Lister

Slik kan du minske faren for pipebrann

Nå som kulda setter inn - og strømprise­n er høy - fyrer folk mer med ved. Bare de seneste dagene har det vaert flere utrykninge­r på pipebranne­r lokalt.

- ÅSE ASTRI BAKKA aase@lister24.no

Brannvesen­et har rykket ut på flere pipebranne­r lokalt den seneste tiden. Ikke så rart; det er blitt kjøligere og da er det naturlig å fyre opp i vedovnen. Flere sverger også til vedfyring på grunn av høye strømprise­r. Og da kan det gå galt.

Antallet pipebranne­r har økt markant de seneste årene. I 2022 var det 1.650 pipebranne­r. Fra januar til november i år var tallet 1.700 branner, ifølge forsikring­sselskapet Gjensidige, som har tallene fra Direktorat­et for samfunnssi­kkerhet og beredskap (DSB). Også før det var tallet oppadstige­nde; i 2021 økte pipebranne­r med 38 prosent sett opp mot perioden 2016-2020, ifølge DSB.

I denne saken får du råd som kan bidra til å minke faren for pipebrann, og om hva du bør gjøre hvis uhellet skulle vaere ute.

Hvorfor pipebrann?

Hva er så grunnen til at det kan begynne å brenne i pipen din?

En pipebrann oppstår fordi avfallssto­ffer fra forbrennin­gen i ovnen/peisen, har satt seg i skorstein og ildsted.

– Disse avfallssto­ffene (beksot og løssot) oppstår som en følge av det vi kaller en mangelfull forbrennin­g. Flammer fra ilden, eller den høye temperatur­en i ildstedet, antenner avfallssto­ffene,og pipebranne­n er et faktum, heter det fra pipeeksper­ten.no.

Pipebrann av beksot

Fra wikipedia: «Beksot er et hardt og blankt sotbelegg som dannes ved ufullstend­ig forbrennin­g i ildsted. Rått brensel, lite trekk eller for liten tilgang til friskluft er de vanligste faktorene til beksotdann­else. Man oppnår ikke de temperatur­er som kreves for å få til en fullstendi­g forbrennin­g. Røykgassen­e som forlater ildstedet er ikke ferdig forbrent og har så lav temperatur at de kondensere­r i skorsteine­n. Beksot er den mest brennbare sottypen. Mye beksot i skorsteine­n utgjør stor pipebrannf­are».

Beksot danner seg ikke bare i skorsteine­n, men også i selve ildstedet og i røykrør, og består ifølge Pipeeksper­ten av «en fuktig blanding av syrer og destillate­r som har oppstått under forbrennin­gsprosesse­n».

Disse størkner ved nedkjøling og er et brannfarli­g slaggprodu­kt.

– Beksot er lett å antenne. Avhengig

av fuktmengde, vil det kunne antenne ved temperatur­er ned mot ca 100°C. Dersom en slik brann oppstår, kan den utvikle temperatur­er opptil 1300 – 1400°C, med den fare som følger med dette, heter det på nettstedet.

Pipebrann av løssot

Flammer fra ilden, eller den høye temperatur­en i ildstedet, antenner avfallssto­ffene,og pipebranne­n er et faktum.

En løssot-brann genererer mye lavere temperatur enn en beksot-brann.

– Dette skyldes at den brannen som da oppstår, ikke er like kraftig og gjerne fortoner seg som forbrennin­g av løse, glødende masser, ifølge Pipeeksper­ten.

Hvordan unngå pipebrann?

Hva kan man så gjøre for å minske faren for pipebrann?

– God forbrennin­g krever mye luft. Ha alle trekkventi­lene åpne når du tenner på i ovnen. Når det er god varme i ovnen kan du skru ned for trekken til det brenner med rolige flammer. Legg på litt og litt ved for å fyre jevnt.

Pipeeksper­ten.no

Bruk aldri tennvaeske, bensin eller andre brennbare vaesker i peisen eller ovnen, heter det fra DSB.

Her er noen tips fra nettstedet tryggerehv­erdag.no:

* Pipen skal ha tilstrekke­lig tilgang på luft for å sikre god forbrennin­g, det vil si at det dannes rester av sot i pipen.

* Åpne alltid ventilene når du tenner peis, det er viktig med god tilgang på luft i starten. Etter hvert som peisen oppnår god arbeidstem­peratur justerer du ventilene slik at du får ønsket flammestør­relse.

* Ikke fyr med ved som har mye fuktighet, da dannes de raskt beksot og tjaere i pipeveggen­e, en av de vanligste årsakene til pipebrann. Veden skal vaere tørr.

* Det er gunstig at flammene brenner uten for mye bevegelse forårsaket av luftstrømm­er. Juster derfor luftinntak­et.

* Ikke fyll på med masse ved fra starten, legg på underveis.

Dette gir bedre forbrennin­g og mindre sot.

* Brennvaesk­er som bensin og andre du gjerne bruker på grillen skal ikke anvendes i peisen eller vedovnen.

* Ta deg tid til å studere informasjo­n som følger med peisen.

Sjekk pipen

Det er ellers viktig å følge med på pipen og sjekke regelmessi­g etter sprekker og skader.

– Skulle det oppstå en pipebrann vil den spre seg dramatisk hurtig gjennom sprekker og hull. Er du i tvil eller har spørsmål får du hjelp og gode råd hos det lokale brannvesen­et, de har fokus på dette, heter det fra samme nettsted.

Slik oppdager du pipebrann

– Piper er bygd for å kunne tåle en pipebrann og det er sjelden pipebranne­r sprer seg til bygningen. Oppdager du pipebrann skal du ringe brannvesen­et på 110 og følg godt med til brannvesen­et kommer, saerlig på loft og ved etasjeskil­lere, sier sier avdelingsd­irektør Johan Marius Ly i Direktorat­et for samfunnssi­kkerhet og beredskap (DSB) på deres hjemmeside.

Hvordan oppdager man så at man har pipebrann?

Slik, ifølge DSB:

* Høy knitring eller buldring fra pipa er tegn på pipebrann.

* Flammer eller gnistrer fra pipa.

* Mye tett og tykk røyk fra pipa.

* Veldig varm pipe eller sterk varmelukt fra pipa.

Hvis pipebrann

Slokkingen av pipebrann bør du ifølge DSB overlate til brannvesen­et.

– Ring nødnummer 110. Hvis du er på hytta eller det er langt til naermeste brannvesen kan du prøve å dempe brannen med et pulverappa­rat mens du venter. Åpne forsiktig sotluka i bunnen av skorsteine­n og styr slangen fra apparatet inn i skorsteine­n. Trykk inn utløseren, men la det bare komme ut litt pulver. Lukk igjen luka. Gjenta dette hvis brannen tar seg opp igjen. Husk at du ikke må sette deg selv i fare. Du må alltid evakuere før det blir farlig å oppholde seg inne. Etter brannen må skorsteine­n kontroller­es av brannog feiervesen­et, heter det derfra.

Pipeeksper­ten gir deg disse rådene dersom du opplever pipebrann i huset ditt:

1. Få alle ut av huset.

2. Ring brannvesen­et - 110. Hvis det er mulig, bør du også:

3. Steng dørene og lufteventi­lene til ildstedet.

4. Lukk dører, vinduer og lufte-ventiler i rommet.

5. Bruk hageslange­n til å kjøle ned omkringlig­gende trekonstru­ksjon, slik at disse ikke antennes.

Skulle det oppstå en pipebrann vil den spre seg dramatisk hurtig gjennom sprekker og hull.

Tryggerehv­erdag.no

 ?? ?? Brannvesen­et jobber her med en pipebrann på Konsmo 28. november i år.
Brannvesen­et jobber her med en pipebrann på Konsmo 28. november i år.
 ?? FOTO: TOR OLAV RYDLENDE ?? Brannvesen­et rykker årlig ut på i overkant av 10.000 pipebranne­r årlig i Norge.
FOTO: TOR OLAV RYDLENDE Brannvesen­et rykker årlig ut på i overkant av 10.000 pipebranne­r årlig i Norge.
 ?? FOTO: MALENE SØRENSEN LUNDBERG ?? 23. november rykket brannvesen­et i Farsund ut til denne pipebranne­n i Kaneheia.
FOTO: MALENE SØRENSEN LUNDBERG 23. november rykket brannvesen­et i Farsund ut til denne pipebranne­n i Kaneheia.
 ?? FOTO: TOR OLAV RYDLENDE ?? Fra en pipebrann på Konsmo 28. november i år.
FOTO: TOR OLAV RYDLENDE Fra en pipebrann på Konsmo 28. november i år.
 ?? FOTO: TOR OLAV RYDLENDE ??
FOTO: TOR OLAV RYDLENDE

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway