– En åpenbaring for mange
Øystein Tønnessen fra Borhaug har det siste året forsket på fenomenet hjemmekontor og hvilke effekter det har hatt under koronapandemien.
Hun er ansatt ved NAV og har til vanlig kontor i Kvinesdal. Men siden mars har det blitt mange uker på hjemmekontor. – Det er mange ting som er ok med hjemmekontor. Men etter hvert savner man de man jobber med og det kollegiale. Men selv om jeg ikke får sett de fysisk, er alt blitt veldig digitalt og man er blitt kjempeflinke på Teams, sier hun.
I BEGYNNELSEN AV
koronaen hadde Birkeland hjemmekontor i naermere ti uker. De Nav-ansatte har deretter blitt delt i to puljer, og har hjemmekontor annenhver uke. Denne uken og neste uke er det igjen hjemmekontor som gjelder for Birkeland, på grunn av de nye, landsomfattende tiltakene. Birkeland forteller om ny hverdag med digitale arbeidsverktøy og nye arbeidsoppgaver. – Hva korona har gjort med arbeidshverdagen vår har vaert veldig spesielt for oss, som for resten av verden. Men vi har en sjef og ledelse som har vaert veldig flinke til å ta vare på alle ansatte og legge til rette for at vi skulle ha det så fint som mulig, sier Birkeland. Birkeland forteller om mange gøye epioder på den digitale kommunikasjonsplattformen Teams. Som resten av verden har mange av møtene hos NAV startet med «jeg ser deg, ser du meg?» og «Du må unmute». – I begynnelsen var det en del unger hjemme. Det ble en rar arbeidshverdag for de med de minste barna. Vi så mange hverdagshelster som gav barna mat mens de var på Teams, smiler hun. – Vi laerte også masse nytt om kollegaene våre og ble på en måte bedre kjent. Gjennom skjermen kom vi inn i hverandres kjøkken og stuer. Vi har sett hva andre har på veggene og på kjøkkenbenken. Jeg føler jeg har vaert hjemme hos alle.
BIRKELAND ER OVERRASKET
over hvor fint den digitale kommunikasjonen har gått. – Vi er en stor gjeng som skjøtter jobben vår fra mange ulike hjem. Vi har spist lunsj sammen digitalt ofte, sier Birkeland, som forteller om fine kolleger som har brukt Teams kreativt til å også kunne vaere «sammen» på Teamsfester på en fredagskveld. – I sorgen over at ting er som det er, har vi likevel hatt mye gøy, smiler hun. For sin egen del har hun vaert bevisst på å holde rutinene. – Jeg har sett viktigheten av å ha faste rutiner. Hver morgen går jeg i dusjen og kler meg. Det kan fort skli ut; at man bare setter håret i en hestehale og valser rundt hjemme i strikkegenseren og shortsen. Selv om det også har skjedd, prøver jeg å ha gode rutiner. – Jeg merker også at det er kort vei til kjøleskap og kaffekos. Men jeg prøver å holde lunsj til lunsjtid. Birkeland forteller at hun varierer hvor hun sitter i hjemmet når hun har hjemmekontor. – Vi fikk lov å ta med det utstyret vi ville fra jobb. Her hjemme har jeg ikke hev-senk
benk. Men jeg varirer på å sitte ved spisebordet, litt på kjøkkenet og litt i sofaen, sier hun. På hjemmekontor, uten barn hjemme, tenker Birkeland at effektiviteten har blitt bedre. – Man jobber veldig effektivt når man ikke får avbrytelser, sier hun, men legger ikke skjul på at hun ser frem til hver dag hun kan få gå på kontoret. – Det aller beste er når man får treffe de man jobber med. Hjemmekontor går helt fint, men jeg savner det kollegiale aller mest. Likevel tror hun hjemmekontor blir en del av den nye arbeidshverdagen også etter korona. – Jeg tror arbeidshverdagen kommer til å bli forandret for alltid. Og at vi går mot en litt mer fleksibel arbeidshverdag, hvor man kan jobbe effektivt hjemmefra de dagene det passer. Men vi har også sett viktigheten av å se kolleger fysisk, så jeg tror fremtiden vil bli en blanding av oppmøte på vanlig kontor og hjemmekontor, avrunder Birkeland.
DA NORGE STENGTE
ned i mars sendte NAV sine ansatte på hjemmekontor tirsdagen. Skolene ble stengt ned på fredagen. – Siden har vi praktisert hjemmekontor hele tiden, i puljer, forteller leder for NAV Lister, Bente Haugland. Hun forteller at NAV som organiasjon satset veldig på digitalisering på brukersiden og på ansattesiden også før korona. – NAV har fagsystemer som fungerer hvor som helst, når som helst. Noen få av fagsystemene stenger ned på kvelden, men ellers er de operative hele døgnet. Vi har vaert vant til å samhandle digitalt og vi hadde allerede erfaring med Teams. Siden slutten av 2018 har vi bevisst valgt at all samhandling rundt prosjekter skal gå via Teams. For meg som leder for flere kontorer, har dette vaert et viktig grep, forteller Nav-lederen om målet om å vaere i front digitalt. Da korona kom og hjemmekontor ble et faktum, var de Nav-ansatte allerede drillet i de digitale verktøyene. – I løpet av få uker etter 12. mars fikk vi fra å ha 2.200 brukere i systemene våre til å få naermere 4.500 brukere. De ansatte mobiliserte krefter når vi så hvor viktige vi har for flere mennesker, og brettet opp ermene, sier Haugland.
HUN FORKLARER AT
Nav har delt opp sine ansatte i to puljer, som har vekslet på å vaere hjemme og på kontoret. I tillegg ser hun også de enkeltes behov og går i dialog med den enkelte om hjemmekontor. – Noen blir veldig slitne av å jobbe på hjemmekontor. Man går glipp av sosialt fellesskap. De som bor alene får for eksempel prioritet på å komme på kontoret. , sier hun, og legger til at hun også savner å treffe de ansatte mer. – Andre er opptatt av å ha et skille mellom jobb og privat, som lett kan bli mer utvisket når man kan logge seg på jobb når som helst og hvor som helst. Forut for koronaen var hjemmekontor en diskusjon mellom de tillitsvalgte. Diskusjonen gikk på en fleksibilitet og tillitsbasert ledelse som kan gjøre det enklere for kvinner å jobbe 100 prosent. – Det er en fleksibilitet som mange setter pris på. Den gamle lederen krevde at folk måtte vaere på jobb og kontrollerte produksjonen mer. Vi ønsker å praktiskere et fleksibelt arbeidsmiljø med større grad av tillitt og fleksibilitet. Jeg tror også på at det gir en større effektivitet. Avbrytelser er en av
Funn og konklusjoner spriker i ulike retninger, men en ting er sikkert: Hjemmekontor er et komplekst fenomen! Øystein Tønnessen
de største tidstyvene vi har, sier Haugland.
– EN STOR UNDERSØKELSE VISER
også at 70 prosent av brukerne våre på landsbasis foretrekker digital samhandling. I løpet av perioden med korona har NAV gjennomført 84 jobbintervjuer. Brorparten av disse er kjørt digitalt. – I fremtiden tror jeg vi kommer til å stille oss flere spørsmål om hvorvidt det er nødvendig å møtes fysisk. Det er mye som skjer i møte med mennesker som vi ikke skal undervurdere, men å sitte tre timer i bil frem og tilbake til Kristiansand for et timeslangs møte, er lite effektiv bruk av offentlige midler, sier Nav-lederen.
HJEMMEKONTOR ER IKKE ET
nytt fenomen. Da en epidemi herjet London i 1666, ble Newton tvunget til å jobbe hjemmefra i ett år. Det fungerte såpass bra at han blant annet kom frem til den berømte teorien sin om tyngdekraft. – Hjemmekontor har blitt forsket på helt siden 1970-tallet da det ble innført i USA for å redusere bilkjøring under oljekrisen. Funn og konklusjoner spriker i ulike retninger, men en ting er sikkert: Hjemmekontor er et komplekst fenomen! Det fins ingen enkel suksessformel. Mange faktorer spiller inn, for eksempel personlighet, familiesituasjon, bosted, tilrettelegging, arbeidsoppgaver og ledelse, forteller Øystein Tønnessen. Tønnessen har sett naermere på effekter av fenomenet hjemmekontor. Han understreker at selv om det er forsket på hjemmekontor i 45 år, er det flere faktorer som er nye ved hjemmekontor under korona; påbudt eller anbefalt som smitteverntiltak, uforberedt, stor-skala og uviss varighet. – Gjennom jobben min i konsulentfirmaet Edge tar jeg doktorgrad på Handelshøyskolen ved UIA. Jeg forsker på kreativitet i jobbsammenheng. Det siste året har jeg konsentrert meg mest om fenomenet hjemmekontor og hvilke effekter det har hatt under koronapandemien, forteller han. Som en del av doktorgradsprosjektet gjorde Tønnessen en undersøkelse i vår blant kontorarbeidere fra ulike bransjer over hele landet. Blant de som svarte var naermere 200 fra Agder, deriblant Lister. Målet var å finne ut hvordan folk opplevde å jobbe hjemmefra under pandemien.
– NESTEN EN TREDJEDEL BLE MER
motiverte av den nye måten å jobbe på. Produktiviteten sank imidlertid hos halvparten av de spurte. En forklaring er at to av tre av de som svarte hadde barn hjemme fra
skole eller barnehage i mars og april. Over 40 prosent opplevde å bli mer kreative, men det ser ut til å henge mer sammen med motivasjon og dugnadsånd enn hjemmekontor. Det største utslaget var at hele 87 prosent brukte digitale verktøy og videomøter mer enn før, forteller Tønnessen. Han jobber selv en god del på hjemmekontor – ikke minst nå under korona. – Da blir det stort sett i kjellerstua på Lund i Kristiansand. Men jeg har jo en fin mulighet i huset vårt på Borhaug også. Jeg trives veldig godt med å ha en jobb hvor mye kan gjøres uavhengig av arbeidssted og klokkeslett. Det gir en frihet og fleksibilitet som jeg setter stor pris på og som gjør logistikken enklere i en hektisk familiehverdag. Samtidig skal jeg jo ha på objektive «forskerbriller» i den rollen jeg har. Men jeg tror også at det i mange tilfeller kan vaere fordel å ha praktisk erfaring i det man skal forske på, sier han.
NOEN POSITIVE ERFARINGER
med hjemmekontor som kommer frem i undersøkelsen er fravaer av pendling, mer fleksibilitet, enklere å prioritere i hverdagen og mer effektive møter når de foregår digitalt. På den negative siden er manglende tilrettelegging, for lite oppfølging fra ledelsen, ensomhet og savn etter sosialt jobbfellesskap. – Selv om hjemmekontor var uforberedt og påtvunget i vår, har fordelene med å jobbe hjemmefra vaert en åpenbaring for mange – både ansatte og ledere. Ni av ti tror og håper at erfaringene fra krisen endrer jobbhverdagen permanent med mer fleksibilitet, mer bruk av digitale verktøy og mindre reisevirksomhet, sier Tønnessen. – Fordelene med hjemmekontor for noen kan fort vaere ulemper og risikofaktorer for andre.
– DISSE MOTSETNINGENE ER NOE
som mange må forholde seg til i det nye arbeidslivet under og etter koronapandemien. Bedrifter og organisasjoner står overfor store utfordringer. Hvor og hvordan skal fremtidens arbeid utføres? Hvordan skal man navigere i det nye landskapet hvor digitalisering, hjemmekontor og fleksibilitet har fått fullt fotfeste? Hva skal til for at den enkelte ansatte har det bra, er motivert og leverer optimalt? Og hva kreves av bedrifter som vil vaere innovative og konkurransedyktige fremover? spør Tønnessen seg, og avrunder: – Mye kan tyde på at de som mestrer samspillet mellom frihet, teknologi og mellommenneskelig samhandling har en lys fremtid foran seg.