Lister

Hvor blir det av strøm­men vår?

-

Ve­mork kraft­verk i Rju­kan var ver­dens størs­te da det ble satt i drift i 1911 med en ef­fekt på 108 MW. Det var kraft som treng­tes for å frem­stil­le kunst­gjød­sel et­ter den så­kal­te lys­bue­pro­ses­sen. Det­te reg­nes i dag som Nor­ges in­du­stri­vug­ge. Si­den den gang har Nor­ge hatt enor­me mu­lig­he­ter som and­re land bare kan drøm­me om. Vi har skapt ar­beids­plas­ser over hele lan­det som er ba­sert på ren for­ny­bar og sta­bil ener­gi. Ikke minst her i dis­trik­tet. Våre hjørne­stens­be­drif­ter er leve­dyk­ti­ge nett­opp på grunn av den nors­ke vann­kraft­in­du­stri­en. Man­ge av våre små og mel­lom­sto­re be­drif­ter (SMB) har igjen sitt grunn­lag i hjørne­stens­be­drif­te­ne.

Et sa­er­trekk ved den nors­ke vann­kraf­ten er mu­lig­he­ten til å lag­re ener­gi. Nor­ge har halv­par­ten av Euro­pas ma­ga­sin­ka­pa­si­tet, og over 75 pro­sent av den nors­ke pro­duk­sjons­ka­pa­si­te­ten er re­gu­ler­bar. Ma­ga­sin­kraft­ver­ke­ne har høy flek­si­bi­li­tet og pro­duk­sjo­nen kan jus­te­res opp og ned raskt et­ter be­hov, og til lave kost­na­der.

I Euro­pa pro­du­se­res strøm­men ho­ved­sak­lig i ter­mis­ke kraft­verk (kull, gass og kjerne­fy­sis­ke) og det kan der­imot va­ere tid­kre­ven­de og kost­bart å re­gu­le­re pro­duk­sjo­nen opp og ned. Det er det­te som gjør at EU øns­ker Nor­ge som Nor­dens bat­te­ri.

Det som ikke nev­nes er at i over­fø­rin­gen er det i hen­hold til Stat­nett et tap på 4 pro­sent. Over tid vil det va­ere Nor­ge som står for den­ne kost­na­den da vi skal eks­por­te­re mer enn vi im­por­te­rer. I lang tid har ikke det­te ta­pet blitt tatt med i al­go­rit­men som be­reg­ner fly­ten i over­fø­rings­kab­le­ne. Iføl­ge kon­sern­di­rek­tør Ben­te Ha­gem i Stat­nett er ta­pet på ek­sis­te­ren­de for­bin­del­ser og i sen­tral­net­tet knyt­tet til ut­veks­lin­gen i stør­rel­ses­or­den 30 mil­lio­ner kro­ner år­lig (pr 2018). Med en tre­dob­ling av ut­veks­lings­ka­pa­si­te­ten vil det­te be­lø­pet bli be­ty­de­lig høy­ere, un­der­stre­ker kon­sern­di­rek­tø­ren. Det er bru­ker­ne av sen­tral­net­tet, alt­så in­du­stri­en, kraft­pro­du­sen­te­ne, deg og meg, som må ta reg­nin­gen for den ulønn­som­me kraft­over­fø­rin­gen.

Vind­tur­bi­ner set­tes opp over en lav sko i lys av «det grøn­ne skif­tet». Det­te uten at vann­kraft­ver­ke­nes po­ten­sia­ler er ut­nyt­tet. Den fak­tis­ke gjen­nom­snitt­li­ge pro­duk­sjon fra vind­kraft i Nor­ge ut­gjør bare 1/3 av vind­kraf­tens ge­ne­ra­tory­tel­se. Energien fra den nors­ke vind­kraf­ten må ba­lan­se­res med vår re­gu­ler­ba­re vann­kraft for å hol­de sta­bi­le le­ve­ran­ser i for­hold til be­stil­lin­ger.

Med tan­ke på at det to­ta­le nors­ke kraft­mar­ke­det er på ca. 150 TWH mot Eu-unio­nens som er på ca. 3.500 TWH så kan man lett for­stå at den nors­ke kraft­pro­duk­sjo­nen er i ferd med å bli opp­slukt.

Euro­pa står kla­re til å over­ta kraft­in­ten­siv in­du­stri, med kon­troll over vår vann­kraft blir pri­se­ne ut­lig­net og vi mis­ter mu­lig­he­ten til å kon­kur­re­re i mar­ke­det. Det vil bli slut­ten på hjørne­stens­be­drif­te­ne ikke bare lo­kalt, men i hele Nor­ge, med de ring­virk­nin­ger det vil ha. Det vil ikke va­ere noe hen­sikt å kjø­pe va­rer fra Nor­ge når de har sam­me kraft pris og la­ve­re løn­nin­ger i EU.

I til­legg øns­ker re­gje­rin­gen Sol­berg at vi skal elek­tri­fi­se­re alle platt­for­mer på sok­ke­len med strøm fra land (med 4 pro­sent trans­port­tap). Fint for olje­sel­ska­pe­ne som da får mer å sel­ge til Euro­pa, på be­kost­ning av vår kraft­in­ten­si­ve in­du­stri. Det­te er bare sym­bol­po­li­tikk.

Så sva­ret på det inn­le­den­de spørs­mål er nok sam­men­satt, men at Nor­ge sli­ter med in­kom­pe­ten­te po­li­ti­ke­re som blir over­kjørt av Eu-ma­ski­ne­ri­et i tro­en på den grøn­ne frem­tid er vel na­er­lig­gen­de å tro. En ting er helt sik­kert, an­sva­ret for norsk in­du­stri sin frem­tid lig­ger hos re­gje­rin­gen og de fei­ler full­sten­dig.

Re­gje­rin­gens in­kom­pe­tan­se har kan­skje en sam­men­heng med at sva­ert få av de har noen gang va­ert i ar­beids­li­vet. Det er nok mye der­for at vi nå ser at det ny­star­te­de In­du­stri og Na­e­rings­par­ti­et (Inp)stor­mer frem. Sunn for­nuft, byg­get opp av folket og for folket. INP har et bred­de-parti­pro­gram som tar sik­te på å byt­te ut den nå­va­eren­de re­gje­ring. Krav om 5 års yr­kes­er­fa­ring for sen­tra­le rol­ler i par­ti­et sik­rer at vi har kom­pe­tan­sen som trengs. INP er et av få par­ti­er i dag som sier kon­kret nei til EU.

Bli med å støtt opp om vår kraft­in­ten­si­ve in­du­stri, meld deg inn som med­lem i In­du­stri og na­e­rings­par­ti­et. Se In­par­ti­et. no for mer in­for­ma­sjon.

Jan Svend­sen og Gunnar Ka­sin In­du­stri og Na­e­rings­par­ti­et (INP)

 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway