«Mange sterke kvinner i Lister-regionen»
Lokalpolitiker og instituttleder Hanne Haaland skulle kjøpe båt i Farsund, men endte opp med å bosette seg her. Nå arbeider hun for å få øke Agders deltakelse i kampen om likestilling.
– Som student trodde jeg at jeg bodde i et likestilt land. Da jeg kom ut i arbeidslivet innså jeg at det ikke er tilfellet, sier Hanne Haaland.
HAALAND ER BOSATT i Farsund og har jobbet hele sitt voksne liv i akademia. Hun har en doktorgrad i utviklingsstudier ved NMBU, og jobber for tiden som instituttleder ved Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging ved UIA.
Jobben innebaerer en del pendling. Haaland bruker tiden i bilen til å sortere tankene og oppdatere seg på nyhetsbildet. Pendlingen til tross, Haaland trives godt i jobben.
– Min jobb er å skape engasjerte studenter som skal forandre verden. Å se studentene utvikle seg og anvende det de har laert får meg til å føle meg privilegert. Det er utrolig tilfredsstillende, sier hun.
JOBBHVERDAGEN er preget av høyt tempo, og det har ikke blitt mindre etter at koronaviruset kom til landet. I tillegg til å undervise og veilede studenter har hun ansvar for strategisk planlegging og personal.
– Jeg sitter som leder for mange akademikere. De er ofte egenrådige og vet best selv. Det er aldri en kjedelig dag på jobb, sier hun med glimt i øyet.
– Hvordan vil dine underordnede beskrive deg?
– Veldig direkte. Med et tydelig kroppsspråk, på godt og vondt. Og med et hjerte for det jeg driver med.
Mye av fokuset om dagen går til det hun omtaler som et «hjertebarnsprosjekt». Sammen med internasjonale kolleger redigerer Haaland en bok om privat bistandsarbeid og slike aktørers betydning for blant annet flyktningkrisen. Hennes feltarbeid på Lesbos danner grunnlag for deler av boken.
BERGENSEREN ER OGSÅ involvert i et annet prosjekt, som omhandler likestilling i akademia.
– Menn dominerer fremdeles i akademiske toppstillinger, til tross for at stadig flere kvinner tar høyere utdannelse og får jobber i akademia. Prosjektet ser på hvorfor dette skjer, forklarer Haaland.
Hun er ikke redd for å si ifra når hun opplever urettferdighet på dette området, men innrømmer at det var vanskeligere da hun var yngre. Haaland beskriver at hun ikke nødvendigvis blir støtt av alt, men at hun kan bli trøtt og lei når hun hører veldig tradisjonelle uttalelser om kjønn og likestilling.
Da hun bosatte seg i Farsund etter flere år i Bergen og Oslo, opplevde hun at likestillingsarbeidet ikke hadde kommet like langt der.
– Ikke bare slik det er satt i system i kommunen, men også med tanke på samfunnsdebatt og engasjement. Heldigvis finnes det mange sterke kvinner i Listerregionen som jobber som gründere, bedriftseiere og naeringslivsledere. Og noen få som er engasjert i den politikken som bidrar til å løfte likestillingens fane. Men jeg savner en større politisk vilje til handling, mener Haaland.
SELV ER HUN involvert i politikken gjennom å vaere styremedlem i Farsund Venstre. Hun mener initiativ som Kvinnespranget vil bidra til å få kvinner tydeligere på banen. Likevel understreker Haaland at det viktigste arbeidet gjøres gjennom å rette en større oppmerksomhet mot hvilken betydning kjønn har i det daglige. Dessuten hvordan likestillingen utøves.
Instituttlederen mener Norge har kommet et godt stykke på vei i likestillingsarbeidet, men at det mangler en del regionalt og lokalt. Hun ser med frykt på utviklingen i Ungarn, Polen, USA og Brasil.
– Kvinners rettigheter svekkes stadig i disse landene og det blir større politisk takhøyde for å stramme inn på diskusjoner omkring kjønnslikestilling- og mangfold, og lesbiske og homofiles rettigheter. Det er all grunn til å vaere nervøse og jobbe aktivt for en fortsatt likestilling, sier hun.
HAALAND VOKSTE OPP i Bergen med en eldre søster. Hun beskriver seg selv som et «nerdete» barn. Da hun ikke var på turn- eller fotballtrening satt hun med nesen i en bok. Da tenårene sto for tur opplevde hun et kraftig behov for å løsrive seg.
– Hvis du spør min mor var jeg relativt utfordrende som tenåring, avslører hun og ler.
Selv om tenårene var preget av uoverensstemmelser mor og datter imellom, er det morens verdier som har spilt en viktig rolle i å forme den Haaland er i dag.
– Jeg har en omsorgsfull og rettferdig mor. Hun har alltid vaert veldig aerlig. Noe jeg synes er viktig, sier hun.
For få ting provoserer instituttlederen mer enn urettferdighet. Det var nettopp dette som ble avgjørende da en ung Haaland skulle ta fatt på studiene. Lenge var hun sikker på at hun ønsket å utøve rettferdighetssansen sin gjennom et journalistisk virke. Hun kom inn på journalistikk i Volda, men bestemte seg i siste liten for heller å starte på utviklingsstudier.
FØRSTE ÅRET ga mersmak, spesielt med studieturen til Sør-afrika. Deretter fullførte hun bachelorgraden og tok fatt på både master- og doktorgrad. Deler av studietiden tilbrakte hun i Spania og Mosambik.
Det var da hun studerte i Bergen på 90-tallet at hun falt pladask for en «gøyal type» som jobbet i Dagbladet. Dette var tidligere Lister-redaktør Sveinung Jensen. Nå bor de i Farsund og har tre barn sammen. Grunnen til at paret endte opp med å flytte til Farsund var ganske tilfeldig.
– Mannen min har tilknytning til Farsund. En gang skulle vi se på en båt der. I stedet endte vi opp med å kjøpe et gammelt gårdsbruk og etter hvert bosette oss der, forklarer trebarnsmoren og ler.
Familien har i senere tid flyttet inn til Farsund sentrum. For kort tid siden fikk de et nytt familiemedlem i form av hunden Bruno. En Kleiner münsterländer oppkalt etter fotballspilleren Bruno Fernandes i Manchester United.
– Hva gjør du når du skal slappe av?
– Da går jeg tur med hunden, er med familien min, ruller ut yoga-matten eller ser noe hjernedødt på Netflix. Jeg har mellomfag i spansk, så for tiden jeg ser på en spansk serie med spanske undertekster, sier bergenseren.
Gjennom Tv-skjermen drømmer den reisevante trebarnsmoren seg bort til sydligere strøk. Hun har opplevd det siste koronapregede året som en prøvelse og gleder seg til den dagen hvor «det blir vanlig å gi en klem».
– Hva er det viktigste du har laert i livet?
– At hardt arbeid lønner seg.
Likevel understreker yoga-entusiasten at ikke alt handler om å oppnå «den og den posisjonen og den og den jobben».
– Det viktigste er å vaere et godt medmenneske. Det er det jeg vil bli husket for, avslutter hun.
Jeg savner en større politisk vilje til handling.
Hanne Haaland