Hvilken retning tar morgensdagens energipolitikk?
Ved inngangen til et nytt år er det lov å drømme om bedre tider. Men jeg er jammen ikke sikker på om jeg våger å drømme om framtiden når det gjelder strømpriser. Signalene på tampen av året lover ikke godt. Har lyst til å dra gjennom en kort oppsummering.
Havvind på land er igjen aktuelt etter å ha ligget nede to-tre år. Gamle planer dras frem fra skuffer og skap og finjusteres. Sterkt subsidierte prosjekter som til nå har 70 prosent utenlandsk eierskap og som har bidratt med 10 prosent av norsk kraftproduksjon uten å senke prisen ett eneste øre. Både kraften og økonomisk overskudd går rett til utlandet. Naturødeleggelsene er enorme og folket er kraftig imot. Med tidligere Sp-politiker Haga gir seg ikke, godt hjulpet av regjeringen som vil elektrifisere sokkelen, i tillegg til å øke landbasert vindkraft generelt – i stor kontrast til folkets vilje som ikke ønsker landbasert vindkraft i det hele tatt. Politikk og folkets vilje er på stor kollisjonskurs.
Med mer vindkraft skal Norge får mer kraft – og da VIL strømprisen gå ned, lover regjeringen. Regjeringens hovedsatsing er havvind. Et industri-eventyr som på sikt skal flytte alle arbeidsplassene i dagens offshorenaering over i nye arbeidsplasser i havvind. Ja – for det er faktisk arbeidsplassene som fremstår som klart viktigst – og ikke nødvendigvis sluttproduktet: strømprisen for deg og meg. For dersom både Danmark, Tyskland, England og Skottland skal utvikle samme naering som vårt første havvindprosjekt i Norge – Nordsjø II, bunnfast havvind, som blir 4x så dyr som dagens vindkraft på land, så må det enorme subsidier til for at noen biter på dette «Havvind-eventyret» for å redde norske arbeidsplasser. Og resultatet så vi – fem aktører søkte - i tillegg til to statlige, et resultat som staten var «meget fornøyd med» med et litt skjevt smil… Svaert få ser økonomien i dette, og enda verre blir det med flytende havvind som blir enda dyrere å utvikle. Kanskje fire ganger så dyr som landfast havvind når vedlikeholdskostnadene tas med.
Så hvorledes prisene på norsk kraft skal gå NED med denne satsingen er et stort spørsmål. Kanskje det er kun subsidiene alene som legger grunnlaget for satsing på Norsk havvind? Skal eventyret ende slik det gjorde med Freyr i Mo i Rana, der vinnerne var investorer og styremedlemmer som fylte egne lommer med «våre skattepenger» før de reiste fra landet. En annen ting er selve konkurransen i markedet som fremtidens havvind i Nordsjøen står foran. Kun Nordsjø II kan konkurrere med de andre havvindfeltene lengre sør på pris – for alle disse er bunnfaste. MEN de skal produsere kraft på
den nøyaktig samme vinden, på samme tidspunktet, og levere til samme markedet – bortsett fra Nordsjø II som skal transportere strømmen først i kabel TIL Norge – for så senere eksportere den tilbake til EU gjennom dagens kabel. Smart og kostnadseffektivt? Nei. Når vinden blåser, går produksjonen er på topp og prisen går i bånn, og når produksjonen stanser opp pga. mangel på vind, går prisen opp men en har ingenting å levere. I stedet må en tilføre balansekraft for å levere dyr strøm. Lønnsomt? Nei. Og fremdeles er dette regjeringens eneste alternativ til å løse dagens energikrise.
Og klimakrisen er helt uteglemt i det store bildet. Det er svaert få undersøkelser om hvordan havvind vil påvirke livet i havet. Landfast havvind vil sette et stort miljøavtrykk på bunnforhold. Svaert betenkelig da disse blir plassert i områder der det tradisjonelt foregår et ikke ubetydelig fiske i dag. Hvordan vil fremtiden for både livet i havet og kystkulturen som lever av disse verdiene bli i fremtiden? Vi vet litt – men vi skulle gjerne visst mye mer. Og med flytende havvind vet vi faktisk INGENTING!!! Det eneste vi vet er at det er betydelig røffere forhold i den delen av Nordsjøen disse er planlagt. Med andre ord er dette en sjanseseilas vil legger ut på. En seilas de fleste tror er over etter 15-20 år for da er denne teknologien gammeldags og utdatert. Har vi råd til å dra ut på den seilasen? Løser dette miljøkrisen vi alle er så opptatt av?
Sist vil jeg dvele litt med en episode som vi hadde utenfor Flekkefjord for noen uker siden. Et russisk lasteskip hadde motorproblemer og lå i fire døgn på samme sted. Tilfeldigvis rett over utenlandskabelen som går ut fra Feda. Båten ble etter hvert tauet til land. Få dager etterpå lå det et nytt russiske fartøy på nøyaktig samme sted! Mitt spørsmål er kanskje betimelig i disse dager (selv om jeg ikke vil mane til unødig frykt) – men er det smart av Norge å legge en delvis åpen infrastruktur i havet som skal sikre landet stabil og livsviktig elektrisk kraft – også i tider der verdensbildet kan endre seg. En skal ikke reise langt for å vise til «tilfeldige» kabelbrudd under vann. Historien har også vist oss at vi har hatt mange besøk av russiske fartøy i norske farvann - både over og under havoverflaten. Bør ikke den sikkerhetspolitiske debatten rundt vår kraftforsyning bli et like viktig tema som miljøkrise og energikrise?
Godt nytt år!
Politikk og folkets vilje er på stor kollisjonskurs.