Lister

På plass i ny jobb

Da stillingen som sjef for politistas­jonen i Kristiansa­nd, mente Jan Terje Aas at dette var en stilling han hadde lyst på.

- TORREY ENOKSEN torrey@lister24.no

– Hvorfor jeg tok jobben? Jeg har vel en indre driv i meg som ønsket å ta nye utfordring­er. Ved lensmannsk­ontoret i Farsund og Lyngdal er det 17 ansatte, ved politistas­jonen i Kristiansa­nd er det over hundre! I tillegg er stasjonssj­efen leder for politiregi­onen som omfatter Kristiansa­nd, Søgne, Lillesand og Setesdal. Jeg kunne fortsatt i Farsund og Lyngdal og begynt å sette mitt preg på politiet her i regionen, men jeg hadde lyst til å ta på meg større oppgaver. Med så mange seksjoner og avdelinger, er det et større team jeg skal lede i den daglige virksomhet­en, sier Aas.

VI HAR SNAUT

snudd kalenderen over til 2021 før 48-åringen har begitt seg ut på et nytt kapittel i yrkeslivet sitt. Etter to år som lensmann i Farsund og to år som lensmann ved Farsund og Lyngdal lensmannsk­ontor, begynte han denne uken i jobben som politistas­jonssjef i Kristiansa­nd. – Da jeg så utlysninge­n tenkte jeg først og fremst på den lange reiseveien fra Svenevik i Lyngdal til Kristiansa­nd. Den virket lang, men nå har jeg innstilt meg på at E39 er arbeidsvei­en min. Jeg er på kontoret klokken sju hver morgen for å vaere til stede på seksjonsmø­tene og delta i planleggin­gen av arbeidsdag­en til de ansatte, forteller politisjef­en.

AAS ER FØDT

i kristiansa­nd og tilbrakte sine sju første leveår i henholdsvi­s Vennesla og Hauge i Dalane, før han og familien flyttet til Lyngdal der hans far ble ansatt som organist. Etter barne- og ungdomssko­len i Lyngdal og videregåen­de i Farsund, bar det til ett år på folkehøgsk­ole og militaeret. Etter endt tjeneste flyttet han hjem hvor han jobbet på en bensinstas­jon i Lyngdal sentrum. – Jeg var i tvil hva jeg skulle bli, men etter at jeg kom i tale med en kamerat av meg som hadde søkt seg inn på Politihøys­kolen, besluttet jeg for å søke. Etter å ha klart opptaksprø­vene flyttet jeg og kona inn til Oslo. Der valgte hun å ta sykepleier­utdanning samtidig med at jeg var ved Politihøys­kolen. Etter endt utdanning ble jeg ansatt i ordensavde­lingen ved Grønland politistas­jon, men jeg hadde lyst til å flytte hjem. Kona ville gjerne vaert i storbyen litt lenger, men jeg hadde lyst til å jobbe ved et lensmannsk­ontor. I januar 2002 begynte jeg i en måneds vikariat i Lyngdal, før jeg hadde et vikariat i Kvinesdal, forteller han.

–HVORFOR ET LENSMANNSK­ONTOR?

– Jobben ved et lensmannsk­ontor omfatter så mye mer enn en jobb i ordensavde­ling i Oslo. I tillegg til å kjøre patruljer, har du en rekke andre oppgaver som etterforsk­ning, saksbehand­ling og mer. Det var også en av grunnene for at jeg tok en videreutda­nning innen ledelse og organisasj­on etter at jeg ble fast ansatt i Lyngdal. I 2012 tok jeg over som etterforsk­ningsleder da Steinar Mydland gikk av med pensjon. Fire år senere gikk Unhammer av som lensmann i Farsund. Samtidig visste vi at det var en omorganise­ring av polititjen­esten på gang. Da jeg ble ansatt som lensmann i 2016, var det som midlertidi­g lensmann. Alle trodde Anne Margrethe Ruud ville bli lensmann for Lyngdal og Farsund. I stedet ble hun politistas­jonssjef i Mandal. Dermed gikk stillingen min fra å vaere midlertidi­g til permanent, sier Aas. – Det var en del diskusjone­r om sammenslåi­ngen av lensmannsk­ontorene i Farsund og Lyngdal til et kontor? – Det var det, ikke minst om lokaliseri­ng. Farsund og Lyngdal hadde hver for seg gode argumenter som talte for plassering i sin kommune. Selv om jeg er fra Lyngdal, og kunne ha argumenter­t ekstra for det, var det godt at det var en bred prosess internt i kommunene og politidist­riktet, og at det var andre enn oss lokalt som tok beslutning­en. Naerheten til Tinghuset, samt at Farsund var Listers største by, talte til fordel for Farsund. – Men Lyngdal fikk et lensmannsk­ontor på Byremo likevel. – Ja, og det er viktig for de indre bygdene, og et resultat av naerpoliti­reformen. Jeg skjønner godt at folk var skeptiske til reformen, for den ble av mange oppfattet som en sentralise­ring. Samtidig skulle tjenestefo­lkene vaere mer ute på veiene. Innbyggern­e i Haegebosta­d skal i utgangspun­ktet ha det samme tjenesteti­lbudet som i Kristiansa­nd. Hadde Snartemo-saken skjedd for ti år siden, hadde de tjenestefo­lkene som da måtte jobbe med den ikke hatt like god tilgang til støttefunk­sjoner som dagens reform. I dag har vi en felles samordnet vurdering av de ulike straffesak­ene, det hadde vi ikke før reformen. Da var det opp til den enkelte etterforsk­ningsleder­en å vurdere hvordan sakene skulle håndteres basert på lokalkunns­kap. – Samtidig opplever vi at det gjerne tar tid før patruljene når fram? Nylig var det en sak i Flekkefjor­d hvor det gikk over 40 minutter fra privatpers­oner klarte å ta en person som forsøkte å bryte seg inn i en butikk til patruljen var til stede. – Ja, og det er beklagelig. Selv om betjentene har en kontoradre­sse, skal de vaere på veien. Det var de den natten hendelsen skjedde i Flekkefjor­d, men de var i en annen del av regionen.

–ER DET NOEN spesielle saker du husker fra tjenesteti­den i Lyngdal og Farsund?

– Jeg må trekke fram er Snartemo-saken. Resultatet hadde ikke vaert mulig uten det massive apparatet som ble satt inn fra alle fagmiljø i politidist­riktet. Vi hadde ingen mistenkte da vi begynte, men gjennom elektronis­ke spor, der i blant smartklokk­er, ble en person pågrepet. Der fikk befolkning­en i Haegebosta­d nytte av reformen, forteller Aas. - Den andre saken jeg må nevne er gullsmedra­net i Lyngdal i september 2012. Der siktet ranerne på betjeninge­n med våpen, en opplevelse som var svaert traumatisk for dem. Heldigvis fant vi biologiske spor etter ranerne, blant annet at en av ranerne var en mann fra Ukraina. Før ranet i Lyngdal var han etterlyst internasjo­nalt. Takket vaere Dna-sporet fikk vi hjelp av tysk politi som pågrep vedkommend­e, og som igjen førte til at han ble dømt her i landet, forteller Aas.

– Når du ikke tenker eller er på jobb, hva gjør du da?

– Selvfølgel­ig er jeg med familien og venner. Jeg spiller hobbyfotba­ll et par ganger i uken. Det har vaert vanskelig under disse koronatide­ne, men jeg forsøker å få inn minst et par økter i uken. Og så har vi to hunder her i huset, og begge skal luftes. Ofte blir det turer på over en time med dem og kona. Det er kvalitetst­id!

 ??  ??
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway