Romjulstanker 1
Jeg liker romjula. Den er et deilig pusterom mellom jul og nyttår. Jeg synes det er godt å ha litt stille-tid for å se bakover på året som har gått, og fremover på året som kommer. Jeg vet ikke hvordan året ditt har vaert. Jeg håper det har vaert godt, at du smiler av gode minner som dukker opp. Det gjør jeg, men mest av alt var 2023 et krevende år med alvorlig sykdom og død i naer familie. Man kan føle seg både sliten og tappet for energi når livet og omstendighetene blir vanskelige. Opplevelsen av å ha mistet noe av seg selv, noe av gleden og kraften og pågangsmotet påvirker synet på meg selv.
Jeg går i en bibelgruppe hvor vi samtaler om tro og liv og ber for hverandre. En kveld vi var sammen kom ei med et hjertesukk «Vil dere be for meg, det har vaert litt tøft i år og det er som om jeg ikke helt får tak i ressursene mine»
Jeg beit meg merke i det hun sa, jeg syns det var så fint, ikke at hun strevde og at livet kjentes tøft, men det med å ikke få tak i ressursene sine. Hun kunne ha sagt det annerledes: Jeg har mistet……, jeg klarer ikke lenger….., jeg får det ikke til….., jeg har blitt for gammel….., jeg har glemt hvordan…., jeg tør ikke lenger…. Men i stedet sa hun jeg får ikke tak i ressursene mine.
Jeg hørte: jeg kan fremdeles, men omstendighetene gjør at jeg ikke får det til akkurat nå. Det har ikke blitt borte, kreftene, gleden, motet det ligger der, det er en del av meg- jeg trenger bare litt hjelp til å få tak i det igjen.
Når jeg ser tilbake på alt som var tungt og vanskelig i året som var, er jeg takknemlig for Guds hjelp og naervaer gjennom utfordringene. Her er et bibelvers som jeg har holdt fast i, eller kanskje var det Guds ord som holdt fast i meg?
Jesaja 40:29–31: «Han gir den trette kraft, og den som ikke har krefter, gir han stor styrke. Gutter blir trette og slitne, unge menn snubler og faller. Men de som venter på Herren, får ny kraft, de løfter vingene som ørnen, de løper og blir ikke slitne, de går og blir ikke trette.»