Nynorsk er ikkje berre kulturelt rett; det er smartast
Det er flott at me har eit land der skulemålet blir avgjort demokratisk ved at dei vaksne i naermiljøet tek ansvar og røystar. Då er det viktig at dei vaksne tek avgjerda ut frå kunnskap og innsikt, ikkje ut frå det ein del seier og ‘trur’. Eg ønskjer barna i Byremo det beste, så eg tillet meg å koma med sju saklege moment.
1. Blir nynorsken snart borte?
Nei. Det finst dei som hevdar det, men faktum fortel at det er like mange nynorskbrukarar i dag som for førti år sidan: meir enn ein halv million nordmenn nyttar det dagleg som hovudmål. Men faktum er prosenten av nynorskbrukarar har gått ned! Ja. Og forklaringa er folketalet. Folketalet har vakse raskt og er snart 5,5 millionar (om femten år er me større enn Danmark og Finland); på 70-talet var me rundt fire millionar. Så lenge norsk skriftspråk greier seg og engelsk ikkje tek over, kjem me til å ha nynorsk og bokmål i landet vårt.
2. Står dialektane på Agder naerast bokmål eller nynorsk?
Det er enkelt å slå fast: nynorsk. Ikkje ein gong i Kristiansand snakkar dei bokmål, sjølv om mange der seier det (og trur det!). Dei aller fleste som bur på Agder, snakkar svaert naer nynorsk skrift – ta tre nøkkelord: me, eg, ikkje. Kor mange seier ‘vi, jeg, ikke’? Vel, nokre innflyttarar ...
å ikkje velja nynorsk som hovudmål i Byremo er å kasta eit godt kort rett ut vindauget!
3. Bokmål er vel meir moderne og internasjonalt?
Atter er svaret nei. Bokmål er, som alle veit, historisk sett naer dansk. Nynorsk, ikkje bokmålet, ligg svaert naer svensk, og svensk er det desidert største språket i Norden. (Samvit, kjaerleik, skilnad, å velja, å selja, å børja, eit strålande namn osv er svensk ... og nynorsk!) I tillegg er nynorsk, av historiske grunnar, mykje likare engelsk enn det bokmålet er. På austnorsk heiter det ‘jeg tar’ og ‘de synger’. På verdsspråket engelsk heiter dette I take og they sing; på nynorsk (og i dialektane vest og sør i landet vårt) er det e(g) tek og dei syng!
4. Kven har den beste skriftkompetansen i norsk når dei forlet skulen?
Dét er elevar som har hatt nynorsk som opplaering i barneskule og ungdomsskule. Kvifor? Ikkje fordi dei er meir intelligente eller har fått betre undervisning enn elevar på Oslo vestkant, men fordi dei er trena i å skriva, på eit skikkeleg nivå, både nynorsk og bokmål. Difor har nynorskelevar i snitt ein betre breddekompetanse i norsk skriftleg enn bokmålselevar.
5. Kva seier så statistikk og forsking?
Karakter-statistikkar og forskingsresultat (og dei er ikkje ‘politiske’!) stadfester punktet ovanfor; nynorskelevar gjer det gjennomsnittleg (litt) betre skriftleg enn bokmålselevar. Fordi? Dei har ein annan kreativitet og variasjonsevne enn bokmålselevane. Ganske logisk, i grunnen. (Professor Vangsnes på Universitetet i Tromsø har leia eit forskingsprosjekt på dette, som har fått internasjonal merksemd.)
6. Det er ikkje noko gale med bokmål.
Men bokmålet har ingen fordelar - med eit mogeleg unntak for dei aller svakaste elevane. Elevar med nynorskbakgrunn skriv ikkje berre statistisk sett betre; dei har òg ein meir fleksibel og interessant kompetanse på jobbmarknaden enn bokmålsbrukarar.
7. Konklusjonen?
Kan berre verta denne: å ikkje velja nynorsk som hovudmål i Byremo (barna som veks opp der, er heldige!) er å kasta eit godt kort rett ut vindauget! Det ville vera trist for barna som skal ut i vaksensamfunnet, og det er trist dersom fleirtalet av dei vaksne bestemmer dette for barna. Eg vonar og håpar (to gode nynorskord) at spørsmålet om språkopplaering i Byremo blir avgjort ut frå innsikt, kompetanse, forsking og fakta – ikkje ut frå ‘tru’.
God lukke!