre timer i vitneboksen tirsdag og forklarte seg så detaljert hun klarte om det som skjedde i timene før påkjørselen.
Hun og vennene oppholdt seg den aktuelle helgen på en avsidesliggende gård, om lag 500 meter fra Urestadveien, hvor påkjørselen fant sted, for å jobbe dugnad for en festival som skulle arrangeres helgen etterpå.
– Jeg hadde ankommet gården på fredagen, mens Daisy kom på lørdag. Vi to hadde blitt kjent med hverandre via felles venner om lag ett år før ulykken. Og vi ble stadig bedre venninner. Vi så begge fram mot sommeren, som vi hadde lyst til å tilbringe sammen for å bli enda bedre kjent, forteller hun til Lister.
Lørdag 1. juni på kvelden skulle dugnadsarbeiderne på gården ha grillfest etter å ha jobbet hele dagen. Utpå kvelden begynte 31-åringen å tenke på noe trist som hadde skjedd henne et halvt år i forveien.
Kvinnen fortalte i retten at hun var lei seg og trengte frisk luft, og at Daisy ble med henne. Daisy ble også lei seg da venninnen var nedstemt.
Etter hvert fant de ut at de ville gå en tur, ned mot elven nede i dalen. For å komme ned dit, måtte de gå på den avsidesliggende Urestadveien. Hun husker at det var mørkt, men ikke bekmørkt.
– Vi holdt hverandre i hendene mens vi gikk på veien, og etter hvert ble vi enige om at vi skulle dra tilbake til gården og få opp humøret, hikstet kvinnen i retten.
Så husker hun ikke noe mer før hun våknet opp.
– Det jeg husker er at da jeg våknet opp var sola oppe, og vi lå på grusveien. Jeg husker at da jeg våknet hørte jeg fugler som sang, jeg kjente smerte i munnen, i hodet og i ansiktet. Jeg så at Daisy lå noen meter ovenfor meg. Jeg ville reise meg opp, men klarte ikke å bevege meg. Jeg krøp bort til henne, og forsøkte å røske i henne samtidig
❞
Jeg har følt meg så godt ivaretatt av det norske systemet oppi alt dette vanskelige.
Offer i Snartemo-saken (31)