Lokal krigshelt er inspirasjon i Norsk storfilm
Den lokale krigshelten Fern Sunde har vaert inspirasjon for den nye, norske storfilmen «Konvoi». Filmens manusforfatter beskriver henne som en pioner.
– Jeg var spent på hvordan de ville bruke henne som inspirasjon, men jeg synes de løste det veldig godt.
Det forteller Fern Sunde Sletten, datteren av den kanadiskfødte Fern Blodgett Sunde, som var den vestlige verdens første kvinnelige skipsradiotelegrafist.
Som 22-åring ville Blodgett Sunde utgjøre en forskjell. Hun brøyt de patriarkalske normene og tok utdanning som telegrafist med mål om å bidra i krigens motstandskamp.
Hun krysset Atlanteren med livsviktige forsyninger hele 78 ganger før freden kom i 1945. Om bord på MS «Mosdale» møtte hun kapteinen Gerner Sunde fra Farsund, som senere skulle bli hennes mann. Etter at freden hadde lagt seg, flyttet de to krigsheltene til mannens hjemlige trakter i Farsund.
I 1943 ble hun tildelt krigsmedaljen av Kong Haakon personlig. Det er reist statue av henne i hjembyen hennes i Canada. Også i Farsund har hun fått kaperprisen i 1988, samt en egen «plass» i byen; Fern Sunes plass mellom Farøybroa og Backes bu.
Nå har krigshelten fått enda en velfortjent hyllest ved å vaere en inspirasjon i den nye, norske storfilmen «Konvoi».
Invitert til førpremieren
I den aktuelle filmen følger vi en norsk konvoi på en dramatisk ferd over Nordishavet. Sivile sjøfolk står ansikt til ansikt med den tyske krigsmaskinen. Konvoier av lasteskip frakter krigsmateriell for de allierte til Murmansk i håp om å snu krigen.
Anders Baasmo, Tobias Santelmann, Jon Ranes og Heidi Ruud Ellingsen er noen av navnene som pryder filmplakaten. Det er Ruud Ellingsens rolle som telegrafisten Ragnhild som er inspirert av Sunde.
Kinofilmen har premiere første juledag. Tirsdag ble en førpremiere holdt i Kristiansand, hvor Fern Sunde Sletten var invitert.
– Filmen var en sterk opplevelse. Den beskrev stemningen om bord på en god måte, saerlig med tanke på samspillet mellom dem, sier Sunde Sletten.
Betydningsfull rolle
– Telegrafistens rolle var nok litt utvidet. Det føler jeg at mamma kanskje også hadde etter at hun da hun ble gift med kapteinen, forteller Fern Sunde Sletten.
– Kjente du igjen din mor i filmens telegrafist?
– Jeg kunne kjenne igjen det at hun var betydningsfull; de hørte på henne. Hun nølte ikke og hun kunne sakene sine. De måtte vaere så på plass. Og frykten for å bli truffet var konstant til stede. Det ble illustrert på en god måte i filmen.
– Hvordan tror du moren din ville ha reagert om hun visste at hun var inspirasjon til en storfilm?
Filmen var en sterk opplevelse.
Fern Sunde Sletten
Karakteren Ragnhild i filmen er basert på flere av disse telegrafistene, men Fern Sunde var den viktigste inspirasjonskilden
– Det er vanskelig å si, for hun var nokså beskjeden. Hun fortalte lite om jobben hennes under krigen. Det var først flere år etter hennes død at det ble tydelig at hun hadde banet vei for mange andre. Det tok jo lang tid før de fikk den anerkjennelsen de fortjente. Men jeg tenker at hun ville ha vaert glad om hun visste det, svarer datteren smilende.
Den viktigste inspirasjonskilden
– Konvoi er basert på et stort faktamateriale fra krigsseilernes fortellinger. Selv om vi følger et oppdiktet skip, så ønsket vi likevel at alt man ser i filmen skulle ha en forankring i virkeligheten.
Vi har derfor hentet inspirasjon fra mange mennesker som faktisk har levd.
Det forteller Christian Siebenherz, som sammen med Lars Gudmestad og Harald Rosenløw Eeg har skrevet manus til storfilmen. Da manusforfatterne kom over de kvinnelige telegrafistenes fortellinger, ble dette et spennende bidrag til tverrsnittet av krigsseilere de ville vise frem.
– Karakteren Ragnhild i filmen er basert på flere av disse telegrafistene, men Fern Sunde var den viktigste inspirasjonskilden, opplyser Siebenherz.
«Kløkt og erfaring»
Han understreker at det er mange paralleller mellom Fern
Sunde og filmens telegrafist Ragnhild. De var begge med på konvoienes farligste etapper som kvinner i et mannsdominert miljø.
– Filmens Ragnhild har kløkt og erfaring som vi tenker Fern må ha hatt etter 78 turer over Atlanterhavet. Telegrafistens rolle var hovedsakelig ved radioapparatet, men vi ser i kildematerialet at Fern har hatt en slags utvidet rolle. Dette har vi overført til filmens fortelling, hvor telegrafisten er med i opphetede diskusjoner mellom kaptein og styrmann om avgjørelser om skal tas.
– Hvordan har dere fått kjennskap til Fern Sundes innsats under krigen?
– Man må grave ganske dypt i «research» før man kommer frem til de kvinnelige krigsseilerne siden det ikke er mange av dem, men der er det også mange spennende historier. Fern Sunde er ofte en av de første som nevnes, og hun kalles gjerne en pioner som inspirerte andre.
– Disse historiene var en gyllen mulighet til å løfte frem kvinners innsats under krigen, som har vaer lite kjent tidligere, avslutter han.