Den nye skolen reiser seg
Byggingen og restaureringen av bygningskomplekset som skal huse nye Eilert Sundt videregående skole reiser seg i Farsund sentrum. I dagens avis tar vi deg med innenfor i byggeprosjektet.
Nå har vi tett bygg. Det er en milepael! konstaterer prosjektleder for entreprenøren Veidekke bygg, Tor Harald Ihme om nye Eilert Sundt videregående skole i Farsund.
PLANEN VAR Å markere tett tak med kranselag, men på grunn av de nyeste restriksjonene rundt smittevern, er det blitt utsatt.
Korona har også ført til en forsinkelse i byggingen av den nye Eilert Sundt videregående skole i Farsund. Skolen var tenkt å stå ferdig til etter sommeren 2021, men skal nå etter planen stå ferdig til høstferien.
– Årsaken til forsinkelsene gikk mye på underleverandører og fabrikker som ble stengt. Vi fikk ikke materialene vi skulle ha der og da. Hele byggeplassen stoppet ikke opp, men hovedaktivitetene gjorde det. Den tiden vi tapte da, klarer vi ikke å hente inn igjen, forteller Ihme.
– Vi har en veldig god og åpen dialog med fylket om fremgangen. Det var forståelse for at vi måtte skyve overlevering litt for å klare og levere god kvalitet på det vi skal.
DAGLIG JOBBER RUNDT 50 mann på bygging og restaurering av den nye videregående skolen. På det meste har 70 til 80 mann vaert i arbeid på en gang.
Restaurasjonsarbeidet på gamle bygget fra 1905 er godt i gang. Bygget har fått nymalt fasade og nytt tak. Rivearbeidene er ferdig innvendig og arbeiderne er i gang med å bygge det opp igjen.
– Det er spennende for både entreprenøren og byggherren når man begynner å rive i et så gammelt bygg. Men kvaliteten er bedre enn forventet og bestandigheten er god. Vi har funnet litt fukt, men mye mindre enn fryktet, sier prosjektleder for Agder fylkeskommune, Steinar Bretvik.
Selv om det ble utført en miljøsaneringsundersøkelse på forhånd, kan det dukke opp overraskelser.
– Vi fikk en overraskelse under de to øverste gulvlag; mye asbest. Dette har nå et spesialfirma brukt seks uker på å sanere. Det aktuelle området blir plastret igjen og det må positive svar på luftprøver før arbeidere kan inn igjen i området, forteller Bretvik.
– I tillegg finner vi svaert interessant byggemetoder i for eksempel de gamle teglveggene.
DET GAMLE BYGGET har fått nytt teknisk system. Baeresystemene er ikke rørt, trappeløpene er bevart og brystvegger og tak rehabiliteres. På utsiden er fasaden og
vinduene blitt malt. Stillaset skal ned før jul.
I gamlebygget gjøres i tillegg en spennende nyvinning på veggen mot syd.
– Jeg synes det er gøy at vi har fått lov av fylkeskonservatoren til å lage en dør og et vindu ut på sydsiden av det gamle bygget. Tidligere har der vaert en helt tett fasade. Utenfor den nye døren blir det bygget en terrasse - mot den flotte utsikten, forteller Bretvik.
I dette området av det gamle bygget vil elevgruppen som trenger hverdagslivtrening holde til.
I BYGGET FRA 1999 GJØRES noen endringer. Heisen utvides og ventilasjonsaggregatene byttes ut. I tillegg utvides klasserommene og lesehemsen får eikespiler på veggene og blir mer funksjonelt og praktisk møblert. Dørmiljøet og belysning byttes og det gjøres noe småarbeid i Farsund bibliotek. Aulaen utvides også med en sosial sone mot inngangspartiet.
Fra aulaen i 99-bygget er det støpt et nytt platå som skal føre over til det nye skolebygget.
– Det som er litt spennende er at man kan gå tørrskodd mellom alle byggene. Alle henger sammen. Enten under bakken gjennom en kulvert under Theis Lundegaardsgate. Eller over broa som kobler det nye bygget sammen med 99-bygget.
OLJEFYRING MED ELEKTRISK spisslast som oppvarming er byttet ut med en ny kilde til oppvarming. Alle byggene vil få tilførsel av naervarme fra lokalt biobrenselanlegg.
– Hele skolen vil ha en grønn profil. På taket til det nye skolebygget vil det bli solcellepanel, forteller Ihme.
Bretvik forteller at fylkeskonservatoren har satt krav om at solcellepanelene må vaere grå og matte.
– Å finne skiferliknende solcellepaneler er ikke lett. Disse er flunkende nye og blir trolig brukt i Farsund som første stedet, sier Bretvik og viser frem et eksemplar av et grått og matt solcellepanel.
Kvaliteten er bedre enn forventet og bestandigheten er god.
Steinar Bretvik
– Disse vil ligge rotert, som en ruter på hele taket på den nye skolen, forklarer Ihme.
DET NYE BYGGET PÅ glassmagasin-tomta skal ha tradisjonell skifer på taket.
– Fylkeskonservatoren har lagt føringer for at dette bygget bygges opp i en stil som er gjenkjennbart med det bygget som var. Lektekledning og skifer på taket. Materialvalget og uttrykket skal passe inni bybildet og området. En firkantet kasse hadde vaert det billigste. Valmet tak og gamle byggemetoder koster mer å utføre, sier Bretvik.
– Snekkerne får bryne seg på både alt fra gamle byggeteknikker og mye trearbeid til et helt moderne bygg, sier Ihme. – Det må jo vaere fint å jobbe med gamle byggeteknikker?
– Det blir gøy når vi er ferdige, smiler Ihme, og legger til:
– Å bygge i tre er et mer utfordrende byggeri teknisk sett. Men det er fint for snekkerne å ikke bare montere gipsplater.
BRUK AV TREMATERIALER i størst mulig grad er ifølge Bretvik et ønske fra Fylkestinget.
– Det blir tre i noe av fasaden på de nye byggene. Vi har prøvd å få inn treverk der det er synlig. Innvendig i det nye bygget blir det en del eikespiler og detaljer i tre, samt tre på noen gulv, sier Ihme.
– Likevel blir det mye betong, med tilbakefylte vegger dypt nede i jordmassene. Men mye av betongen blir ikke synlig. Mot det gamle avisbygget blir det blant annet en pusset murfasade, på grunn av brannforebygging.
Under planleggingen av den nye skolen i Farsund var byggets høyde et sentralt tema. Bretvik forklarer at det til slutt ble foreslått å legge teknisk rom og ventilasjon under jorda - noe som vanligvis legges på taket av bygg.
– Det er første gang jeg har høstet applaus i kommunestyret. Det satt litt langt inne, men jeg skjønte at det var et veldig press på dette, sier han og viser frem de underjordiske rommene som inneholder
Fremover får vi perioder med full produksjon i fire bygg - inne og ute. Nå skjer det mye fra uke til uke.
Tor Harald Ihme
ventilasjonsanlegg, opplegg til fjernvarme og annet teknisk.
– Dette er byggets hjerte, slik vi ser det, sier Ihme.
I likhet med teknisk rom, ligger også en kulvert under Theis Lundegaardsgate. En gang som forbinder det nye bygget med glassmagasin-bygget.
PROSJEKTLEDERNE FORTELLER at en utfordring i det nye bygget er dagslys.
– Mye arealer under bakkenivå og mange rom som bli delvis tilbakefylt av jordmasse gjør at lys er en utfordring. Bygget har derfor en lyssjakt fra taket og ned gjennom hele bygget, som gir lys inn og ned i bygningen. Det er også flere store glassfelt på to sider av bygget som gir gjennomgående lys, forklarer Bretvik.
Bygget vil også ha høymoderne, tekniske løsninger.
– Det blir gøy å vise frem bygget når det står ferdig. Det blir et klimavennlig bygg også med tanke på materialer, sier Bretvik, og forteller at det nylig er søkt om klimasatsingsmidler fra fylkeskommunen og fått godkjent full støtte.
Prosjektlederne jobbet begge to med den videregående skolen i Lyngdal også. Her er det også solceller på hele taket.
– I Farsund er det mindre takareal i forhold til arealene i bygget. Men energiforbruket i forhold til byggets levetid ligger i rute i forhold til standarden vi har valgt. Bygget er i passiv standard og vi gjør vårt beste for å redusere klimaavtrykket, sier Ihme.
DET ER OGSÅ ET STORT fokus på klimaavtrykk når det gjelder materialvalg.
– Vi bruker store mengder av de ulike materialene og er derfor bevisste på materialbruken. Når vi bruker betong må vi oppgi hvor mye CO2 som går med til å tilvirke den. Mengden vi bruker skal tilsvare et mål fylket har satt. Det samme gjelder stål, tre, isolasjon og gips. Videre finner vi produkter som koster minst CO2 å lage. I dagens produktmarked er det ofte dyrere å velge mer klimavennlige produkter, sier Ihme.
Nå har vi tett bygg. Det er en milepael!
Tor Harald Ihme