Tar grep for å redusere antallet ihjelkjørte rådykalver
Tor Arne Spilde og Tore Furuholt er en del av en nystartet dronegruppe i Lyngdal og omegn som ved hjelp av droner med infrarøde kameraer vil redde så mange rådyrkalver som mulig før bøndene skal i gang med førsteslåtten.
– Vi var en gjeng i fjor sommer som egentlig hadde fått nok av å se på alle de hundrevis eller tusenvis av rådyrkje som blir slått i hjel under førsteslåtten i landbruket, både her i distriktet og ellers i landet. Dette er landsomfattende, hvor både bønder og andre som bryr seg om dyr og dyrevelferd begynner å få nok av dette, sier Spilde til Lister24.
Han har selv kjent dette på kroppen. Utfordringen skal vaere størst under den første slåtten som starter i månedsskiftet mai/ juni, når rådyrkalvene er små og vanskelige å se for bonden fra traktoren mens han slår gresset.
– Det blir bare mer og mer av disse rådyrkjeene som blir slått i hjel og lemlestet av slåmaskinen, så da fant vi ut at nå må vi prøve å gjøre noe med dette og få til noe. Dermed satte jeg i gang med en søkeprosess mot fylket og andre institusjoner for å prøve å skaffe til veie finansiering av droner, som vi er avhengig av for å vaere effektive for å finne rådyrkje, sier Spilde.
Dronen har et infrarødt kamera som gjør at man lettere kan oppdage rådyrkalvene som ligger i gresset ved hjelp av varmeavtrykket de etterlater seg. Til nå har de fått penger til å kjøpe inn to slike droner som hver koster cirka 65.000 kroner med det utstyret de trenger.
– Dette er den siste utgaven av den typen som er. Det er to linser på den, og vil kan filme med både vanlig kamera og med infrarødt kamera, altså termisk. Spesielt østpå har dette vaert veldig populaert, og på landsbasis regner de med å redde minst 1.000 rådyr på denne måten i 2023, sier Furuholt.
Søk tett opptil slått
For at dette søket skal ha noe for seg må søket gjøres så tett opp til slåtten som mulig, noe som betyr at de vil gjennomføre søket i løpet av enten kvelden eller natten før slått-start, eventuelt tidlig samme morgen.
– Dette gjør vi for å unngå at dyrene skal vandre inn igjen i enga før gresset blir slått. Gjennom blant annet Farsund og Lyngdal Jeger og Fiskeforening har vi fått med oss folk som er interessert i dyrevelferd og har lyst til å vaere med på dette, sier Spilde.
De forteller at dette foreløpig er i en tidlig fase, og at det ikke er så mange som driver med dette enda, men interessen og kunnskapen er på stor fremgang. På landsbasis skal det i fjor ha blitt reddet cirka 500 rådyr på denne måten.
– Det har vaert mye blest rundt dette nå i vinter, så flere lokale og private aktører går nå ut for å gjøre dette. For vår del gjør vi dette på ren dugnad, sier Furuholt.
– Vårt fokus er dyrevelferd og å prøve å redde så mange som mulig av de dyrene som risikerer å bli slått i hjel under slåtten, påpeker Spilde.
Spilde og Furuholt er begge en del av Farsund og Lyngdal Jeger og Fiskerforening, hvor denne dronegruppa er en underavdeling, og ber de som har behov for deres tjenester om å ta kontakt, så vil de bidra så langt ressursene rekker.
– I hovedsak har vi i år fokus på sletta her i Lyngdal, med blant annet Kvavik og Bringsjord, men vi er åpne for å bidra også andre steder i regionen, så sant vi har mulighet. Vi ønsker etter hvert også å se mot Farsund og Lista samt dalstrøka innafor for å prøve å få til noe der, sier Spilde og Furuholt.
Testår
2023 er det første året de har dette prosjektet, og beskriver det som et test år etter at de og gruppen som står bak dette i løpet av høsten og vinteren har holdt det gående med å planlegge og få ting på plass. Her har de blant annet også fokus på opprette et samarbeid med bøndene som opererer i området og grunneierne for å sørge for at de er ute i rett tid.
– I tillegg må vi finne ut av ting og se hvordan dette fungerer. Målet er å kunne redde så mange Rådyrkalver som mulig, sier Spilde. Og fortsetter:
– Når det gjelder droner og flyging, så er det også regler som gjelder. For å fly en slik drone må man ha et sertifikat. Vi har tre til fem piloter og minst tre søkegrupper, hvor vi må ha piloter med utdannelse for dette. VI forsøker derfor å gjøre dette innenfor de lovene som gjelder slik at folk kan føle seg trygge.