Redde liv, eller redde budsjett?
Vi skreiv et leserinnlegg i april 2019, som ble trykt i de fleste avisene på Agder. Det handla om hvordan bedriftsøkonomiske prinsipper styrer sykehusdriften i Norge, og trumfer helsefaglige vurderinger. Den gangen skreiv vi mest om lokalsykehusene. Utgangspunktet var Flekkefjord sykehus som opplevde massiv negativ omtale i media, inkludert NRK.
Hvordan er situasjonen for sykehusene nå, snart fire år seinere? Det er krise i flere deler av helsevesenet, inkludert sykehusene. Krisa skyldes både organiseringen av sykehusene og kuttpolitikk, og den ble forsterka av pandemien. Det er tøffe tak ved Sørlandet sykehus nå. Heldigvis har vi fortsatt tre somatiske sykehus med fødetilbud og akuttberedskap i Agder. Likevel er situasjonen utfordrende. De ansatte er slitne etter flere år med pandemi og stadige kutt. Ett eksempel: Ved Flekkefjord sykehus er akuttkirurgi satt på pause. Dette svekker akutt- og traumeberedskapen.
Debatten om hvordan vi skal bevare og styrke sykehusene bølger høyt både i øst, vest og rundt Kristiansand. Fagfolk, ansatte, brukere, lokalpolitikere og naeringslivsfolk engasjerer seg, og godt er det. Vi leser at sykehusdirektør Nina Mevold har tatt initiativ til å involvere ordførere og fylkesordføreren i ei referansegruppe, men at flere folkevalgte er skeptiske til å delta fordi de er redde å bli gisler for kuttpolitikken, uten reell innflytelse.
Vi i sør er ikke aleine om å bekymre oss for krise i sykehusene og helsevesenet. Alle helseforetakene i Norge har røde tall, og sparetiltakene går utover både ansatte, pasienter og sykehusbygg. Statsbudsjettet for 2023 møter ikke dette underskuddet, men krever nye effektiviseringskutt. Siden Sørlandet sykehus tilhører Helse Sør-øst er det ekstra god grunn til å vaere bekymra. Stikk i strid med innspill fra de ansattes organisasjoner og vedtak i Oslo bystyre har man bestemt å legge ned Ullevål sykehus og gå videre med å bygge nytt sykehus i Oslo. Prislappen kan komme på 50 milliarder kroner, og en trenger ikke vaere spesielt mørkredd for å tenke at dette vil ramme hele den digre helseregionen.
Helseforetaksmodellen ble innført i 2001 av ei Arbeiderparti-styrt regjering. Det var en hastereform der motstemmene ble ignorert. Sykehusene skulle drives etter samme prinsipper som en hvilken som privat bedrift. Som følge av dette har sykehusdriften i Norge, og saerlig lokalsykehusene, hatt magre tider. Antallet sengeplasser er sterkt redusert. Akuttavdelingene sliter med kapasiteten. Pasienter skrives ofte ut for tidlig, og flere enn før må legges inn på nytt. Penger til vedlikehold og investeringer må hentes fra samme pott som driften. Dette går ut over de ansatte som må gjøre flere oppgaver og jobbe fortere. Mindre sykehus strever med å få tilsatt gode fagfolk med riktig kompetanse. Flere steder er kirurgisk akuttberedskap og fødetilbud redusert eller fjernet, og sykehus er lagt ned eller gjort om til lokalmedisinske sentre. Vi har samtidig fått et stort og dyrt helsebyråkrati, oppstått i foretakene.
I juni 2021, 20 år etter at Stortinget vedtok foretaksmodellen, stilte Rødts fylkestingsrepresentant Knut Henning Thygesen spørsmål til fylkesordføreren om det kunne vaere nyttig å evaluere hvordan foretaksmodellen hadde fungert på Agder. Svaret var at dette er nasjonale myndigheters ansvar. Dette er for defensivt! Bygging av firefelts europaveier har heller ikke vaert fylkeskommunens ansvar. Likevel har regionale politikere mobilisert og fått gjennomslag. Rødt oppfordrer til felles regional mobilisering for sykehusene våre, med like stort engasjement som i veisaker. Helse, inkludert sykehus, er et viktig tema i dette valgåret selv om sykehusene per i dag ikke er fylkeskommunens bord. Sykehustilbud og -struktur er umåtelig viktig for levekårene og livsviktig infrastruktur for Agder. Fylkes- og lokalpolitikere må kreve at den rødgrønne regjeringa tar tak i dette, i tråd med sin egen hurdalsplattform. Hvilket fokus skal regjeringen og sykehusstyrene ha? Skal ikke det vaere å få best mulig helsetjenester for innbyggerne? Skal ikke det vaere å sørge for nok bemanning, både når det er krise og i den vanlige hverdagen? Skal ikke alle innbyggere ha et fullverdig akuttsykehus ikke altfor langt unna der de bor? Skal vi ikke ha et stabilt og trygt føde- og barseltilbud for alle?
Rødt vil mobilisere for å ta sykehusene tilbake til en åpen, demokratisk styringsmodell for å sikre ei sunnere utvikling i helse-norge i framtida. Vi arbeider for at sykehusene skal bli forvaltningsbedrifter igjen, under direkte folkevalgt styring og finansiert med rammebevilgninger. Vi har heldigvis fått ei solid stortingsgruppe. Etter valget 11. september er vi trygge på å bli bedre representert i kommunestyrene og på fylkestinget i Agder. Vi ønsker å jobbe sammen med fagforeninger, fagfolk, innbyggere og naeringsliv, og med andre folkevalgte, for å bevare og styrke helsetjenestene og sykehusene. Det handler om innbyggernes helse. Om å redde liv, ikke å redde budsjett.
❞ Det er krise i flere deler av helsevesenet, inkludert sykehusene.
Christopher Wahl, ordførerkandidat i Flekkefjord og 4. kandidat til fylkestinget, Rødt Lisbeth Raanes Hansen, fylkesordførerkandidat, Rødt