Kommuneblomsten i fokus
For godt og vel en måned siden kunne man i avisen lese at den fredete strandtornen, Farsunds kommuneblomst, ble plantet i 150 eksemplarer på Einarsnes. Finnes det for øvrig andre kommuneblomster i Norge som er fredet?
Elever ved Farsund ungdomsskole og andre lokale gode lokale krefter under ledelse av naturforvalter Bjørn Vikøyr hos Fylkesmannen i Agder stod for beplantningen. I en senere artikkel leser vi at sanddynene på Lomsesanden skal overvåkes av skoleelever.
Omtalte aldri planten
Med andre ord: Interessen for strendene og vegetasjonen innenfor er stor som aldri før. Frem til 1950 fantes der ifølge ovennevnte artikkel på Einarsnes et betydelig antall strandtorn - eller strandtistler som planten også populaert kalles. Men epistelforfatteren som jevnt og trutt besøkte sine besteforeldre ved Husebymarka både før, under og etter krigen hørte aldri at bestefar omtalte denne planten, enda han var lommekjent på Einarsnes. Den var jo ikke egentlig pen heller.
Stakk gjorde den også. Ingen ville vel ta den med inn som pynteblomst i stuen når man hadde blåklokker og prestekrager og en stakket stund også hadde kosmos.
Populasjonen på Hauge
Strandtornen trives i strandområder med sand og grus. Den har et dekke av voks for å hindre uttørring og slitasje fra flygesand. For å få godt feste og nok vann, har den et kraftig rotsystem. Tornene beskytter den mot beiting. Det hevdes at den får naering fra tang og tare, og derfor har også skoleelevene gjødslet de nye plantene med dette. Det skal bli spennende å følge med i utviklingen av dette prosjektet og se om resultatet blir vellykket. Epistelforfatteren har for øvrig aldri sett tang og tare rundt populasjonen på slettene på Hauge.
Mandal fikk kosmosen
Epistelforfatteren kan huske at bestefar en vår kom inn i stuen med en bukett nydelige gule kosmos som han hadde plukket i naerheten av Sønderhald, området mellom Lomsesanden og Loshavn. Da kommunene i midten av 1990-årene skulle velge kommuneblomst, ønsket flertallet i Farsund kommunestyre å ha kosmos – som heter noe ganske annet andre steder i landet. Men så fikk Mandal med fylkesmannens hjelp kosmos som symbol.
Gyvelen ugress?
I min første lokalhistoriske bok «Farsund – Byen i vårt hjerte» finner man et bilde av gyvelen med opplysning om at denne planten er kommuneblomsten. Dette var i 1994. Det ser imidlertid ut til at gyvelen
bare var kommuneblomst en kortere tid før strandtornen overtok? Og godt var det. Det ville i alle fall ha vaert uheldig om gyvelen i siste omgang var blitt kåret til kommunens blomst for alltid. Siden da opplever vi at den blir forsøkt utryddet på Einarsnes og andre steder i kommunen. Den utbrer seg som en farsott og er vel nå å betrakte som ugress. Den trives utmerket i kystområdene her sør, men skal visstnok vaere sjelden andre steder i landet.
Hørt om Eryngium maritimum?
Først i slutten av forrige århundre fikk jeg kjennskap til strandtornen, denne sjeldne og fredete planten som på latin heter Eryngium maritimum. Den skal visstnok også finnes på Jaeren og et par andre steder i Norge. Men hele 90 prosent er lokalisert til Lista. Etter at vi fikk vårt feriested på Huseby på sletten nedenfor Huseby kongsgård i midten av 1980-årene, har epistelforfatteren hatt regelmessige løpeturer langs strendene både i påskeferien og sommerferien. Tidligere var løypa for det meste strekningen fra Odden, forbi Storeskjaer til Einarsnes og tilbake. I de senere år har det stort sett blitt vestover på strekningen Haugestranda, Falkonsanden til Skibhaug helt vest mot havet på Hauge.
Kolonier med strandtorn
På høyden i vestre ende av Falkonsanden har man alltid kunnet observere noen få strandtorn, men når man løper noen hundre meter videre, vil man finne mange kolonier – eller populasjoner som det også heter på fagspråket - med strandtorn på moen før man kommer til Skibhaug med varden på toppen. I alle disse årene har det slått meg at antall strandtorn ikke har blitt faerre, snarere tvert imot. Kyststien som ble etablert for noen år siden med påler blåmalt i toppen, viser vei nettopp i dette området. Stien går helt fra Vest-lista til Loshavn, så turgåere kan ikke unngå å legge merke til kommuneblomsten.
Fikk frysninger på ryggen
I denne forbindelse skal siteres fra Pål Hermansens bok «Kystens vakre vekster» 1990:
I tillegg kunne de begge stolt vise fram hvert sitt eksemplar av – akkurat: strandtistel! Da fikk jeg frysninger på ryggen.
«Det var en av disse vanlige, forblåste sommerdagene på Lista. Jeg gikk langs en sandstrand på jakt etter et fotogent eksemplar av stedets spesialitet, den sjeldne strandtistelen. Det var ingen lett oppgave, siden de aller fleste stod i «rotete» omgivelser, omgitt av gras og strå. Samtidig måtte jeg vaere forsiktig, for å unngå å tråke dem ned. Mens jeg gikk slik og kikket rundt omkring, møtte jeg et par eldre damer som kom med hver sin store blomsterbukett. De hadde funnet blåklokker, tiriltunge og andre vanlige markblomster, men i tillegg kunne de begge stolt vise fram hvert sitt eksemplar av – akkurat: strandtistel! Da fikk jeg frysninger på ryggen. Hele stranda var nemlig tydelig skiltet som plantet fredningsområde, nettopp for å beskytte den beste lokaliteten for strandtistel i hele landet...det kanskje aller snodigste er navnet, for planten er slett ingen tistelart... For å unngå forvirring kalles planten nå gjerne strandtorn».