Leverer til sine velgere
Så er det første kommunebudsjettet for «de nye kostene» i Farsund-politikken vedtatt. Kommunedirektør Ståle Manneråk Kongsvik hadde lagt frem et budsjettforslag som ikke ga rom for «de store sprellene». Men den nye flertallskonstellasjonen med Fremskrittspartiet i førersetet - og Høyre og Industri- og Naeringspartiet (INP) som støttespillere - tok likevel noen grep for å sette sitt preg på både drift og investeringer i 2024.
Dette var første leveranse tilbake til de som stemte på dem.
Den aller viktigste og mest symboltunge justeringen fra flertallets side er innføring av bunnfradrag på eiendomsskatten. Samtidig vedtok de tre partiene å redusere kommunedirektørens foreslåtte økning av budsjettrammene til de to største og viktigste sektorene, oppvekst og helse og omsorg med 2,5 millioner kroner. Hvordan disse kuttene skal gjennomføres i praksis, sier de nye makthaverne imidlertid ingenting om. Det blir opp til sektorene selv, og deres respektive kommunalsjefer, å finne ut av.
Torsdagens budsjettdebatt på Husan viste tydelig hvilket maktskifte som har funnet sted i lokalpolitikken etter valget. Det er ganske steile fronter som står mot hverandre. Som det delvis også har vaert i de to periodene med Arnt Abrahamsen (Ap) som ordfører. Men nå er maktbalansen snudd. Det er de borgerlige partiene som regjerer. Og det er Fremskrittspartiet, med ordfører Ingrid M. Williamsen i spissen, som setter premissene for de grep som blir tatt.
Reaksjonene lot ikke vente på seg. Flere av opposisjonspolitikerne kom saerlig med harde utfall mot kuttene i de foreslåtte, økte rammene til de nevnte to sektorene. Ord som «uansvarlig», «dårlig gjort» og «ikke tillitvekkende» ble brukt fra den siden i debatten. Flere reagerte saerlig på at flertallet ikke legger føringer for hva det skal kuttes i. Kritikken ble fra borgerlig side avfeid som «svartmaling». Posisjonen tar til orde for at det må foretas en omstilling i kommunens drift, der nye og kreative løsninger tas i bruk.
Torsdagens budsjettvedtak er første leveranse fra Fremskrittspartiet etter brakvalget 11. september, der de fikk 33,6 prosent av stemmene. Kutt i eiendomsskatten var deres aller viktigste valgløfte. Også Høyre og INP hadde dette høyt oppe i sine programmer. Med innføring av bunnfradrag, viser de overfor sine velgere at de mener alvor. Dette var første leveranse tilbake til de som stemte på dem. Strengt talt er de da også nødt til å levere på dette løftet, om de skal ha sin troverdighet i behold.
Hvorvidt det er kloke avgjørelser, vil tiden vise. Det bryter i hvert fall klart med kommunedirektørens anbefalinger på sentrale punkter. Man kan åpenbart risikere «å spare seg til fant» i en økonomisk, krevende tid. Og kuttene vil garantert gå ut over noen - kanskje til og med noen av de aller svakeste. Men skulle dette baere galt av sted, har velgerne seg selv å takke. For det var dette det klare flertallet blant dem ville ha.