«Hvis alle løp må avlyses, må vi finne på noe sprell!»

Joar Thele håper det kan bli en litt normal skisesong. Dersom mesteparten av sesongen blir avlyst kan det bli en ny jakt på utholdenhetsrekorden.

Jeg frykter at vinteren 2020–2021 kan bli en annerledes sesong. Etter planen skulle vi egentlig gått to langløp i Italia før jul, men begge rennene er blitt avlyst. Vi har fått en plan B som er en slags terminliste, som sier at det kan bli en del løp i Mellom-europa i januar og februar, før Ski Classic-karusellen flytter til Norden i mars og april. Hovedmålet må vaere Vasaloppet. Vi har fått beskjed om at dersom situasjonen rundt koronapandemien ikke endrer seg i vesentlig grad, eller blir verre, kan enkelte løp bli avlyst, sier 27-åringen til Lister.

– Med andre ord går du og de andre langløperne en usikker sesong i møte?

– Ja, det kan du si. Hvis alle løp må avlyses på grunn av pandemien, må vi finne på noe sprell, sier Thele, og sikter på vårens elleville rekordjakt på sammenhengende skigåing i slutten av mars og begynnelsen av april i år.

i Flekkefjord ville trodd at han deltidsstudenten skulle bli en av de beste langløpsløperne i verden. I 2004, samme år som bysbarnet Eirik Verås Larsen tok sitt første Ol-gull i K1 1000 meter i Athen, ble Thele dratt med på trening ved FKKS klubbhus av to kamerater.

– Jeg husker at jeg satt på bedehuset og så Eiriks løp på storskjerm i 2004. Det var et kjempestort øyeblikk. Jeg begynte å padle før han vant det Ol-gullet. Kajakklubben hadde et kjempe godt miljø, mye takket vaere Olaf Søyland som var trener i klubben. Jeg kom inn under hans vinger.

– Kom du fra et idrettsfamilie?

– Nei, det gjorde jeg ikke. Jeg begynte å padle fordi to kamerater av meg padlet. Eirik hadde satt standarden, for alle i Flekkefjord skulle padle. Treningsmiljøet og treningskulturen i klubben var bra, fordi Olaf sa det var gøy å ta i. Jeg trivdes med å presse kroppen, derfor ble padling min idrett, sier Thele.

i norske og internasjonale kajakkmesterskap på bane er 200 meter, 500 menter og 1000 meter. I tillegg kommer langdistansene som ikke arrangeres i OL. Thele klarte ikke å få opp toppfarten på sprintdistansene. På langdistansene derimot utviklet han utholdenhetsegenskaper som har stor betydning på martondistansene.

Med flere norske og nordiske titler i ungdoms og juniorklassene på de lengre

Jeg frykter at vinteren 2020–2021 kan bli en annerledes sesong

distansene, oppnådde han sitt første sportslige høydepunkt sommeren 2012: Sammen med Karl Anders Slettsjø da da først ble europamestre i K2 maratonpadling over 23 kilometer. Noen måneder senere ble duoen verdensmester for juniorer i maratonpadling.

– Høsten 2012 flyttet jeg til Oslo for å studere, samtidig med at jeg ville gå i Eirik Verås Larsens fotspor. Utfordringen i Oslo er at fjorden og vannene fyser til på vinteren. I barndommen hadde jeg ikke gått mye på ski, men det hendte at Olaf Søyland tok oss med på skitur som alternativ trening til padling. Han mente det var viktig å drive med allsidig trening. Padlerne på landslaget gikk mye på ski som treningsform. Vi hadde ei landslagssamling på Sjusjøen vinteren 2013, og da bestemte jeg meg for å sette meg som mål å gå Holmenkollmarsjen. Dette var bare noen uker før VM på ski, og mange av løperne som skulle dit skulle gå rennet. Jeg tok en råsjanse, og ble liggende i tetgruppen til det var bare noen kilometer igjen. Jeg kom i mål bare to-tre minutter bak Eldar Rønning og Hans Christer Holund som jeg mener vant løpet. Da fikk mange opp øynene for meg som løper, sier Thele.

kom han i kontakt med brødrene Anders og Jørgen Aukland som gjennom sitt private team var et av de første større lagene innen langløp. Som et ledd i treningen deres drev de også en del med padling under ledelse av Ol-mester Eirik Verås Larsen.

– Jeg ble kontaktet av Aukland om jeg ville gå Vasaloppet og Birkebeineren. Jeg hadde aldri før gått ni mil på ski, men kom inn på 50. plass i mitt første forsøk. Jørgen Aukland vant. I Birkebeineren ble jeg nummer 28. Jeg ble inspirert av måten de trente på og hvordan de gjorde ting. Du kan si at langløpslagene fungerer som sykkellagene, der du har flere løpere som jobber rundt en kaptein eller løper som skal forsøke å vinne løpet, sier Thele.

Etter at han meldte seg inn i Lyn Ski, som hadde løpere som Simon Hegstad Krüger, Hans Christer Holund og Eirik Myhr Nossum som trener, måtte han i 2015 ta en avgjørelse om hvilken idrett han skulle velge. Valget falt på ski.

– Jeg var veldig fascinert av langløpene på ski, og ville se hvor god jeg kunne bli. Jeg hadde lyst på nye utfordringer, sier han.

gjennombruddet i 2018 da han vant Holmenkollmarsjen. Seieren ga ham selvtillit foran Vasaloppet. Der sjokkerte han konkurrentene etter bare noen få kilometer.

– Det var et forferdelig snøvaer, men jeg hadde lyst til å finne på noe sprell. I den første tunge motbakken et par kilometer etter starten stakk jeg og en tsjekkisk løper fra feltet. Vi holdt følge fire-fem mil, og på det meste hadde vi en ledelse på fem-seks minutter før jeg fikk en luke på ham. På det meste hadde vi en luke på fem-seks minutter. Dessverre ble jeg tatt igjen av feltet 19 kilometer fra mål, men det ble mye Tv-tid, sier han lurt.

i flere europeiske land før viruset ble registrert første gang her til lands i slutten av februar, fikk stor innvirkning på hele idretten.

Riktignok fikk Thele og verdens beste gått de ni milene mellom Sälen og Mora, men etter at store deler av samfunnet ble stengt ned startet et nytt vilt prosjekt; å gå lengst mulig på ski uten søvn.

– Det startet med at Edgar Haugen som sponsoren for laget jeg går for, utfordret oss med Ragde coronahchallenge hvor en skulle loggføre flest mulig kilometer på ski i løpet av 12 dager. Jeg er kamerat med Hans Christer Holund, og vi avtalte å gå en langtur på 150 kilometer i Marka. Jeg endte på 164 kilometer, men han lurte meg ved at han tok på seg et hodelykt og klokket inn over 200 kilometer, forteller han.

– Både jeg og Anders Aukland følte oss snytt, og bestemte oss for å svare, da med 321 kilometer på 19 timer. Aukland-brødrene hadde hørt at verdensrekorden var på 516 kilometer, samtidig med at vi hørte rykter om at det var mange som ville forsøke seg på rekorden. I all hemmelighet startet vi på skareføre på et vann, og gikk da 519 kilometer på 32 timer. Ekspertene mener det er mulig å gå mellom 800 og 1.000 kilometer sammenhengende på ski dersom forholdene er lagt til rette. Skulle vi få en ny sesong som den vi har bak oss, skal vi ikke se bort fra at det blir nye rekordjakt, avslutter flekkefjaeringen.