Antibiotikaresistens - vår tids største trussel

Det finnes en pandemi som er skumlere enn korona. Hvis vi ikke gjør mer for å stanse utviklingen av antibiotika-resistens, vil flere liv kunne gå tapt enn av kreft og korona til sammen.

Koronaviruset har vaert en øyeåpner for mange. Tenk at et så lite virus kan ramme et samfunn, en verden, så dramatisk og så lenge. «Det kan da ikke bli verre enn dette», er vårt lønnlige håp, men jo, det kan det. Det er ikke meningen å skremme deg, men antibiotika-resistens er koronavirusets farligere storebror. Antibiotika-resistens er også en pandemi, men den sniker seg innpå oss som en godt kamuflert fiende. På verdensbasis kan 10 millioner mennesker dø om 30 år hvis vi ikke klarer å bremse utviklingen. Heldigvis er det ikke for sent å prøve.

Det er snart 100 år siden vidundermedisinen antibiotika ble oppdaget. Den skotske mikrobiologen Alexander Fleming forsket på de farlige bakteriene stafylokokker da han plutselig fikk muggsopp oppi en av forsøksskålene. Til sin store overraskelse så han at bakteriene sluttet å vokse, mens muggsoppen ble større og drepte bakteriene.

Etter Flemings oppdagelse ble det utviklet mange typer antibiotika av forskere rundt omkring i verden. Storhetstiden for antibiotikautvikling var på 1940-tallet. I 1945 fikk Fleming og to kollegaer nobelprisen for oppdagelsen av penicillinet og den helbredende effekten den hadde på ulike infeksjonssykdommer. Uten antibiotika hadde enda flere mistet livet under andre verdenskrig.

I dag står vi i fare for å miste det mest dyrebare våpenet vi har. Antibiotika har de siste tiårene blitt brukt i for stor grad, og ofte unødvendig. Det har ført til at bakteriene har begynt å utvikle sitt eget forsvar. Vi kaller det antibiotika-resistens. Bakteriene blir motstandsdyktige mot antibiotika, og vidundermedisinen slutter å virke.

For hundre år siden døde nesten alle som fikk kreft. I dag overlever tre av fire, men for mange av disse er antibiotika

❞ I dag står vi i fare for å miste det mest dyrebare våpenet vi har.

en helt avgjørende del av behandlingen. Under moderne kreftbehandling blir immunforsvaret ofte så svekket at pasientene får en rekke infeksjoner. Dette tar antibiotika heldigvis knekken på i dag. Mister vi dette våpenet, vil kreftpasienter i framtiden kunne dø av en halsbetennelse. Friske folk kan også dø hvis en flis i fingeren fører til en infeksjon, eller en enkel forkjølelse blir til lungebetennelse.

Det er ikke for sent å stanse utviklingen av motstandsdyktige bakterier. Men da må kampen mot dem intensiveres nå. Det har skjedd for lite på forskningsfronten siden antibiotikaens gullalder på 50-tallet. Vi trenge nye antibiotika-produkter, og vi må utvikle helt nye medisiner som erstatning. I mellomtiden må vi sørge for at den antibiotikaen som i dag fortsatt er effektiv, ikke slutter å virke. Der kan vi alle bidra. Vi har blitt verdensmestere i å vaske hendene det siste halve året. Det må vi bare fortsette med. Hindrer vi smitte, trenger vi heller ikke behandling. Vi må stole på legens vurdering. Vi må bruke antibiotika kun når det er riktig og nødvendig. Hvert år får naermere 35.000 nordmenn kreft. Som Kreftforeningen er det vår etiske plikt å gi denne debatten et ansikt. Mister vi antibiotikaen, kan det sette moderne kreftbehandling flere tiår tilbake. Vi kan ikke sitte stille å la dette skje foran øynene våre. Krisen er nå, ikke om hundre år.

Geir O. Wehus, distriktssjef i Kreftforeningen