Må bite i det sure eplet?

Den tøffe økonomiske virkeligheten i Lyngdal kommune har for alvor sunket inn både hos administrasjonen og de folkevalgte. Bildet som ble presentert av kommunedirektør Kjell Olav Haeåk og økonomisjef Elin Rugland Falkum for gruppelederne i de politiske partiene torsdag ettermiddag bekreftet inntrykket tidligere er skapt: Lyngdal er økonomisk helt på felgen. Nå må det sterk lut til for å få skuta på rett kjøl. Bare i år har kommunen et merforbruk på 38,5 millioner kroner som følge av mindre overføring av rammetilskudd fra staten enn det man trodde før «ekteskapet» mellom Lyngdal og Audnedal ble inngått. Driftsnivået er høyere enn forutsatt. I 2019-regnskapet hadde helse- og velferdsseksjonen alene et underskudd på 20 millioner kroner. I tillegg kommer virkningene av koronapandemien.

Det er videre ventet nedgang i befolkningstallene i Lyngdal og Lister de neste årene - med mindre en storetablering på Lista kan bidra i positiv retning for hele regionen. Samtidig blir det stadig flere eldre. Ikke minst i gruppen over 80 år. Det gir utslag i rammeoverføringene fra staten. Og det skaper selvsagt også utfordringer med tanke på å gi denne gruppen nødvendig helsehjelp, pleie og omsorg - enten i hjemmet eller på institusjon.

Så vanskelig er situasjonen nå at kommunedirektøren ikke har sett at han har annet valg enn å dra fram det som saerlig for høyresiden anses som det uønskede «riset bak speilet»: Eiendomsskatt. Kommunedirektøren anbefaler at dette innføres på boliger og fritidshus fra 2021. - Den økonomiske situasjonen i Lyngdal har blitt så vanskelig på kort tid at vi ikke klarer å komme i mål uten den inntekten, uttalte han i torsdagens møte.

Forslaget faller garantert ikke i god jord hos ordfører Jan Kristensen og hans partifeller. De har lovet sine velgere at denne skatten ikke skal innføres. Spørsmålet er om man kan denne gangen kan unngå å følge etter nabokommunene Farsund og Flekkefjord, som har hatt denne inntektskilden i flere år. For nå må det krafttak til for få bukt med det økonomiske uføret. Og uansett hvilke andre tiltak det politiske flertallet eventuelt vil ty til, vil det skape reaksjoner i befolkningen. Det har allerede vaert opprørsstemning for å bevare skolene på Årnes og i Kvås. Nå reiser også elevene ved voksenopplaeringen på Byremo bust mot sentraliseringsforslag. Forslag om privatisering, revurdering av interkommunalt samarbeid og slanking av den administrative ledelsen vil neppe monne nok. Kanskje blir Kristensen & co. rett og slett tvunget til å bite i det sure eplet denne gangen?

Kanskje blir Kristensen & co. rett og slett tvunget til å bite i det sure eplet denne gangen?