Fra O-fag til konspirasjonsteorier
Den gang da, da Far og jeg var barn. Da Sverre Flaat var rektor på Berge Barneskole i Lyngdal og Fru Andersen var laerer for 4. klasse. O-fag, vi skulle ha O-fag. Dette var nytt. O-fag var forkortelse for Orienteringsfag. Faget omfattet laerestoff fra naturfag og samfunnslaere, som igjen inneholdt historie og geografi.
I samfunnslaeren skulle vi laere å bli samfunnsbevisste. Vi ble oppmuntret til å lese aviser og vi fikk i lekse å finne en nyhetssak vi kunne ta med for presentasjon i klassen. Etterhvert ble dette brukt tverrfaglig med norskfaget. Vi skulle lage avis, klasseavis. Fru Andersen lot stensileringsmaskinen gå så det luktet sprit helt bort i Larsenkrysset. Deretter fikk vi lov til å gå ut i Alleen å selge denne avisen til forbipasserende på gaten. Jeg husker at davaerende journalist i Farsunds Avis, Kåre Svendsen var ute en tur i Alleen den dagen. Han tok frem pengeboken fra baklomma og betalte kroner fem for åndsverket. Han leste vårt arbeid med interesse der og da, men hadde nok litt vanskelig for å skjule sin skuffelse over hva han hadde brukt en femkroning på. Han tok det pent, men jeg skjønte at vi hadde gjort en for dårlig jobb med avisen.
På ungdomsskolen ble vi også oppmuntret til å lese aviser og vaere samfunnsinteressert og bli samfunnsorientert. Etterhvert kom Faedrelandsvennen med tilbud om «Avis i skolen». Da kunne vi komme på besøk til avisens lokaler og se redaksjonen og pressa i trykkeriet og høre avisens guide tegne og fortelle om avisen og avisdriften.
Etterhvert var det tid for å studere. Høyere studier. Samlinger med avisartikler ble godkjent som selvvalgt del av pensumlisten.
Noen av medelevene fra klassen, hadde så mye «globetrotter» i seg at de tok sine høyere studier i utlandet. Noen tok studier i Danmark, i Ungaren, i Polen, ja, noen reiste endog til USA. Mastergrad fra USA. Den satt. Det var liten tvil om hvem som kom til å få jobben når han med Mastergrad fra USA stod på søkerlista. Det var jo forståelig. Han må ha hatt noen enormt gode forelesere der på
Når ble det en konspirasjonsteori å høre folkevalgte tale blott fordi filmopptaket er lagt ut og konsumert på Youtube?
University i USA, så det var klart, han var nok den best kvalifiserte til jobben.
Nå, i disse dager kan vi sitte foran skjermen å lytte til de samme foreleserne. Idag er de å finne på Youtube. Den ene professoren etter den andre lar seg filme og legger sine forelesninger ut på Youtube.
Veldig bra. Det er mye å velge mellom og det kan ofte vaere svaert interessant å lytte til hva de har å si. Kanskje jeg må ta det med i CV’N til min neste jobbsøknad, 3.000 timer med Youtube.
Det samme gjelder taler og høringer fra Senatet og Kongressen. For den samfunnsinteresserte kan det vaere gull å lytte til disse høringene, ofte i «realtime».
Det var liksom det vi ble laert opp til - på skole. Oppsøke kilder, lese, tenke, presentere, skrive, mene, drive meningsutveksling. På høyere studier kom jeg borti Søren Kierkegaard. Han er blant annet kjent for følgende sitat: «Jeg argumenterer alltid for om mulig at komme til ny erkjennelse».
I sosiale lag hender det at jeg forteller om et eller annet, gjerne med referanse til noe jeg har sett på Youtube. «KONSPIRASJONSTEORI», lyder det fra en eller flere av mine samtalepartnere, noen ganger, unisont i kor.
Det virker ikke som om det finnes noen som helst interesse for hva eller hvem som har formidlet kunnskap eller gitt uttrykk for en mening før det konstateres; «KONSPIRASJONTEORI». Selv om kildene er professorer og de fremste eksperter på sine felt i verden, så det hjelper ikke.
Det virker som om det er nok å si: «Youtube», så kommer responsen på autopilot: «KONSPIRASJONSTEORIER».
Youtube er jo ikke kilden(e). Youtube er jo bare platformen.
Hva er dette for en mekanisme?
Når ble det en konspirasjonsteori å høre folkevalgte tale - blott fordi filmopptaket er lagt ut og konsumert på Youtube?
Er jeg alene om å ha laert noe fra Ofag timene?
Hvorfor og hvordan har vi kommet til dette sted hvor enhver divergent ytring blir oppfattet som en trussel? En trussel så stor og tung at vi umiddelbart må få den underminert ved å trekke trumfkortet «KONSPIRASJONSTEORI!!!».