Lister

Anti­bio­tika­re­sis­tens - vår tids størs­te trus­sel

-

Det fin­nes en pan­de­mi som er skum­le­re enn korona. Hvis vi ikke gjør mer for å stan­se ut­vik­lin­gen av anti­bio­ti­ka-re­sis­tens, vil fle­re liv kun­ne gå tapt enn av kreft og korona til sam­men.

Ko­rona­vi­ru­set har va­ert en øye­åp­ner for man­ge. Tenk at et så li­te virus kan ram­me et sam­funn, en ver­den, så dra­ma­tisk og så len­ge. «Det kan da ikke bli ver­re enn det­te», er vårt lønn­li­ge håp, men jo, det kan det. Det er ikke me­nin­gen å skrem­me deg, men anti­bio­ti­ka-re­sis­tens er ko­rona­vi­ru­sets far­li­ge­re store­bror. Anti­bio­ti­ka-re­sis­tens er også en pan­de­mi, men den sni­ker seg inn­på oss som en godt ka­mu­flert fien­de. På ver­dens­ba­sis kan 10 mil­lio­ner men­nes­ker dø om 30 år hvis vi ikke kla­rer å brem­se ut­vik­lin­gen. Hel­dig­vis er det ikke for sent å prø­ve.

Det er snart 100 år si­den vid­un­der­me­di­si­nen anti­bio­ti­ka ble opp­da­get. Den skots­ke mikro­bio­lo­gen Alex­an­der Fle­ming fors­ket på de far­li­ge bak­te­ri­e­ne sta­fylo­kok­ker da han plut­se­lig fikk mugg­sopp oppi en av for­søks­skå­le­ne. Til sin sto­re over­ras­kel­se så han at bak­te­ri­e­ne slut­tet å vokse, mens mugg­sop­pen ble stør­re og drep­te bak­te­ri­e­ne.

Et­ter Fle­mings opp­da­gel­se ble det ut­vik­let man­ge ty­per anti­bio­ti­ka av fors­ke­re rundt om­kring i ver­den. Stor­hets­ti­den for anti­bio­tika­ut­vik­ling var på 1940-tal­let. I 1945 fikk Fle­ming og to kol­le­ga­er no­bel­pri­sen for opp­da­gel­sen av pe­ni­cil­li­net og den hel­bre­den­de ef­fek­ten den had­de på uli­ke in­fek­sjons­syk­dom­mer. Uten anti­bio­ti­ka had­de enda fle­re mis­tet li­vet un­der and­re ver­dens­krig.

I dag står vi i fare for å mis­te det mest dy­re­ba­re vå­pe­net vi har. Anti­bio­ti­ka har de sis­te ti­åre­ne blitt brukt i for stor grad, og ofte unød­ven­dig. Det har ført til at bak­te­ri­e­ne har be­gynt å ut­vik­le sitt eget for­svar. Vi kal­ler det anti­bio­ti­ka-re­sis­tens. Bak­te­ri­e­ne blir mot­stands­dyk­ti­ge mot anti­bio­ti­ka, og vid­un­der­me­di­si­nen slut­ter å vir­ke.

For hund­re år si­den døde nes­ten alle som fikk kreft. I dag over­le­ver tre av fire, men for man­ge av dis­se er anti­bio­ti­ka

❞ I dag står vi i fare for å mis­te det mest dy­re­ba­re vå­pe­net vi har.

en helt av­gjø­ren­de del av be­hand­lin­gen. Un­der mo­der­ne kreft­be­hand­ling blir im­mun­for­sva­ret ofte så svek­ket at pa­si­en­te­ne får en rek­ke in­fek­sjo­ner. Det­te tar anti­bio­ti­ka hel­dig­vis knek­ken på i dag. Mis­ter vi det­te vå­pe­net, vil kreft­pa­si­en­ter i fram­ti­den kun­ne dø av en hals­be­ten­nel­se. Fris­ke folk kan også dø hvis en flis i fin­ge­ren fø­rer til en in­fek­sjon, el­ler en en­kel for­kjø­lel­se blir til lunge­be­ten­nel­se.

Det er ikke for sent å stan­se ut­vik­lin­gen av mot­stands­dyk­ti­ge bak­te­ri­er. Men da må kam­pen mot dem in­ten­si­ve­res nå. Det har skjedd for li­te på forsk­nings­fron­ten si­den anti­bio­ti­ka­ens gull­al­der på 50-tal­let. Vi tren­ge nye anti­bio­ti­ka-pro­duk­ter, og vi må ut­vik­le helt nye medi­si­ner som er­stat­ning. I mel­lom­ti­den må vi sør­ge for at den anti­bio­ti­ka­en som i dag fort­satt er ef­fek­tiv, ikke slut­ter å vir­ke. Der kan vi alle bi­dra. Vi har blitt ver­dens­mes­te­re i å vas­ke hen­de­ne det sis­te halve året. Det må vi bare fort­set­te med. Hind­rer vi smit­te, tren­ger vi hel­ler ikke be­hand­ling. Vi må sto­le på le­gens vur­de­ring. Vi må bru­ke anti­bio­ti­ka kun når det er rik­tig og nød­ven­dig. Hvert år får na­er­me­re 35.000 nord­menn kreft. Som Kreft­for­enin­gen er det vår etis­ke plikt å gi den­ne de­bat­ten et an­sikt. Mis­ter vi anti­bio­ti­ka­en, kan det set­te mo­der­ne kreft­be­hand­ling fle­re ti­år til­ba­ke. Vi kan ikke sit­te stil­le å la det­te skje foran øyne­ne våre. Kri­sen er nå, ikke om hund­re år.

Geir O. We­hus, dis­trikts­sjef i Kreft­for­enin­gen

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway