Krafttak for havet
Ingen liker plastsøppel som flyter i fjaera. Den fantastiske innsatsen fra innbyggerne i mange kystsamfunn er et viktig bidrag til å rydde opp. Men marint avfall ser ingen landegrenser. Vi må gå bakover i kjeden med tiltak som hindrer at avfallet havner i havet.
Norge er en havnasjon med store havområder, rike fiskeressurser og en av verdens lengste og vakreste kystlinjer. Men plastavfall og mikroplast, både vårt eget og det som er transportert hit med havstrømmene, truer disse verdiene. Utfordringen må løses gjennom tiltak både hjemme og internasjonalt.
I Norge kommer det meste av plastavfallet langs kysten fra fiskeri og oppdrett. I tett befolkede områder dominerer forbruksavfall, som engangsplast. Men mye av plastavfallet er bittesmå deler som vi ikke vet hvor kommer fra.
Norge er et av få land i verden der yrkesfiskere har plikt til å melde fra om fiskeredskap som de har mistet.
Vi er sannsynligvis det landet som i flest år har drevet med opprensking av tapt fiskeredskap. Fiskeridirektoratet startet dette arbeidet på 1980-tallet, og har siden den gang vaert på tokt hvert år. Til sammen har de blant annet fjernet cirka 600 kilometer med garn.
Regjeringen har i år styrket bevilgningene til Fiskeridirektoratets opprydningstokt av tapte fiskeredskaper og Kystverkets opprydding av gamle blåskjellanlegg. Vi bruker 70 millioner på støtte til blant annet frivillige opprydningsaksjoner og ordningen Fishing for Litter, der fiskebåter kan levere avfall de har fått opp gratis. Fiskerne er også med på å finansiere opprydding og forskning for å utvikle fiskeredskaper som vil gi mindre forsøpling.
Men vi må gjøre mer. Sjømatnaeringene må ta enda større ansvar. De vil selv bli en av de største taperne om vi ikke tar forsøplingen på alvor.
Vi må også forvalte de levende ressursene ansvarlig og baerekraftig. Nylig skjerpet vi reglene slik at teiner skal røktes minst én gang i uka. Vi har innført krav til råtnetråd i teiner og strengere krav for å redusere spøkelsesfiske. Råtnetråd vil si at tråden råtner etter en viss tid slik at teinen åpner seg.
Vi skal innføre en ordning for fiskeri og oppdrettsutstyr, der produsentene må
Vi arbeider med en løsning for gratis levering av søppel fra havet i havnene
ta ansvar også når utstyret har blitt avfall. Vi arbeider med en løsning for gratis levering av søppel fra havet i havnene.
Fritidsfiske er også en viktig kilde til forsøpling og spøkelsesfiske. Fiskeridirektoratet har utviklet en fritidsfiskeapp der man kan melde inn mistet fiskeredskap.
Fiskeridirektoratets kontrollvirksomhet er viktig for å forebygge ulovlig fiske, og de har så langt i år utført 966 redskapskontroller i fritidsfisket, mesteparten av disse er knyttet til hummerfiske. 407 av kontrollene har ført til anmeldelse og beslag, og i 249 saker er det gitt advarsel om mindre alvorlige forhold.
Statens naturoppsyn passer på i sårbare naturområder. Men myndighetene kan ikke vaere til stede overalt, alltid. Derfor er det fint at folk er så engasjerte mot plast i havet. NRK har bidratt vesentlig til å øke kunnskapen og engasjementet gjennom sin tidligere plastkampanje og nå Tv-aksjonen.
WWFS Tv-aksjon fokuserer på fire land i Sørøst-asia. I mange områder mangler gode systemer for innsamling og håndtering av avfall.
Regjeringen ga 50 millioner til Tv-aksjonen, og Norge har et bistandsprogram på 1.6 milliarder for å bistå utviklingsland og små øystater.
Vi har sammen med FNS sjøfartsorganisasjon fått i gang Glo-litter Partnerships, en stor prosjektsatsing mot plastforsøpling fra skip. Vi er med i Global Ghost Gear Initiative og bidrar også der med penger til å bekjempe tap av fiskeutstyr. Norge sto bak en global nullvisjon for tilførsler av plast i havet som alle verdens land i FNS miljøforsamling sluttet seg til i 2017. Norge går i front for en global avtale mot marin forsøpling og mikroplast.
Men vi har ingen tid å miste, og vi jobber derfor parallelt med flere styrkede tiltak, både nasjonalt og internasjonalt.
Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn