På plass i ny jobb
Da stillingen som sjef for politistasjonen i Kristiansand, mente Jan Terje Aas at dette var en stilling han hadde lyst på.
– Hvorfor jeg tok jobben? Jeg har vel en indre driv i meg som ønsket å ta nye utfordringer. Ved lensmannskontoret i Farsund og Lyngdal er det 17 ansatte, ved politistasjonen i Kristiansand er det over hundre! I tillegg er stasjonssjefen leder for politiregionen som omfatter Kristiansand, Søgne, Lillesand og Setesdal. Jeg kunne fortsatt i Farsund og Lyngdal og begynt å sette mitt preg på politiet her i regionen, men jeg hadde lyst til å ta på meg større oppgaver. Med så mange seksjoner og avdelinger, er det et større team jeg skal lede i den daglige virksomheten, sier Aas.
VI HAR SNAUT
snudd kalenderen over til 2021 før 48-åringen har begitt seg ut på et nytt kapittel i yrkeslivet sitt. Etter to år som lensmann i Farsund og to år som lensmann ved Farsund og Lyngdal lensmannskontor, begynte han denne uken i jobben som politistasjonssjef i Kristiansand. – Da jeg så utlysningen tenkte jeg først og fremst på den lange reiseveien fra Svenevik i Lyngdal til Kristiansand. Den virket lang, men nå har jeg innstilt meg på at E39 er arbeidsveien min. Jeg er på kontoret klokken sju hver morgen for å vaere til stede på seksjonsmøtene og delta i planleggingen av arbeidsdagen til de ansatte, forteller politisjefen.
AAS ER FØDT
i kristiansand og tilbrakte sine sju første leveår i henholdsvis Vennesla og Hauge i Dalane, før han og familien flyttet til Lyngdal der hans far ble ansatt som organist. Etter barne- og ungdomsskolen i Lyngdal og videregående i Farsund, bar det til ett år på folkehøgskole og militaeret. Etter endt tjeneste flyttet han hjem hvor han jobbet på en bensinstasjon i Lyngdal sentrum. – Jeg var i tvil hva jeg skulle bli, men etter at jeg kom i tale med en kamerat av meg som hadde søkt seg inn på Politihøyskolen, besluttet jeg for å søke. Etter å ha klart opptaksprøvene flyttet jeg og kona inn til Oslo. Der valgte hun å ta sykepleierutdanning samtidig med at jeg var ved Politihøyskolen. Etter endt utdanning ble jeg ansatt i ordensavdelingen ved Grønland politistasjon, men jeg hadde lyst til å flytte hjem. Kona ville gjerne vaert i storbyen litt lenger, men jeg hadde lyst til å jobbe ved et lensmannskontor. I januar 2002 begynte jeg i en måneds vikariat i Lyngdal, før jeg hadde et vikariat i Kvinesdal, forteller han.
–HVORFOR ET LENSMANNSKONTOR?
– Jobben ved et lensmannskontor omfatter så mye mer enn en jobb i ordensavdeling i Oslo. I tillegg til å kjøre patruljer, har du en rekke andre oppgaver som etterforskning, saksbehandling og mer. Det var også en av grunnene for at jeg tok en videreutdanning innen ledelse og organisasjon etter at jeg ble fast ansatt i Lyngdal. I 2012 tok jeg over som etterforskningsleder da Steinar Mydland gikk av med pensjon. Fire år senere gikk Unhammer av som lensmann i Farsund. Samtidig visste vi at det var en omorganisering av polititjenesten på gang. Da jeg ble ansatt som lensmann i 2016, var det som midlertidig lensmann. Alle trodde Anne Margrethe Ruud ville bli lensmann for Lyngdal og Farsund. I stedet ble hun politistasjonssjef i Mandal. Dermed gikk stillingen min fra å vaere midlertidig til permanent, sier Aas. – Det var en del diskusjoner om sammenslåingen av lensmannskontorene i Farsund og Lyngdal til et kontor? – Det var det, ikke minst om lokalisering. Farsund og Lyngdal hadde hver for seg gode argumenter som talte for plassering i sin kommune. Selv om jeg er fra Lyngdal, og kunne ha argumentert ekstra for det, var det godt at det var en bred prosess internt i kommunene og politidistriktet, og at det var andre enn oss lokalt som tok beslutningen. Naerheten til Tinghuset, samt at Farsund var Listers største by, talte til fordel for Farsund. – Men Lyngdal fikk et lensmannskontor på Byremo likevel. – Ja, og det er viktig for de indre bygdene, og et resultat av naerpolitireformen. Jeg skjønner godt at folk var skeptiske til reformen, for den ble av mange oppfattet som en sentralisering. Samtidig skulle tjenestefolkene vaere mer ute på veiene. Innbyggerne i Haegebostad skal i utgangspunktet ha det samme tjenestetilbudet som i Kristiansand. Hadde Snartemo-saken skjedd for ti år siden, hadde de tjenestefolkene som da måtte jobbe med den ikke hatt like god tilgang til støttefunksjoner som dagens reform. I dag har vi en felles samordnet vurdering av de ulike straffesakene, det hadde vi ikke før reformen. Da var det opp til den enkelte etterforskningslederen å vurdere hvordan sakene skulle håndteres basert på lokalkunnskap. – Samtidig opplever vi at det gjerne tar tid før patruljene når fram? Nylig var det en sak i Flekkefjord hvor det gikk over 40 minutter fra privatpersoner klarte å ta en person som forsøkte å bryte seg inn i en butikk til patruljen var til stede. – Ja, og det er beklagelig. Selv om betjentene har en kontoradresse, skal de vaere på veien. Det var de den natten hendelsen skjedde i Flekkefjord, men de var i en annen del av regionen.
–ER DET NOEN spesielle saker du husker fra tjenestetiden i Lyngdal og Farsund?
– Jeg må trekke fram er Snartemo-saken. Resultatet hadde ikke vaert mulig uten det massive apparatet som ble satt inn fra alle fagmiljø i politidistriktet. Vi hadde ingen mistenkte da vi begynte, men gjennom elektroniske spor, der i blant smartklokker, ble en person pågrepet. Der fikk befolkningen i Haegebostad nytte av reformen, forteller Aas. - Den andre saken jeg må nevne er gullsmedranet i Lyngdal i september 2012. Der siktet ranerne på betjeningen med våpen, en opplevelse som var svaert traumatisk for dem. Heldigvis fant vi biologiske spor etter ranerne, blant annet at en av ranerne var en mann fra Ukraina. Før ranet i Lyngdal var han etterlyst internasjonalt. Takket vaere Dna-sporet fikk vi hjelp av tysk politi som pågrep vedkommende, og som igjen førte til at han ble dømt her i landet, forteller Aas.
– Når du ikke tenker eller er på jobb, hva gjør du da?
– Selvfølgelig er jeg med familien og venner. Jeg spiller hobbyfotball et par ganger i uken. Det har vaert vanskelig under disse koronatidene, men jeg forsøker å få inn minst et par økter i uken. Og så har vi to hunder her i huset, og begge skal luftes. Ofte blir det turer på over en time med dem og kona. Det er kvalitetstid!