«Gamleveien på Tjørve»
I gata hvor jeg vokste opp, bodde det mange med bibelske navn. Jeg kan ha glemt noen, men det var i alle fall ikke mindre enn to Ruth, en Abraham, en Emmanuel samt en Teodor. Det siste er ikke direkte et bibelsk navn, men det har i alle fall en fin betydning: Guds gave. Store deler av bibelhistorien var altså til stede i gata vår.
Også denne jula har vi hørt juleevangeliet, fortellingen om da Jesus ble født. Men allerede 600-700 år før, skrev profeten Jesaja dette: «Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, den unge jenta skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel» (Jes 7,14) Immanuel, eller på norsk Emmanuel, er ett av mange navn som brukes på Jesus. Og kanskje det aller fineste. Det er hebraisk og består av tre deler: Im – «med», anu – «oss», el – «Gud». «Med oss
Gud», eller «Gud med oss» med norsk ordstilling.
Det navnet passer perfekt på Jesus. Sier oss noe viktig om hvorfor han ble født:
– Gud har ikke glemt oss. Samme hvor mørkt året som ligger foran ser ut. Samme hvor alene jeg føler meg i sorgen, eller med sykdommen.
– Gud er ikke imot oss. Noen har et skremmende bilde av Gud, som en som leter etter feil, som han slår hardt ned på. En streng far. Jeg tror ikke Gud er sånn.
Gud vil oss vel. Det betyr ikke at Gud tar lett på urett jeg eller andre gjør. Det var jo derfor Jesus ble født. Navnet Jesus betyr «Herren frelser». Det var han som banet vei helt inn til Guds hjerte. Som viste oss Guds kjaerlighet, ja som selv ER Guds kjaerlighet.
Velkommen til gudstjeneste i ei kirke naer deg i morgen. Gode søndagsvaner er gull verdt.
God helg!