– Vi har faktisk økt utslippene
Anita Vestøl (V) har sendt interpellasjon til ordføreren, hvor hun blant annet tar opp Farsund som arealnøytral kommune.
Vestøl innleder med å skrive at Farsund kommune egentlig har en veldig god samfunnsplan.
– I samfunnsplanen har vi forpliktet oss til følgende delmål. «Farsund er ledende i Agder på naturforvaltning og omstilling til lavutslippssamfunnet». Men faktum er at Farsund er en av de aller dårligste i landet på naturforvaltning. Vi kommer på 334. plass av 356 kommuner! fortsetter Vestøl. Hun legger til:
– Kjaere ordfører og kommunestyre. Vi kan bedre. I vår periode må vi vise at vi faktisk kan sette handling bak målene i samfunnsplanen.
– Viktig del
Vestøl mener videre at Farsund kommune er en viktig del av et større fellesskap, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt.
– Både Naturavtalen, Parisavtalen og Norges klimaavtale med EU forplikter alle norske kommuner. Naturavtalen forplikter oss til at vi «innen 2030 må stanse og reversere tap av hav- og landområder». Vi skal verne og reparere 30% av ødelagt natur og stanse utryddelsen av arter, beskriver hun.
Hun påpeker at Norges klima-avtale med EU slår fast at vi i Norge ikke skal ha klimagassutslipp fra omdisponering av areal i 2030.
Langt bak
– I følge Fremtiden i våre hender havner Farsund på 315. plass i utslippskutt. Vi har faktisk økt utslippene våre, understreker hun.
Anita Vestøl mener at om Norge skal nå sine internasjonale forpliktelser, må vi endre arealpolitikken i alle kommuner.
– Hensynet til natur skal bli førende for all politikk og utvikling i årene fremover. Det vil komme større forventninger fra regjeringa fremover til hva alle kommuner skal bidra med for å nå målene. Ødelagt natur er en konsekvens av politiske valg. Det ligger mye beslutningsmakt i kommunestyret. Vårt viktigste verktøy er kommuneplanen. Om vi skal nå målet i Naturavtalen, må kommunene gjøre en planvask, argumenterer hun.
Arealnøytral
Hun forteller at Venstre ønsker at Farsund kommune har som ambisjon å bli arealnøytral. Helst arealpositive, men arealnøytralitet er en veldig god start.
– Med arealnøytralitet menes å gjenbruke og fortette områder som allerede er utbygd fremfor å bygge ned landbruksarealer og natur. En foregangskommune i Norge på dette er Nordre Follo kommune som har vunnet flere klima - og miljøpriser for sin innsats. De har en kommuneplan med forpliktende planbestemmelser som både ivaretar arealnøytralitet og som sikrer økologisk kompensasjon.
Hun fortsetter:
– Det siste innebaerer at om det er uunngåelig i en regulering å tape natur, så skal tiltakshaver yte en økologisk kompensasjon for tapet tiltaket medfører. På den måten har Nordre Follo sikret seg å bidra til arealnøytralitet og naturrestaurering. Dette er en kommuneplan vi bør se til og laere av.
– Avgjørende fire år
Vestøl sier videre at de neste fire årene vil vaere helt avgjørende.
– Det er nå eller aldri. Så Venstres spørsmål til ordfører i dag er:
– Hvordan kan vi som kommune bidra til at Norge innfrir sine internasjonale forpliktelser i Naturavtalen, Parisavtalen og Norges
klimaavtale med EU?
– Vil ordfører sørge for at vi starter/ferdigstiller en prosess der vi sørger for at vi som kommune blir areanøytrale gjennom neste rullering av kommuneplanen?
– Hva mener ordføreren om å benytte planbestemmelser i kommuneplanen som sikrer arealnøytralitet og eventuell økologisk kompensasjon der tap av natur er uunngåelig?
– Vil ordføreren ta initiativ til å utarbeide en egen forpliktende kommunedelplan for naturmangfold?
Venstres forslag
Venstrepolitiker Anita Vestøl formulerer følgende forslag:
– Kommunestyret ber om å få fremlagt en sak om hvordan arealnøytralitet og økologisk kompensasjon kan innarbeides i arbeidet med rullering av kommuneplanens arealdel.