Fleksible arbeidsmønstre vil kreve fleksibilitet også i forskrifter og arbeidstidsbestemmelser.

Ifjor vår verserte det mange fortellinger om dagliglivet på hjemmekontor, kombinert med hjemmeskole og stengte barnehager. Sluttpoenget var ofte et sterkt håp om snarlig vaksine og gjenåpning av samfunnet. Men mange oppdaget også fordelene ved å jobbe hjemmefra, både før og etter at ungene var tilbake i normal rytme. Dette er blant annet dokumentert gjennom doktorgradsarbeidet til den utflyttede Borhaug-mannen Øystein Tønnessen, omtalt i lørdagens avis og på Lister24. Hjemmekontor utgjorde en økende trend i arbeidslivet før koronaen. Nå prøves ordningen ut på bred front. I de gjeldende, nasjonale smitteverntiltakene anbefaler regjeringen at alle som har mulighet til det flytter arbeidsplassen hjem, i saerlig smitterammede kommuner er anbefalingen oppgradert til et pålegg.

Det er ingen dristig spådom at vi her står overfor varige endringer i arbeidslivet. I en fersk Nho-måling svarer naer halvparten av medlemsbedriftene at ordningen vil bli videreført etter koronakrisen. Nesten like mange mener at dette bør baseres på «full valgfrihet» for de ansatte. Da melder det seg samtidig noen spørsmål om å oppdatere bestemmelsene som regulerer interesser og forpliktelser til partene i arbeidslivet. Forskriften for hjemmekontor ble utformet for snart 20 år siden. Og hjemmekontor fanges i liten grad opp i tariffavtalene.

LO påpeker at de ansattes fysiske og psykososiale arbeidsmiljø på hjemmekontoret må sikres bedre. Vi må også diskutere kompensasjon for ekstrautgifter til strøm, renhold og annet, sier nestleder Roger Heimli til Klassekampen. Dette lyder som et fornuftig utgangspunkt. Men et tema i diskusjonen må vaere den fleksibiliteten av arbeidsdagen som ordningen åpner for, og som er en av grunnene til at mange arbeidstakere ønsker å jobbe hjemmefra. Eksempelvis ved å kunne trene eller handle midt på dagen og ta en arbeidsøkt når ungene er lagt – men uten å viske ut skillet mellom arbeid og fritid

Hjemmekontor har avstedkommet mye synsing og noe forskning. Det trengs mer av det siste for å oppdatere regelverket. Et solid avtaleverk er et fortrinn for norsk arbeids- og naeringsliv. Men fleksible arbeidsmønstre vil kreve fleksibilitet også i forskrifter og arbeidstidsbestemmelser. En utfordring blir å bygge opp under den fleksibiliteten som ligger i å kunne jobbe fra stuebordet eller hytta, for de virksomheter som gir mulighet for det.

❞ Det er ingen dristig spådom at vi her står overfor varige endringer i arbeidslivet.