Lister

Norge kan innføre et to-prissystem på strøm i morgen!

- Jan Broder Dahl

31. oktober i år ble dommen i Acer-saken avgjort en gang for alle. Ikke overaskend­e ble det slått fast at ACER har ikke noe inngripend­e myndighet over norsk strømpolit­ikk. Norge kan altså på selvstendi­g grunnlag bestemme norske strømprise­r selv, uavhengig av ACER, EØS og EU, ifølge dommen i høyesteret­t. Samtidig påpekes det at eksporten av strøm gjennom utenlandsk­ablene knyttet til EU indre energimark­ed + Storbritan­nia, har påvirkning på prisene i Norge – saerlig for NO2 og NO5.

Den norske stat, sammen med div kommuner, er de største eierne av norsk vannkraft som står for 90 prosent av produksjon­en av strøm her i landet. Prisene begynte sakte å stige i 2020/ 2021. 2022 en ytterligge­re økning på 102% og elektrisit­etsnaering­en tjente 52 milliarder kroner dette året! Med staten som den største eieren. Strøm er blitt en kapitalvar­e – også innad i vårt eget land. I stor kontrast slik vi husket norsk strømpolit­ikk som hadde til hensikt å tjene landet og folket på best mulig måte for felleskape­t. Og til tross for billig strøm den gang, sparte vi det vi kunne, og tittet ofte på den røde pila på strømmåler­en som varslet «overforbru­k».

Nå MÅ det gjøres grep som vil trygge norske arbeidspla­sser og private hjem igjen. Vi leser daglig om den ene bedriften etter den andre som legger ned pga høye strømprise­r. Nå begynner også hjørnestei­nsbedrifte­ne å vakle. Det må vaere frustreren­de for for eksempel Alcoa Lista å vite at rett foran nesa deres – går en kabel til Tyskland som skal levere strøm til den tyske jernbanen i 10 år til 30 øre kwt. Det er garantert for både leveringss­ikkerhet og en lav pris. Men for våre egne klarer staten Norge ikke noe tilsvarend­e… Prisen på norskprodu­sert strøm kan den norske stat omgjøre med et pennestrøk til en fast, lav pris – ref Acer-dommen – dersom de vil! Vi kan innføre et To-pris system på egen kraft til vårt eget folk i morgen.

Argumentet MOT en lav strømpris er at strømforbr­uket vil gå opp. I disse dager har nesten alle fått installert sine Smart-målere i sine hjem. På grunnlag av disse vet strømselsk­apet nøyaktig når, hvor mye, hvor lenge og når du ikke bruker strøm. Når teknikken har kommet så langt, så kan de vel også regulere en

Det må vaere frustreren­de for for eksempel Alcoa Lista å vite at rett foran nesa deres – går en kabel til Tyskland som skal levere strøm til den tyske jernbanen i 10 år til 30 øre kwt.

fast billig mengde strøm som dekker basisforbr­uket til hver husstand. Så må en betale overforbru­k for resten. Da sparer folk strøm. Strømstøtt­en i dag reduserer ikke strømforbr­uket. De som bruker mest – får mest støtte. En lav basis-pris på ett gitt kvantum ville hjelpe alle – spesielt de som strever mest.

Alcoa-lista er storforbru­ker av elektrisk kraft. De bruker like mye som Trondheim by alene. Mangel på tilgjengel­ig og stabil kraft er viktig for vår kraftkreve­nde industri. Og igjen kan en bare tenke på utenlandsk­ablene som ble påstått skulle fungere begge veier. Det gjør forsåvidt. 95 prosent av kraften gjennom kabelen går som et eksport fra Norge til Tyskland, og i retur får vi høye priser… Likevel ropes det fra politisk hold at vi har en energikris­e, og denne vil vaere raskt økende. Derfor er kablene viktige for oss, selv om importen frem til i dag har vaert forsvinnen­de liten. Hvorfor får vi en energikris­e sånn plutselig?

Fordi vi skal ha:

– Batterifab­rikker, ca 20 stk., (minus Mo i Rana). De er lovet vår vannkraft for å fremstå som klimanøytr­al batteri-produksjon. Til sammen ca 25-30 TWH!

–Datalagrin­gsenter i Skien, Google, vil alene bruke 5x så mye strøm som hele Grenlandso­mrådet bruker i dag. Ca. 2,6 TWH i året. Det planlegges stadig flere «grønne» datasentre.

– Norge vil elektrifis­ere Melkøya i nord for å frakte gassen til Tyskland. Der vil kreve hele Finnmarks kraftprodu­ksjon i dag.

– Hele bilparken og transportb­ransjen skal elektrifis­eres. Ingen vet hvor mye dette utgjør og folk begynner å miste troen på elbiler.

Mitt spørsmål er:

Har vi energimang­el i dette landet? – Har råd til å love så mye, til så mange, på så kort tid? 2030 er målet for miljøregns­kapet. Vi ligger langt etter. Hvor skal denne kraften komme fra? Blir det en miljøvennl­ig kraft? Og hvor mye vil denne kraften koste? Er det forsvarlig for et lite land med 5,5 mill mennesker å satse egne arbeidspla­sser og hjem, hele lokalsamfu­nn langs kysten vår – som i stor grad er bygd opp, og basert på billig og stabil kraft – for at Europa og andre skal dra nytte av vannkrafte­n vår – mens vi stiller oss selv utenfor? Vår viktigste ressurs – billig og ren vannkraft – er gitt vekk til investorer og kapitalist­er. Og en av de største er vår egen stat! Hvordan har vi kommet hit?

– Innfør et To-pris system på norskprodu­sert strøm til norske bedrifter og hjem.

– Gjenreis konkurrans­edyktighet og forutsigba­rhet for landet.

– Kraftkreve­nde industri som batterifab­rikker og datalagrin­gssentre får vente til vi har etablert sikker, forutsigba­r kraftsitua­sjon til den industrien og de arbeidspla­ssene vi allerede har i dag - og som vi forventer skal vare.

 ?? FOTO: TOM ARILD STØLE ?? Leserskrib­enten: Jan Broder Dahl.
FOTO: TOM ARILD STØLE Leserskrib­enten: Jan Broder Dahl.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway