Når man maler seg inn i et hjørne...

Saken om «Luftslottet» i Skollevollgården i Vanse er blitt en farse. Historien om syke og uføretrygdede Yvonne Loùa som ble lurt til å kjøpe leilighet av en høyst tvilsom eiendomsaktør med mange svin på skogen, har vakt oppsikt. Både i lokalmiljøet, men også i pressekretser på Sørlandet. Saken ble belønnet med hederlig omtale under utdelingen av Agder journalistlags pressepriser tidligere i høst. I kjølvannet utdelingen av dette diplomet, har farsen blitt tilført nye ingredienser. Farsunds ordfører Arnt Abrahamsen tok nemlig kontakt og fortalte at han og kommunen nå ville ta moralsk ansvar og overta Loùas låneforpliktelser. Hans henvendelse dannet grunnlag for en stor oppfølgingssak som ble publisert fredag 20. november.

I formannskapsmøtet en snau uke senere uttalte ordføreren for åpen mikrofon på kommunens nettsending at han var feilsitert i avisen. Deretter gikk det nok en uke før han hadde tid til å utdype dette overfor lokalavisen. Til tross for at avisens fremstilling av fakta i saken kan dokumenteres av sakens andre kilde og gjennom korrespondanse per SMS og Messenger, står han fast på at han er feilsitert. Saken ville blitt korrigert om han hadde lest den først, hevder han. Men hvorfor ble det han påstår er feil fremstilling ikke korrigert av ordføreren umiddelbart etter publisering? Oppsiktsvekkende nok fordi han heller ikke leste artikkelen om «Luftslottet» og kommunens moralske ansvar etter at den ble publisert.

Når man maler seg inn i et hjørne, er det klokest å innrømme at det er nettopp det som har skjedd.

Nå er ordføreren klar på at det ikke har vaert intensjonen at kommunen skal overta leiligheten, som det fremgikk av saken 20. november. Men Loùa skal slippe å forholde seg til avdrag og renter på startlånet hun har tatt opp hos kommunen inntil saken er avklart. Kommunens faste advokat og Loùas advokat Svein Erling Jensen, som har tatt saken pro bono, skal nå finne ut av dette. Et eventuelt salg av leiligheten må imidlertid skje i regi av Loùa selv, understreker ordføreren. Men hvem vil kjøpe et «luftslott» som ordføreren selv har brukt svaert sterke ord for å beskrive? I denne saken har nok ordføreren gått for fort frem uten å tenke igjennom konsekvensene. For er det riktig av kommunen å gå inn i enkeltsaker som vies stor oppmerksomhet i pressen? Det finnes garantert liknende saker. - Det er mulig jeg har vaert slarvete og utydelig, uttaler ordføreren nå. Det er et kraftig understatement. Når man maler seg inn i et hjørne, er det klokest å innrømme at det er nettopp det som har skjedd. Uansett har kommunen og ordføreren nå et soleklart moralsk ansvar: De må rett og slett rydde opp i rotet.