Norge kan innføre et to-prissystem på strøm i morgen!
31. oktober i år ble dommen i Acer-saken avgjort en gang for alle. Ikke overaskende ble det slått fast at ACER har ikke noe inngripende myndighet over norsk strømpolitikk. Norge kan altså på selvstendig grunnlag bestemme norske strømpriser selv, uavhengig av ACER, EØS og EU, ifølge dommen i høyesterett. Samtidig påpekes det at eksporten av strøm gjennom utenlandskablene knyttet til EU indre energimarked + Storbritannia, har påvirkning på prisene i Norge – saerlig for NO2 og NO5.
Den norske stat, sammen med div kommuner, er de største eierne av norsk vannkraft som står for 90 prosent av produksjonen av strøm her i landet. Prisene begynte sakte å stige i 2020/ 2021. 2022 en ytterliggere økning på 102% og elektrisitetsnaeringen tjente 52 milliarder kroner dette året! Med staten som den største eieren. Strøm er blitt en kapitalvare – også innad i vårt eget land. I stor kontrast slik vi husket norsk strømpolitikk som hadde til hensikt å tjene landet og folket på best mulig måte for felleskapet. Og til tross for billig strøm den gang, sparte vi det vi kunne, og tittet ofte på den røde pila på strømmåleren som varslet «overforbruk».
Nå MÅ det gjøres grep som vil trygge norske arbeidsplasser og private hjem igjen. Vi leser daglig om den ene bedriften etter den andre som legger ned pga høye strømpriser. Nå begynner også hjørnesteinsbedriftene å vakle. Det må vaere frustrerende for for eksempel Alcoa Lista å vite at rett foran nesa deres – går en kabel til Tyskland som skal levere strøm til den tyske jernbanen i 10 år til 30 øre kwt. Det er garantert for både leveringssikkerhet og en lav pris. Men for våre egne klarer staten Norge ikke noe tilsvarende… Prisen på norskprodusert strøm kan den norske stat omgjøre med et pennestrøk til en fast, lav pris – ref Acer-dommen – dersom de vil! Vi kan innføre et To-pris system på egen kraft til vårt eget folk i morgen.
Argumentet MOT en lav strømpris er at strømforbruket vil gå opp. I disse dager har nesten alle fått installert sine Smart-målere i sine hjem. På grunnlag av disse vet strømselskapet nøyaktig når, hvor mye, hvor lenge og når du ikke bruker strøm. Når teknikken har kommet så langt, så kan de vel også regulere en
Det må vaere frustrerende for for eksempel Alcoa Lista å vite at rett foran nesa deres – går en kabel til Tyskland som skal levere strøm til den tyske jernbanen i 10 år til 30 øre kwt.
fast billig mengde strøm som dekker basisforbruket til hver husstand. Så må en betale overforbruk for resten. Da sparer folk strøm. Strømstøtten i dag reduserer ikke strømforbruket. De som bruker mest – får mest støtte. En lav basis-pris på ett gitt kvantum ville hjelpe alle – spesielt de som strever mest.
Alcoa-lista er storforbruker av elektrisk kraft. De bruker like mye som Trondheim by alene. Mangel på tilgjengelig og stabil kraft er viktig for vår kraftkrevende industri. Og igjen kan en bare tenke på utenlandskablene som ble påstått skulle fungere begge veier. Det gjør forsåvidt. 95 prosent av kraften gjennom kabelen går som et eksport fra Norge til Tyskland, og i retur får vi høye priser… Likevel ropes det fra politisk hold at vi har en energikrise, og denne vil vaere raskt økende. Derfor er kablene viktige for oss, selv om importen frem til i dag har vaert forsvinnende liten. Hvorfor får vi en energikrise sånn plutselig?
Fordi vi skal ha:
– Batterifabrikker, ca 20 stk., (minus Mo i Rana). De er lovet vår vannkraft for å fremstå som klimanøytral batteri-produksjon. Til sammen ca 25-30 TWH!
–Datalagringsenter i Skien, Google, vil alene bruke 5x så mye strøm som hele Grenlandsområdet bruker i dag. Ca. 2,6 TWH i året. Det planlegges stadig flere «grønne» datasentre.
– Norge vil elektrifisere Melkøya i nord for å frakte gassen til Tyskland. Der vil kreve hele Finnmarks kraftproduksjon i dag.
– Hele bilparken og transportbransjen skal elektrifiseres. Ingen vet hvor mye dette utgjør og folk begynner å miste troen på elbiler.
Mitt spørsmål er:
Har vi energimangel i dette landet? – Har råd til å love så mye, til så mange, på så kort tid? 2030 er målet for miljøregnskapet. Vi ligger langt etter. Hvor skal denne kraften komme fra? Blir det en miljøvennlig kraft? Og hvor mye vil denne kraften koste? Er det forsvarlig for et lite land med 5,5 mill mennesker å satse egne arbeidsplasser og hjem, hele lokalsamfunn langs kysten vår – som i stor grad er bygd opp, og basert på billig og stabil kraft – for at Europa og andre skal dra nytte av vannkraften vår – mens vi stiller oss selv utenfor? Vår viktigste ressurs – billig og ren vannkraft – er gitt vekk til investorer og kapitalister. Og en av de største er vår egen stat! Hvordan har vi kommet hit?
– Innfør et To-pris system på norskprodusert strøm til norske bedrifter og hjem.
– Gjenreis konkurransedyktighet og forutsigbarhet for landet.
– Kraftkrevende industri som batterifabrikker og datalagringssentre får vente til vi har etablert sikker, forutsigbar kraftsituasjon til den industrien og de arbeidsplassene vi allerede har i dag - og som vi forventer skal vare.