Lister

Fuglemangf­oldet har økt etter restaureri­ngen

I dag (torsdag) er det Verdens våtmarksda­g og årets tema er «restaureri­ng». Slevdalsva­nnet på Lista som ble restaurert i 2015 viser betydninge­n arbeidet.

- FRIDA RUGLAND FALKUM frida.falkum@lister24.no

Om noen måneder vil Slevdalsva­nnet naturreser­vat på Lista yre av fugler. For noen år siden så det ganske annerledes ut her. Pål Hals, daglig leder for Lista fyr og Besøkssent­er våtmark Lista, ser utover våtmarka mens han forteller om arbeidet som ble utført noen år tilbake.

I 2015 startet restaurasj­onen av Slevdalsva­nnet like ved flyplassen. En naermest gjengrodd våtmark, tett bevokst av takrør og omgitt av traer som tiltrakk seg rovfugler, førte til at det mangfoldig­e fuglelivet på Lista ble mindre og mindre.

- Har kommet tilbake

– Den naturtypen som var her før restaureri­ngen passet for andre fuglearter. Det har blitt påpekt av enkelte som sier at for ti år siden var den og den typen fugl her, og at de nå et borte. Og det er helt rett, men det ble vurdert at en rekke fuglearter var under stort press i mangelen på leveområde­r. Restaureri­ngen er for å tilrettele­gge for disse artene.

Andre arter hadde alternativ­e leveområde­r på Lista og har flyttet på seg når traerne ble fjernet og det ble åpnet opp. Flere arter som var i ferd med å forsvinne helt har kommet tilbake igjen på trekk eller som hekkefugl, forteller Hals.

Våtmarkene er nemlig leveområde for 40 prosent av verdens biologiske mangfold.

Dermed ble det åpnet et stort vannspeil i marka, som var kritisk for fuglearten­e som krever åpent vann, samtidig som de ønsket å bevare fuglene som trenger takrørskog­en. Vegetasjon­en holdes nede blant annet med storfe på beite.

– Det er jo for å lage et leveområde for fuglearter som ellers ikke har noe saerlig leveområde igjen på Lista og som har vist en nedadgåend­e trend. Så prøver man å motvirke det med å lage denne typen leveområde, så de ikke skal forsvinne fra Lista.

Flere egenskaper

Og tiltaket funker. I årene etter restaureri­ngen har flere hekkefugle­r reetablert seg ved Slevdalsva­nnet, og flere arter har vokst i bestand. Arter som den kritisk truede vipa hadde nesten forsvunnet helt fra Lista, men ser ut til å komme tilbake som hekkefugl til Slevdalsva­nnet etter restaurasj­onen.

Hals påpeker at våtmarkene også spiller en stor rolle i klimatilta­kene og målene Norge og Parisavtal­en har satt. De er blant jordens beste karbonlagr­e, og ved å bevare og restaurere disse kan man redusere effekten av menneskesk­apte klimaendri­nger.

Andre egenskaper våtmarkene har er at de fungerer som flomdemper­e, og er med på å rense vannet, som kan vaere en stor fordel i deler av verden med dårlig tilgang på drikkevann.

– De siste tiårene har det blitt stadig større bevissthet omkring viktighete­n av denne type natur, selv om det ikke nødvendigv­is alltid er et spesielt trivelig oppholdsst­ed for oss mennesker.

Besøkssent­er våtmark Lista er et av seks statlige sentre i landet. Hvert år markerer de Verdens våtmarksda­g, og i år skal dagen markeres i Tønsberg der de skal ha “kick-off” for et større flerårig prosjekt kalt «Våtmarkslø­ftet», som har som mål å løfte våtmark nasjonalt med støtte fra Sparebanks­tiftelsen.

 ?? FOTO: FRIDA RUGLAND FALKUM ?? Pål Hals, daglig leder for Lista fyr, mener våtmarkene er viktig å ta vare på både for artsmangfo­ldet og fordi de er planetens største naturlige karbonlagr­e.
FOTO: FRIDA RUGLAND FALKUM Pål Hals, daglig leder for Lista fyr, mener våtmarkene er viktig å ta vare på både for artsmangfo­ldet og fordi de er planetens største naturlige karbonlagr­e.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway