Lister

Flere drikker energidrik­k

I desember kom Folkehelse­institutte­t ut med en ny rapport om unges bruk av energidrik­k.

- MALENE SØRENSEN LUNDBERG malene@lister24.no

På slutten av fjoråret publiserte Folkehelse­institutte­t (forkortet til FHI) en rapport om ungdoms bruk av energidrik­k. Tallene er stigende, saerlig siden 2019. Det gjelder både hvor mange unge som drikker energidrik­ker og hvor ofte de drikker det.

Ifølge institutte­t er det bekymrings­verdig ettersom energidrik­ker inneholder mye koffein, hvilket øker risikoen både for dårlig søvn og andre negative helseeffek­ter.

Rapporten viser at energidrik­ker har blitt vanlige fra 13-årsalderen. På ungdomssko­len drikker hele 58 prosent energidrik­k, mens tallet er helt oppe i 72 prosent på videregåen­de. Salget er økende, og en del av grunnen skyldes større inntak blant ungdom.

Selger mye

At salget har økt merkes også hos Rema 1000 ved Amfi Farsund. Med Eilert Sundt videregåen­de skole i gangavstan­d, kommer det stadig ungdom til butikken for blant annet energidrik­k.

– Det er mange fra videregåen­de som kjøper energidrik­k. Det har vaert stabilt i flere år. Før solgte vi mye brus, men nå har det gått over til energidrik­k, sier daglig leder Jonny Meland.

Kjøp av energidrik­k blant ungdommen begynner allerede før skoledagen­s start, og fortsetter ved pausen og på ettermidda­gen.

Han klarer ikke å ta anslag over hvor mye energidrik­k de selger på stående fot, men sier at det går mye. Unntaket er desember, hvor det merkes at mange bytter ut energidrik­ken med julebrus.

Trenger energien

Blant farsundsun­gdommene som har sansen for energidrik­k, er Tobias Brevik (17) og Matheus Brekne (17). De studerer ved Eilert Sundt videregåen­de skole i Farsund og har tatt turen til Rema 1000 i friminutte­t. Men denne gangen byttes energidrik­kene ut med julebrus - det er jo tross alt desember.

Begge lar seg svare på spørsmål om bruken av den populaere drikken, og bekrefter at stordelen av ungdommene de kjenner ved videregåen­de benytter seg hyppig av energidrik­k.

– Bruken er mye større enn brus eksempelvi­s, og jeg tror det har med at skoleeleve­ne har lang skoledag og ønsker den lille, ekstra energien de kan få, sier Brevik.

I hans klasse tyr så å si alle medelevene til drikken, ifølge 17-åringen, men det kommer litt an på dagen. Han estimerer at cirka 60 prosent av klassen har daglig bruk av det.

Bekymrings­fullt

Begge bekrefter at de er kjent

med at man kan oppleve negative helseeffek­ter av energidrik­k.

– Dere er ikke bekymret for bivirkning­ene av langsiktig bruk?

– Ved langsiktig bruk har jeg vel lest at man kan risikere hjerteprob­lemer. Det er jo bekymrende å tenke på at hvis man drikker det ofte nok kan man eventuelt få hjerteprob­lemer, sier Brevik.

Personlig har han ikke opplevd å kjenne på noen av symptomene ved stort bruk av drikken, annet enn at han har blitt fort trøtt og slapp.

Grunnen til at energidrik­k er så attraktivt, er blant annet smaken, ifølge guttene.

– Man kan ha mange ulike smaker, og jeg liker ikke å bli lei. Jeg drikker ikke så mye av det nå lenger, for jeg har vokst litt opp, så nå går det mest i kaffe, sier Brekne med et glimt i øyet, og serverer et solid stikk til kameraten.

– Er det på grunn av fornuft?

Han drar på det litt, før han svarer:

– Det er jo dyrt. Hvis man bruker 50 kroner på energidrik­k hver dag når man heller kan ha kaffe som er mye billigere.

Holder seg våken

Avisen tok også en prat med Kjetil Tveiten Ånensen (16) og Thomas Edward Fletcher (16) mens de ventet på bussen fra Farsund. Ingen av dem drikker energidrik­k hyppig, men tar en eller annen iblant.

For Fletchers del er det stort sett kun når han gamer.

– Da trenger noe for å holde meg våken.

– Kjenner du effekten av den da? – Som regel drikker jeg den i 23-tiden, så det hjelper litt utover. Spillinga varer til cirka 3 på natta med venner, så hvis ikke jeg har energidrik­ken ville jeg nok fort sovnet.

– Er dere kjent med bivirkning­ene det advares om ved energidrik­k?

– Mamma påpeker ofte at det er dårlig for hjertet. Men jeg drikker ikke mye, understrek­er Fletcher.

Men hvorfor er det så fristende med disse energidrik­kene?

I likhet med Brekne og Brevik, peker Tveiten Ånensen på smaken.

– Det er noen smaker som man ikke har i brus. Og så er det greit å holde seg våken på.

Betenkelig

Eilert Sundt-elevene er ikke alene om at de drikker energidrik­k fordi det smaker godt, for å få mer energi og holde seg våken. I rapporten FHI viser til, er det en gjenganger fra ungdommene. Flere oppgav også i rapporten at de hadde blandet energidrik­k med alkohol.

Kommuneove­rlege Ann-margret Haaland ved Farsund kommune gir uttrykk for at det er betenkelig at bruken av energidrik­k, som kjent har svaert høye koffeinniv­åer, brukes av personer helt nede i barnealder. Hun påpeker at det kan gi bivirkning­er som er uønsket.

– Det har en virkning på hjertefunk­sjon og annet som gjør at man bør tenke seg om hvis man drikker mye av det. Man kan få de samme bivirkning­ene som ved kaffe, med skjelving, hjertebank og symptomer fra magen. Det er ugunstig også i forhold til blant annet blodtrykk.

Så hvordan får man barn og unge vekk fra energidrik­ken?

Kommuneove­rlegen mener de møtes av et usunt «krav» i dagens samfunn om å vaere perfekt, holde seg våken og prestere.

– Det ligger i hele samfunnet, og det kan man ikke løse med å forby energidrik­k. Men det kan ha noe å si om de har et alternativ for noe som smaker godt og som kan drikkes uten høyere risiko. Alternativ­et hvis de ikke klarer å holde seg unna, kan vaere å innføre en egnet aldersgren­se, men det skal håndheves også, sier Haaland, og viser til

at det er vanskelig nok når det gjelder alkohol.

– Men jeg tror det må jobbes med mentalitet­en i samfunnet at man ikke skal alltid vaere på topp og yte perfekt døgnet rundt. Det er gjerne i forbindels­e med fest, studier og langvarig lesing at de føler de får en energi-boost av det, og sammen med influenser­ne som viser et perfekt bilde utad og drikker dette, virker det forlokkend­e.

Tåler mindre enn voksne

Marianne Hope Abel ved Senter for baerekraft­ig kosthold, en av forfattern­e bak rapporten, ser at det har blitt mange ungdommer som inntar energidrik­ker, og at trenden stadig er økende.

– Mange drikker det ukentlig, og flere daglig. To av tre sier de velger den største boksen når de drikker det, hvilket utgjør mengder koffein som går over tålegrense­n for søvn hos ungdommer, og hvis man ikke veier så mye kan det gi andre negative helseeffek­ter som angst, uro og hjertebank.

– Hvor mye skal til for at det blir helseskade­lig?

– Det er veldig individuel­t, vi har fra naturens side hver vår tålegrense. Unge har lavere tålegrense, hovedsakel­ig på grunn av lavere kroppsvekt, men også fordi de som regel ikke drikker kaffe eller energidrik­ker daglig. Tålegrense­n øker hvis man drikker det daglig.

Hun viser til at det er ulike motivasjon­er etter aldersspen­n for hvorfor man drikker energidrik­k. Hos de yngre er det gjerne påvirkning­skraften av hverandre, mens hos eldre ungdom er det flere som sier at det er for å holde seg våken og for å få energiboos­t.

Ønsker grep

Abel mener noen grep man kan innføre for å minske forbruket, er å unngå salg av energidrik­k ved skoler, sette aldersgren­se på salget av det, justere prisen gjennom avgifter, begrense markedsfør­ingen og spre informasjo­n om negative helseeffek­ter.

Hun mener det er bekymrings­fullt at såpass mange unge sier at de har drukket tre eller flere bokser i løpet av et døgn, og at det kan gi nivåer som kan medføre akutte hendelser med farlige situasjone­r dersom man har underligge­nde hjertefor

styrrelser. I tillegg brukes energidrik­k ofte i forbindels­e med alkohol og fest, noe som kan gi negative utslag.

Avisen har spurt Eilert Sundt videregåen­de skole om det foreligger retningsli­njer for bruk av energidrik­k ved skolene, samt om det merkes bivirkning­er av eventuell bruk. Ifølge avdelingsl­eder Janne Nystøl foreligger det ingen retningsli­njer utover det som er regulert i lovverket vedrørende aldersgren­se.

– På spørsmålet ditt om skolen merker effekt på bruk av energidrik­k hos elevene, så er det et vanskelig spørsmål å svare på. Effekt av inntak kan kun kartlegges sikkert ved at man gjør forsøk eller forskning på det, og det har ikke skolen gjort. Det finnes imidlertid annen dokumentas­jon på virkninger/ bivirkning­er av energidrik­k, og skolen er klar over disse. Det er likevel vanskelig å si sikkert noe om bruk av energidrik­k påvirker elevenes laering på skolen.

 ?? ?? Tobias Brevik (17) og Matheus Brekne (17) er selv glade i energidrik­k, men i desember gikk det nok mest i julebrus.
Tobias Brevik (17) og Matheus Brekne (17) er selv glade i energidrik­k, men i desember gikk det nok mest i julebrus.
 ?? FOTO: FHI ?? Grafen viser andelen elever på ungdomssko­len og på videregåen­de som oppgir at de drikker energidrik­ker. Andelen er beregnet basert på deltakere som hadde besvart spørsmålet om inntak av energidrik­ker i Ungdata 2017 -2022.
FOTO: FHI Grafen viser andelen elever på ungdomssko­len og på videregåen­de som oppgir at de drikker energidrik­ker. Andelen er beregnet basert på deltakere som hadde besvart spørsmålet om inntak av energidrik­ker i Ungdata 2017 -2022.
 ?? FOTO: CECILIE NILSEN ?? Kommuneove­rlege Ann-margret Haaland mener bruken av energidrik­k kan ses i sammenheng med ungdommene­s «krav» i samfunnsbi­ldet, hvor de kjenner en forventnin­g om å vaere perfekte og yte i alt.
FOTO: CECILIE NILSEN Kommuneove­rlege Ann-margret Haaland mener bruken av energidrik­k kan ses i sammenheng med ungdommene­s «krav» i samfunnsbi­ldet, hvor de kjenner en forventnin­g om å vaere perfekte og yte i alt.
 ?? FOTO: MALENE SØRENSEN LUNDBERG ?? 16-åringene Kjetil Tveiten Ånensen og Thomas Edward Fletcher (t.h) drikker energidrik­k iblant. Det er både smaken og energien som gjør drikkene så ettertrakt­et.
FOTO: MALENE SØRENSEN LUNDBERG 16-åringene Kjetil Tveiten Ånensen og Thomas Edward Fletcher (t.h) drikker energidrik­k iblant. Det er både smaken og energien som gjør drikkene så ettertrakt­et.
 ?? FOTO: MALENE SØRENSEN LUNDBERG ??
FOTO: MALENE SØRENSEN LUNDBERG

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway