Når elever kun blir prosenter, forminskes problemet!

I Lyngdal kommunestyre fikk politikerne en foreløpig presentasjon av årets resultater fra Ungdata-undersøkelsen for våre skoleelever.

I møtet ble det åpnet opp for at politikerne kunne stille spørsmål til resultatene som ble presenterte. Det undret meg stort at våre folkevalgte ble sittende så tause etter å ha fått flere opplysninger av både fysisk og psykisk karakter om våre elever som burde fått større oppmerksomhet enn naermest taushet.

Det gjør godt å høre at et stort flertall av elevene våre har det relativt bra i kommunen.

Alle statistikkene viste prosenttall som bekreftet at et stort flertall elever i Lyngdal kommune har det bra.

Men, et slikt resultat er vel ikke annet enn forventet i alle landets kommuner.

Det er i de små prosenttallene at vi finner de elevene som sliter og som faller utenfor og blir skadelidende ved kun å bli et lite prosenttall.

La oss lage et tenkt tilfelle.

Dersom en tabell sier at 92 prosent av elevene trives på skolen og at 8 prosent sliter, så oppfattes dette hovedsakelig som positiv lesing.

Inntrykket forsterkes ytterligere dersom snittallet for vårt fylke eller i Norge viser en lavere prosent på eksempelvis 91 prosent.

Et lite enkelt prosenttall er ikke noe som skaper direkte fysisk empati for de elevene som sårt trenger det.

Derfor foreslår jeg at det i det videre arbeidet som nå skal ende opp i konkrete forbedringstiltak tilføyes et konkrete antallet elever som hver prosentandel utgjør.

Politikere vil trolig få en bedret forståelse for situasjonen når det opplyses hvor mange elever som gjemmer seg bak tallet 8 prosent.

Eksempel på en enkel endring i skrivemåte kan vaere: 8 prosent (18 elever).

Det er i de små prosenttallene at vi finner de elevene som sliter og som faller utenfor og blir skadelidende ved kun å bli et lite prosenttall.

Steinar Fuglestveit