Tiltak mot ensomhet
Organisasjonen Mental Helse åpnet mandag en egen studenttelefon og beskriver tiltaket som å «trykke på den store røde knappen». Mange studenter sliter tungt, men nå er situasjonen kritisk, fastslår organisasjonen. Lederen Norsk studentorganisasjon, Andreas Trohjell, hilser tilbudet velkommen. For han har utvilsomt rett i at hjemmekontor er noe annet for en student enn for arbeidstakere flest. Det kan neppe vaere tvil om at fysiske forelesninger og fellesskapet på campus gir et helt annet utbytte enn å sitte isolert foran skjermen hjemme på hybelen. Verken de løpende faglige samtalene eller den daglige pausepraten kan erstattes av digitale løsninger. For ikke å snakke om de sosiale arrangementene som utgjør en viktig del av helheten - og nettverksbyggingen - i studieårene.
Problemene kommer godt til syne i årets utgave av Studiebarometeret fra Nokut, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. 30.000 studenter over hele landet har deltatt i spørreundersøkelsen, og resultatene er nylig fremlagt. At fire av fem savner det sosiale studentmiljøet, er jo ikke til å undres over. Men bekymringen øker når halvparten svarer at de er blitt mer ensomme etter nedstengningen for snart et år siden.
Kanskje flere enn man skulle tro slet med slike problemer også før koronatiden. På store studiesteder er det lett å havne i ensomhet midt i mylderet. Men det sier seg selv at ensomhetsproblemene eskalerer i tider med langvarig nedstengning og isolasjon. De som startet på studiet sist høst har vaert uten saerlig mulighet til å bli kjent med sine medstudenter. Her er det noe som krever mer offentlig oppmerksomhet enn faren for redusert faglig utbytte og økt frafall. For ensomhet omtales ofte som et folkehelseproblem.
Både laeresteder og studentorganisasjoner har lenge vaert opptatt av inkludering og det psykososiale miljøet. Med koronaen fulgte utfordringer av et omfang ingen var forberedt på. Den nye studenttelefonen er et positivt tiltak fra en høykompetent organisasjon. Men det tok et år før den store røde knappen ble brukt. Og hva kunne ellers ha vaert satt inn av tiltak, fra forskjellige instanser? Spørsmålet krever en plass på listen når pandemierfaringene oppsummeres og beredskapen skal forbedres.
❞ Kanskje flere enn man skulle tro slet med slike problemer også før koronatiden