Tidenes største hogst i lokalt verneområde
Fylkesmannen har besluttet å hogge store deler skog ved Nesheim for å ivareta et rikt mangfold, samt redde utrydningstruede arter.
– Vi har hørt på grunneierne av skogen, kommunens friluftslivsforvaltning og fugle-, insekt-, og turfolk. Og så har vi prøvd å sy sammen et forslag som kan passe for alle, forteller prosjektleder Bjørn Vikøyr entusiastisk.
Ønsker et rikt mangfold
Fylkesmannen har fått utarbeidet en plan om å hogge store arealer med sitkagran og bergfuru mellom Sandmarka på Kviljo og Nesheimåna.
På tirsdag starter hogsten, som vil vare i omtrent to uker. Det er fire grunneiere involvert. Blant dem Lista Travselskap.
Ifølge prosjektlederen er dette den største hogsten i et naturvernområde som er blitt gjennomført i Lister-området. Hensikten er å få tilbake et åpent naturlandskap med et mangfold av biotoper og økologisk variasjon. Plankonsulent og naturforvalter Espen Åsan har vaert med i prosessen.
Blant artene som aktivt hensynstas er strandmurerbie og strandtorn. Sitkagranen som nå befinner seg i planteskogen skaper store områder med skygger og svaert mange frø. Noe som på sikt kan skape utfordringer for allerede eksisterende plante- og dyreliv, forteller Vikøyr.
Vikøyr understreker at ikke all skog vil bli fjernet. Det vil opprettes noen «lune områder» med et håp om at rogn, bjørk og selje vil komme opp naturlig og bidra til biologisk mangfold. Av hensyn til turgåere vil også skogen langs stien sør for travbanens adkomstvei bevares.
– Det kan jo vaere fantastisk
Fordelen for folk er at vi forlenger den åpne stranda innover, og dermed får de tilbake mer av det gode, gamle og saerpregede Lista-landskapet.
Bjørn Vikøyr
godt å gå inn i en lun skog. Det har vi tatt på alvor. Vi skal egentlig transformere planteskogen om til en robust naturskog. Med løvtre og kanskje litt norsk furu, som vil gi ly i alle vindretninger. Traerne skal ligge og tørke. Så vil de bli fjernet innen mars og dermed ikke vaere til sjenanse for friluftslivet, sier han.
Tilbake til 50-tallet
– Fordelen for folk er at vi forlenger den åpne stranda innover, og dermed får de tilbake mer av det gode, gamle og saerpregede åpne Lista-landskapet. Slik det så ut fram til 50-tallet. Det er en verdi for folk, sier Vikøyr.
Prosjektlederen mener det åpne og lyse våtmark-landskapet vil vaere en oase for trekkfugl og føre til at de kan hekke i de strandnaere områdene uten frykt for at rovfugler følger med i traerne like ved.
For å forhindre gjengroing vil det bli luket omtrent hvert tredje år framover. Sommerbeiting vil også vaere en aktuell metode i deler av området. Til våren ønsker Vikøyr å plante ut strandtornplanter i området. Et tiltak for å styrke bestanden av den truede blomsterarten.
Kortreist energi
Ansvarlig for hogsten er entreprenør Ole Morten Ertzeid Opsahl i Opsahl Skogservice. Han har tilleggsutdannelse i skogsøkologi og forteller at han ønsker å bruke hogstmaskinen på en utradisjonell måte av hensyn til den «spesielle naturen» i området. I våtmarksområdet vil han benytte seg av en spesialbygd maskin som er mer skånsom.
– Her i planteskogen er det ikke så mye naering. Rett under mosen er det sand. Derfor ønsker vi ikke å legge igjen så mye organisk materiale, da det er lite her fra før av. Tanken er at vi kapper ned traerne med hogstmaskinen og bruker en annen maskin til å kjøre det ut. Vi vil ikke legge noen kvister igjen, derfor blir det en del manuell innsats hvor vi må rydde for hånd, forklarer han.
På tirsdag kjøres maskinene ut til området. Opsahl planlegger å bruke to uker på selve hogsten. Opprydningsarbeidet forespeiler han å vaere ferdig med i mars. Traerne vil bli fliset opp og malt opp til bioenergi av Stanley Nilsen. Dette skal benyttes til oppvarming av kommunale anlegg i Farsund.