Lettvint nedleggelse

Ånedlegge eldreombudet er et av grepene regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett. Etter et kutt på én million kroner i år skal hele ombudet nulles ut i 2023. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) opplyser at beslutningen først og fremst har en økonomisk begrunnelse og at regjeringen vil «rydde opp i overlappende funksjoner og ansvarsområder». I seg selv er dette en prisverdig målsetting, selv om det aktuelle grepet jo blir et heller begrenset bidrag til å dempe pengebruken i et budsjett som ble mer ekspansivt enn godt er.

Befolkningsgruppen eldre som sådan bør mer synlig enn hittil få sine interesser ivaretatt i samfunnsplanleggingen og i løpende politiske prosesser på alle nivåer.

Hver eneste post på statsbudsjettet har, eller har en gang hatt, et mer eller mindre veloverveid formål. Og enhver post, uten nevneverdige unntak, er omgitt av kampklare interessegrupper og lettmobiliserte opposisjonspolitikere. Å navigere i et landskap hvor mange vil redusere statlige utgifter, «bare ikke akkurat her», er en regjerings fordømte plikt. Men i dette tilfellet bør helseministeren og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) vaere seg bevisst hvilke signaler de sender med sitt kuttvarsel, og de bør ha noen gjennomarbeidede argumenter å møte kritikken med.

Siden Sivilombudet ble etablert for 60 år siden, har vi fått en jevn tilvekst av ombud for naermere definerte grupper og formål. For to år siden kunne eldreombudet føyes til listen, som en merkesak for KRF i Solberg-regjeringen. Et ombud som fortsatt er under oppbygging har rimeligvis ikke fått vist sin eksistensberettigelse på samme måte som for eksempel Barne- eller Forbrukerombudet. Eller tenker Støre-regjeringen seg noen opprydningsaksjoner på bredere basis?

I alle fall blir det en ganske innsnevrende tilnaerming til eldrepolitikken når Vedum henviser til pasient- og brukerombudene for å ivareta eldres rettigheter og behov. Eldrepensjonistene utgjør som kjent en stadig økende andel av befolkningen, men de fleste er verken pasienter eller tjenestebrukere. Befolkningsgruppen eldre som sådan bør mer synlig enn hittil få sine interesser ivaretatt i samfunnsplanleggingen og i løpende politiske prosesser på alle nivåer. Kanskje finnes det andre og mer slagkraftige modeller enn et ombud. Men regjeringen bør ha mer overbevisende planer enn hittil for denne beskjedne budsjettbesparelsen.