- Har alltid vaert interessert i språk

Interessen for språk hos Pål Kristian Eriksen startet mens han gikk på Farsund Gymnas på 1990-tallet. Lyngdølen er nominert til Sørlandets Litteraturpris for sin debutbok om nye språk i Norge.

– Jeg har tidligere gitt ut noen vitenskapelige tekster, men «Nye språk i Norge - en språkodyssé» er den aller første populaervitenskapelige boken jeg noen gang har gitt ut. Selv om jeg til daglig jobber med språk i Språkrådet, er hele boken skrevet på min egen fritid. Jeg skriver helst i bolker, slik at jeg kan ha mulighet for litt fritid mellom all skrivingen, sier Eriksen.

HØSTEN 2019 GA han i samarbeid med

Pax Forlag ut boken «Nye Språk i Norge - En språkodyssé». Boken har fått strålende anmeldelser av kritikere over hele landet, og ble tidligere i vinter nominert til Sørlandets litteraturpris for 2021 innen kategorien sakprosa.

– Hensikten med «Nye Språk i Norge - En språkodyssé» er å gi mer innsikt i de ulike språkene som snakkes her til lands, sier den nominerte forfatteren.

Gjennom sin store kunnskapsbase, innlevelse og en god dose humor, har Eriksen forsøkt å gi nordmenn et innblikk i hva som samler eller skiller de mellom 6.000 og 7.000 språkene som snakkes på vår lille klode i dag.

SPRÅK SOM ENGELSK, fransk, spansk, arabisk, kinesisk og andre store språk står meget sterkt. I boken har han forsøkt å vise noen av forskjellene og likhetene mellom de ulike språkene.

– Nordmenn kan og vet mye om språk, men samtidig vaere veldig snevre. Engelsk er uten tvil påvirket av norrønt språk og omvendt. Det jeg ville med denne boken var å vise at der er språk andre steder i verden som ikke ligner vårt. Ofte sier jeg at folk må tenke på følgende bilde: Det å bare kjenne til engelsk, tysk og fransk, er litt som de eneste menneskene du kjenner. Bakgrunnen for dette er at det norske språket, og de aller fleste språkene i Vest-europa, tilhører den indu- europeiske familien. Denne språkfamilien har sitt utgangspunkt 7.000 - 8.000 år tilbake i tid fra et område ved Svartehavet som i dag utgjør Ukraina. Vi har en fjern slektning i urdur som er hovedspråket i Pakistan. Den har utviklet seg så langt ut fra familien at lekfolk i dag ikke kan finne noen slektskap med indu-europeisk. Kinesisk, arabisk, vietnamesisk og andre språk i Asia og Afrika er ikke i slekt med det indu-europeiske språkfamilien, forteller han.

– Jeg følte det var viktig å fortelle folk flest at disse språkene er en viktig del av hverdagslivet til mange personer som bor i Norge, forteller han.

Født ved Farsunds sykehus, tilbrakte Eriksen sin barne- og ungdomstiden i Lyngdal.

Han er yngst av av tre brødre. I tillegg til interessen for språk, har interessen for musikk alltid vaert til stede.

– Du kan gjerne si at jeg er yngstebroren til han ene musikeren som var i hardrockbandet «Manitou» som hadde sitt utgangspunkt i Lyngdal. Han bor forresten fremdeles i Lyngdal. Alle vi tre brødre er fortsatt veldig opptatt av hardrock. Selv v ar jeg ikke så god til å spille. De fire første leveårene mine levde jeg og familien på Rom, før vi flyttet til Rosfjord. Der bodde jeg fram til jeg reiste til Tromsø for å studere russisk i 1993. Siden midten av 1990-tallet har Oslo vaert bostedsadressen min, forteller han. – INTERESSEN FOR SPRÅK, hvordan dukket den opp?

– Jeg har vel alltid vaert interessert i språk, og kunne tenke meg å bli forfatter eller noe slikt. Skulle jeg kunne ha dette som et levebrød mente jeg først at jeg måtte bli oversetter. Det var grunnen til at jeg studerte russisk. Etter hvert forsto jeg at det gikk an å leve av å vaere lingvistiker, det vil si språkvitenskap. Jeg fullførte masteren min i russisk før jeg flyttet til Oslo der jeg etter hvert tok en doktorgrad innen lingvistikk ved Universitetet i Oslo, forteller han.

– Jeg må komme med en historie om doktorgraden i språkvitenskap jeg skrev. Oppgaven høres forferdelig saer, men den fikk tittelen «Den type setninger der vi på norsk bruker «Å Vaere»». Noen språk har ikke dette verbet i det hele tatt. Mange journalister og personer utenfor det akademiske miljøet intervjuet meg fordi de syntes dette var både morsomt og interessant! Jeg ble en gang intervjuet i et program på Nrk-radio om temaet, og under et musikkinnslag sa programlederen at «Jeg synes temaet ditt var så corny at jeg måtte bare ta det opp i studio». I Klassekampen havnet temaet mitt opp på humor- og vitsesidene. Jeg har diskutert temaet med lingvisterne, og de mener temaet ikke var teit i det hele tatt, ler han. –HVORDAN STÅR DET egentlig til med det norske språket?

– Jeg vil si at det norske språket står sterkt. Det er fem millioner mennesker her til lands som daglig snakker norsk og som viderefører språket. Når det gjelder nynorsken er skriftspråket under press. Det bør en passe på, sier Eriksen

Han har fått med seg at skolekretser nord i Lyngdal skal holde folkeavstemning om de skal skifte skriftspråk fra nynorsk til bokmål. – Godt å høre at det er ungdom som vil beholde nynorsken i den delen av kommunen. Det er et viktig signal til de voksne, mener språkviteren.

– Er det noen språk som står i fare for å forsvinne? – Ja, dessverre. Språkvitere snakker om at det i verden er mellom 6.000 og 7.000 ulike språk. Noen av dem som er beslektet med hverandre regnes som dialekter, men vi må regne dem som egne språk. I jobben min i Språkrådet jobber jeg opp mot minoritetsspråket kvensk, som er et søsterspråk til finsk, i tillegg til romani eller rom som norske tatere snakker. Det er rundt 2.000 mennesker som snakker kvensk her til lands, og det språket er under press. De samiske språkene ligger ikke inn under mitt arbeidsfelt, men både lulesamisk og sørsamisk er under sterk press. Lulesamisk snakkes av kun 500 mennesker i Norge og Sverige, forteller Eriksen.

– Har du noen nye bokprosjekter på gang?

– Ja, det har jeg. Den skal handle nettopp om mindre språk som er utrydningstruet. Den håper jeg å få ut i 2022. Det vil gå med noen kvelder og helger før manuset er ferdig skrevet, sier språkviteren.

Jeg har vel alltid vaert interessert i språk, og kunne tenke meg å bli forfatter eller noe slikt.