Hvor blir det av strømmen vår?

Vemork kraftverk i Rjukan var verdens største da det ble satt i drift i 1911 med en effekt på 108 MW. Det var kraft som trengtes for å fremstille kunstgjødsel etter den såkalte lysbueprosessen. Dette regnes i dag som Norges industrivugge. Siden den gang har Norge hatt enorme muligheter som andre land bare kan drømme om. Vi har skapt arbeidsplasser over hele landet som er basert på ren fornybar og stabil energi. Ikke minst her i distriktet. Våre hjørnestensbedrifter er levedyktige nettopp på grunn av den norske vannkraftindustrien. Mange av våre små og mellomstore bedrifter (SMB) har igjen sitt grunnlag i hjørnestensbedriftene.

Et saertrekk ved den norske vannkraften er muligheten til å lagre energi. Norge har halvparten av Europas magasinkapasitet, og over 75 prosent av den norske produksjonskapasiteten er regulerbar. Magasinkraftverkene har høy fleksibilitet og produksjonen kan justeres opp og ned raskt etter behov, og til lave kostnader.

I Europa produseres strømmen hovedsaklig i termiske kraftverk (kull, gass og kjernefysiske) og det kan derimot vaere tidkrevende og kostbart å regulere produksjonen opp og ned. Det er dette som gjør at EU ønsker Norge som Nordens batteri.

Det som ikke nevnes er at i overføringen er det i henhold til Statnett et tap på 4 prosent. Over tid vil det vaere Norge som står for denne kostnaden da vi skal eksportere mer enn vi importerer. I lang tid har ikke dette tapet blitt tatt med i algoritmen som beregner flyten i overføringskablene. Ifølge konserndirektør Bente Hagem i Statnett er tapet på eksisterende forbindelser og i sentralnettet knyttet til utvekslingen i størrelsesorden 30 millioner kroner årlig (pr 2018). Med en tredobling av utvekslingskapasiteten vil dette beløpet bli betydelig høyere, understreker konserndirektøren. Det er brukerne av sentralnettet, altså industrien, kraftprodusentene, deg og meg, som må ta regningen for den ulønnsomme kraftoverføringen.

Vindturbiner settes opp over en lav sko i lys av «det grønne skiftet». Dette uten at vannkraftverkenes potensialer er utnyttet. Den faktiske gjennomsnittlige produksjon fra vindkraft i Norge utgjør bare 1/3 av vindkraftens generatorytelse. Energien fra den norske vindkraften må balanseres med vår regulerbare vannkraft for å holde stabile leveranser i forhold til bestillinger.

Med tanke på at det totale norske kraftmarkedet er på ca. 150 TWH mot Eu-unionens som er på ca. 3.500 TWH så kan man lett forstå at den norske kraftproduksjonen er i ferd med å bli oppslukt.

Europa står klare til å overta kraftintensiv industri, med kontroll over vår vannkraft blir prisene utlignet og vi mister muligheten til å konkurrere i markedet. Det vil bli slutten på hjørnestensbedriftene ikke bare lokalt, men i hele Norge, med de ringvirkninger det vil ha. Det vil ikke vaere noe hensikt å kjøpe varer fra Norge når de har samme kraft pris og lavere lønninger i EU.

I tillegg ønsker regjeringen Solberg at vi skal elektrifisere alle plattformer på sokkelen med strøm fra land (med 4 prosent transporttap). Fint for oljeselskapene som da får mer å selge til Europa, på bekostning av vår kraftintensive industri. Dette er bare symbolpolitikk.

Så svaret på det innledende spørsmål er nok sammensatt, men at Norge sliter med inkompetente politikere som blir overkjørt av Eu-maskineriet i troen på den grønne fremtid er vel naerliggende å tro. En ting er helt sikkert, ansvaret for norsk industri sin fremtid ligger hos regjeringen og de feiler fullstendig.

Regjeringens inkompetanse har kanskje en sammenheng med at svaert få av de har noen gang vaert i arbeidslivet. Det er nok mye derfor at vi nå ser at det nystartede Industri og Naeringspartiet (Inp)stormer frem. Sunn fornuft, bygget opp av folket og for folket. INP har et bredde-partiprogram som tar sikte på å bytte ut den nåvaerende regjering. Krav om 5 års yrkeserfaring for sentrale roller i partiet sikrer at vi har kompetansen som trengs. INP er et av få partier i dag som sier konkret nei til EU.

Bli med å støtt opp om vår kraftintensive industri, meld deg inn som medlem i Industri og naeringspartiet. Se Inpartiet. no for mer informasjon.

Jan Svendsen og Gunnar Kasin Industri og Naeringspartiet (INP)