Må gjøre flere tiltak for å
14,7 prosent av alle barn og unge under 18 år i Lyngdal, det vil si nesten hvert sjette barn, lever i vedvarende lavinntektsfamilier.
– Lyngdal kommune ligger ganske mye høyere på en del parametere i forhold til kommunene i Lister, samt andre sammenlignbare kommuner på Agder og på landsbasis. Kommunen vet en del om problemene, og har satt i gang en del tiltak som er bra. Blant annet har Lyngdal fått på plass en ny folkehelseoversikt, som er veldig god. Kommunen har fått på plass en strategi for hvordan en skal jobbe med utfordringene i oversikten. Bekjempelse av barnefattigdom er et av strategiene kommunen må jobbe videre med, sier Stine Norrøne Ask fra Sørlandet kommunerevisjon til Lister.
Gjøre nok mot barnefattigdom
Torsdag tok kommunestyret i Lyngdal stilling til en rapport om barnefattigdom som Sørlandet kommunerevisjon har utført på oppdrag av kontrollutvalget i Lyngdal.
Bakgrunnen for forvaltningsrapporten, er spørsmålet om kommunen i nok grad arbeider for å forebygge og dempe konsekvensene av barnefattigdom i kommunen.
Økende tall
Ifølge tall fra 2021 som gjengis i rapporten, lever over 340 barn, det vil si 14,7 prosent av alle innbyggerne i Lyngdal kommune som er under 18 år, i en husholdning med vedvarende lavinntekt.
I 2017 var tallet 11,7 prosent. Til sammenligning viser tallene i Farsund og Lindesnes kommuner fra 2021 at henholdsvis 10,9 og 12,5 prosent av barna i disse kommunene levde i lavinntektsfamilier.
For Kvinesdal og Flekkefjord var tallene på henholdsvis 11 og 13,1 prosent av barn og unge under 18 år. Flekkefjord har de senere årene hatt en utvikling i barnefattigdom som ligner på Lyngdal.
– Årsakene til barnefattigdom i Agder er til nå ikke avklart, og forskning på dette området mangler i stor grad, heter det i rapporten.
Fire prosent av alle barn i Lyngdal lever i en husholdning som har mottatt økonomisk sosialhjelp fra NAV det siste året.
Sosialhjelp
I rapporten heter det blant annet at innvandringsbakgrunn, foresatte med lav utdanningsbakgrunn og enslige foresatte utgjør de tre største risikofaktorene som kan knyttes til barnefattigdom, både på landsbasis og i Lyngdal.
– Fire prosent av alle barn i Lyngdal lever i en husholdning som har mottatt økonomisk sosialhjelp fra NAV det siste året. Dette tilsvarer 102 barn, og utgjør en lavere andel enn både fylket og landet, står det i rapporten.
– Mens forekomsten av barnefattigdom i kommunen har økt de siste 10 årene, har antall barnefamilier som mottar økonomisk sosialhjelp og andre former for offentlige overføringer, holdt seg stabilt. Dette kan indikere på at disse husholdningene av ulike grunner kan ha forholdt seg passive eller unnvikende til egne hjelpebehov og Nav-kontorets tjenester, står det.
Fra rapporten
Lav utdanning
51 prosent av barna som lever innen lavinntektsgruppene i Lyngdal, bor i familier der foreldrene ikke har høyere utdanning enn grunnskole.
Hele 65 prosent av barna med ikkevestlig innvandringsbakgrunn som er bosatt i kommunen, lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt.
– Dette er faktorer som går igjen i mange kommuner. Farsund ligger lavere på dette enn Lyngdal. Farsund ligger også betydelig lavere enn Lyngdal når det gjelder andelen befolkning med innvandringsbakgrunn. Etter som Lyngdal har et mottak påvirker dette tallene, mener Stine Norrøne Ask.
Gjør tiltakene bedre kjent
For å få bukt med barnefattigdommen i kommune, anbefaler revisjonen at kommunen arbeider mer målrettet gjennom sine tverrfaglige forum for å bedre samhandlingen mellom virksomhetene knyttet til arbeidet med lavinntektsfamilier.
Hensikten med dette er at både enhetene som jobber inn mot disse gruppene og familiene opplever helhetlig og koordinert samarbeid.
Revisjonen anbefaler videre at kommunen å gjøre informasjon om sine tjenester bedre tilgjengelig på sine hjemmesider. Bakgrunnen for dette er å sikre at tjenestetilbud og tiltak som kan bidra til å gjøre hverdagen bedre for lavinntektsfamilier, nås ut og gjøres bedre kjent for målgruppen.
Prosjekter
Norrøne Ask viser til at NAV i Agder har de senere årene hatt et prosjekt rettet mot lavinntektsfamilier,
der en forsøker å hjelpe personer til å komme i jobb. Dette prosjektet er nå i ordinaer drift i Lyngdal.
Tiltaket omfatter opprettelse av en koordinator som jobber direkte inn mot lavinntekts familier som skal bidra dem med hjelp, fra øvelseskjøring, søke om utdanning, til offentlige tjenestetilbud.
– Til tross for at det er høye tall, skjer det mye positivt. Det som er viktig nå er at en fortsetter å holde oppe trykket. Vi ser at Lyngdal har laget mange gode planer, nå må de settes i verk, sier Stine Norrøne Ask.