Hvor lenge var Eva og Adam i paradiset?
Dette er et spørsmål som vi ofte hører bli stilt når noe skifter fra en tilstand av lykke til fortvilelse eller ulykke. I virkeligheten er det mer en klisje og et sukk over at en heller kortvarig periode er over. Klisjeen er oppstått ut fra fortellingen om «Syndefallet» i 1. Mosebok i Bibelen. Etter å ha falt for fristelsen ved å spise frukten av det forbudte treet, oppdager de at de står nakne og må ty til et blad for å skjule sin dyd.
Hva har så denne fortellingen med økonomikrisen i Lyngdal kommune å gjøre?
Jeg synes at den i overført betydning kan brukes til å beskrive situasjonen som Lyngdal kommune nå sitter i økonomisk. Tidligere har jeg skrevet meningsytringer i avisen om: «Hvorfor vaere stor når man er lykkelig som liten?». Rådmannen har forkynt for folket hvor rike, robuste og lykkelige vi ville bli ut fra hans økonomiske beregninger ved å skape en ny stor kommune. På toppen av alt kunne han forkynne gleden med at staten skulle komme med en stor ekstragave på 20 millioner hvert år de kommende 20 åra!
Jeg deltok mer enn villig i kampen for Nei-folket og ble fort stemplet av Ja-folket som en slange uten kunnskap som kun skapte splid og ufred i paradiset.
Men jeg har også skrevet om «romantikken» som oppsto mellom ordførerne Jan og Reidun. Jeg har skrevet om forlovelsestiden og om ekteskapet som ble inngått med en stor morgengave til Jan fra Reidun. Hun var gjeldfri med penger på bok.
Da det var politikerdebatt den 27. august 2019 i lokalet til Fat Tire Garage Pub, kom Jan med en bekreftelse på at intensjonsavtalen er et dokument som er til å stole på. Som ordfører kunne han skråsikkert love null eiendomsskatt i de første fire årene. Overfor undertegnede gikk han så langt at han naermest skulle tøye garantien til 12 år!
Beklageligvis måtte den nye kommunedirektøren allerede etter knappe to måneders ekteskap fortelle at han hadde glemt å fortelle at vi nå som stor kommune ble fratatt et årlig tilskudd på ni millioner i året. Han beklaget også at han hadde tatt feil i beregningen av eiendomsskatt på verk og bruk. Beklagelsen ble med en gang tatt til etterretning av de styrende folkevalgte. Pyttsann, det å gjøre en liten regnefeil kan skje for de beste. Det viktigste er jo at en laerer av de feil en gjør, var konklusjonen hos politikerne.
Koronaen, en epidemi som slo ut storsamfunn som USA, ble godt holdt tilbake i et «lite» samfunn som Lyngdal.
Da var det verre med økonomien. Gjelda økte og økte til over 1.37 milliarder. Driftsbudsjettet for 2020 ble kuttet etter ostehøvelprinsippet 2,15 prosent for å komme i balanse. Dette førte til et enormt sykefravaer som vil koste kommunen naermere 20 millioner i år. Kanskje ble «ostehøvelen» valgt, da dette er enkleste metoden som skaper minst arbeid for administrasjon og politikere? Resultatet er imidlertid skremmende.
I det forsvunne «paradiset» sitter de nå der, Jan og Reidun, og spiser frukt som har fått en svaert bitter og vond bismak for begge. Jan uttrykker fortsatt at han klart ikke ønsker eiendomsskatt, men lover at dersom det kommer inn et forslag, så «må vi vurdere det.»
Som avslutning vil jeg si til deg, Jan: Det er ikke feigt å måtte innrømme en feil beslutning når en innser at skadene blir langt større av å ri et prinsipp. Du kan nok håpe på at opposisjonen vi fremme et forslag som redder økonomien slik at dere unngår å bli en Robek-kommune. Dette ansvaret hviler imidlertid først og fremst på dere to regjerende borgerlige partiene i vår kommune. Som i vindmøllesaken oppfordrer jeg deg Jan til å bli «helten» som fremmer forslaget som kan redde kommunen!
Kanskje har dere politikere levd på en livsløgn og kanskje er der flere slanger i paradiset?
Tiden er nå svaert knapp!
Etter å ha sittet sammen med kommunedirektøren i administrasjonen i Audnedal i åtte år, vil jeg anta å vite at han også i den fortvilte situasjonen han nå sitter i, vil sette stor pris på et utspill fra dere regjerende partier som redder kommunen.
Lykke til med budsjettet til beste for ALLE oss som bor og EIER Lyngdal kommune.
❞ Det er ikke feigt å måtte innrømme en feil beslutning når en innser at skadene blir langt større av å ri et prinsipp.