Å skape liv
Jeg var så heldig å få vaere til stede på Vanse Brass sin årlige julekonsert i Vanse kirke her om dagen. Denne gang for øvrig den 23. i rekken, der bygdas folk sier hvert år: «Konserten har aldri vaert bedre enn i år!»
Jeg ble sittende og la meg fascinere av tanken: Hvordan kan det komme så varme og lyse toner ut av disse ytterst kalde og døde messinginstrumentene?
Det kan selvfølgelig ha noe å gjøre med at kirka var oppvarmet og varm. Og at en av de absolutt eldste og vakreste Middelalderkirkene vi har her i landet var full av folk, stinn brakke. Kirka var også nydelig lyssatt for anledningen. Hver benk var full av sambygdinger som var kommet for å nyte en musikkopplevelse. – Og for å vise takknemlighet og støtte til hvert eneste medlem av korpset. - Og for å høre de gamle gode julesangene de fleste av oss har et naert og kjaert forhold til. Det er alt sammen gode delforklaringer på stemningen i kirkerommet denne kvelden. Men det forklarer likevel ikke hvordan det er mulig at det kan strømme så mye varme ut av tonene fra et stykke metall.
Det må ha noe å gjøre med den som holder i instrumentet, og blåser liv i det.
Organisten vår, Greetje van der Wal, bekreftet dette i en samtale etter konserten. Hvis du spiller på et kaldt instrument, så vil du aldri få tonene til å klinge fint. Tonene vil mangle dybde og fylde og resonans. Akkurat som når stemmene må varmes opp før en korkonsert. Skal du få fram hele registeret i stemmen, må også dette instrumentet varmes opp og blåses liv i dersom det skal skapes musikk som smyger seg inn i øret.
Det henspiller på Skaperen som tok støvet i sine varme hender, og blåste livspust i det, så det ble til de skapende skapningene vi er blitt, du og jeg.