– Har fått en utvidet betydning
Da naturkatastrofen rammet Gjerdrum, ble Alfred Vaagsvolds julekrybbe et minnested for de omkomne og berørte etter raset.
Ideen til denne julekrybben kom i form av en forespørsel fra Jakob Furuseth, som var kapellan på Lista tidligere. Han er nå prest på Gjerdrum på Østlandet og hadde behov for bistand med å få laget en julekrybbe i stort format. – Snekker Gjert Melbø, bosatt i Oppegård, skulle til Lista. På kort tid fikk vi produsert to julekrybber, ei for Gjerdrum og ei for Vestbygda, forteller kunstner Alfred Vaagsvold. Julekrybbene forestiller den hellige familie med Josef, Maria og Jesusbarnet er fremstilt sammen med okse, esel og lam.
– Utvidet betydning
– Dette referer til det som er kalt verdens vakreste fortelling. Frelseren er født, alle venter på forløsningen, også dyrene. Dette er kristentroens basis med det innhold at Gud ble menneske, født som et lite barn inn i denne verden der premissene er at også ulykker kan skje, sier Vaagsvold. I Gjerdrum ble installasjonen plassert midt i Ask sentrum like før jul. Da naturkatastrofen rammet bygda, begynte folk å sette lys foran krybben og langs veiene. – Da politiet satte opp sperrer for at folk ikke skulle komme for naer raskantene, satte de sperren like bak julekrybben slik at folk fremdeles har tilgang til den, sier kunstneren. – Nå er installasjonen ikke bare blitt en illustrasjon til juleevangeliet, den er også blitt et minnested for de omkomne i raset. Jens A. Bjelland skrev i Vårt Land om dette. Han skriver: «I dag har krybba med morsfiguren, faren og krybba barnet skal ligge i, fått en større betydning. Den minner oss om en liten familie på fire som ikke er mer.» Jeg vil heller bruke ordet «utvidet betydning». Vaagsvold mener billedkunst er en kommunikasjonsform som er åpen for mange forståelsesmuligheter. – Som billedkunstner blir jeg ydmyk i forhold til dette. Det å ha fått laget et bilde som i installasjons form går inn i den konkrete hendelsen i Gjerdrum og kan brukes som sted for sorg og bønn, det er jeg veldig glad for. Jeg har stor respekt for den måten kirka har tatt seg av folk i krise, og ser at her kan kunsten bidra, sier han.
Et minnested
Jakob Furuseth forteller om reaksjoner hos befolkningen som har skjedd helt av seg selv. – Da jeg kjørte forbi julekrybben for noen dager siden, var det plutselig masse lys ved julekrybben. Det er tydelig at stedet har blitt et sted folk gir uttrykk for sin omtanke og støtte for de som er rammet av katastrofen, sier Furuseth. Han forteller at det også er blitt tent lys ved skoler og langs veien fra nabobygda. Men saerlig ved julekrybben. – Det var et helt spontant uttrykk for at folk hadde et behov for å markere omtanke, forbønn, sorg og støtte. Ulike mennesker har ulike tanker om budskapet til krybben. Julekrybben har en veldig sterk symbolikk som kirken har sterkt eierskap til. Og Bjellands innlegg i Vårt Land ser en symbolikk i familien på fire som ikke er mer, sier presten. I begynnelsen var det bare lys ved krybben, men etter hvert har folk satt både kranser, kort og forskjellige ting ved julekrybben. Noen få meter bortenfor krybben har også kommunen etablert et offentlig minnested for de berørte. Her forteller Furuseth at en ukjent giver har satt opp en kjempestor, belyst isengel, som står med løftede hender og vinger.
– Veldig spesielt
– At julekrybben skulle få en utvidet betydning var ikke noe vi kunne ane da vi etablerte krybben. Det er veldig spesielt, sier Furuseth. – Folk likte den godt da den kom, men nå har den fått en helt ny betydning. Krybben skulle vise vei for hjelpe hverandre å feire jul på en ny måte i en vanskelig tid. Nå må vi hjelpe hverandre til å sørge, men også til å tenne lys og håp i en vond tid. Planen var å demontere julekrybben 20. dag jul. Nå må menigheten i Gjerdrum utvide visningetiden fordi folk bruker den til lystenning og meditasjon. I Vestbygda blir installasjonen demontert på onsdag, 20. dag jul, sammen med 5. klasse ved Borhaug skole sine bilder av juleevangeliet.