Håper å kunne flytte hjem til sommeren
Snart to år etter utvisningsvedtaket håper Yasmin og Rolf Erik Kristensen å kunne flytte hjem til Lyngdal igjen til sommeren.
❞ Vi sitter jo med en frykt innerst inne om at det nok en gang skal bli noe kluss. Rolf Erik Kristensen
– Vi håper, og krysser fingrene for at vi kan flytte tilbake i løpet av året, forhåpentligvis til skolestart, sier Rolf Erik Kristensen.
Men det er ingen automatikk i at det går i orden.
– Vi må gjennom en papirmølle først. Først må det søkes om opphevelse av innreiseforbudet som Yasmin har. Og så må vi søke familiegjenforening. Vi håper det skal gå i orden, men vi sitter jo med en frykt innerst inne om at det nok en gang skal bli noe kluss, forteller Rolf Erik Kristensen.
Han vil ta fatt på papirmøllen i løpet av kort tid, i håp om å komme hjem så fort som mulig.
– Slik jeg har forstått det har Utlendingsdirektoratet (UDI) en saksbehandlingstid på 15 dager når det gjelder familiegjenforeninger som det her er snakk om. Jeg håper at det stemmer, men akkurat det tar jeg med en klype salt når man kommer til praksis, sier Kristensen.
Også kona Yasmin kjenner på stress knyttet til søknadsprosessen. Hennes erfaring med norske myndigheter er ikke den beste, etter en rekke nedturer gjennom flere år.
– Det er ingen som vet hvor lang tid alt vil ta. Men jeg håper at alt ordner seg, sier hun.
«Sonet» i Danmark
Siden august 2022 har ekteparet og tre av deres fire barn bodd i Danmark, for å «sone» utvisningen. Deres eldste sønn er så gammel at han har bodd hjemme i Lyngdal for å fullføre videregående skole. Det var kun Yasmin som ble utvist, men store deler av familien valgte å flytte med, slik at man dermed unngikk at hun var borte fra de yngste barna.
Rolf Eriks kone Yasmin ble utvist fra Norge i to år fordi hun som 18-åring i 2001 løy om hvilket land hun kom fra, da hun kom til Norge som flyktning. Det var lenge før hun traff Rolf Erik fra Lyngdal.
– Jeg håper virkelig at vi kan komme hjem så fort som mulig. Jeg savner Lyngdal veldig mye, og jeg savner sønnen min, som bor der. Selv om han er 19 år trenger han veiledning fra sine foreldre. Vi har riktignok hatt besøk av ham flere ganger, men som mor er det vanskelig å leve borte fra ham. I tillegg så savner de yngste barna våre vennene sine hjemme i Lyngdal, forteller Yasmin.
Løy om hjemland
Det var i forbindelse med søknadsprosessen for norsk statsborgerskap hun fortalte norske myndigheter at hun var fra Somalia. Andre flyktninger hadde rådet henne til å oppgi Somalia, Djiboutis naboland, som hjemland. Norge ga nemlig ikke oppholdstillatelse til flyktninger fra Djibouti på denne tiden.
I 2007 fikk hun innvilget norsk statsborgerskap, men i 2014 ble det foretatt en bakgrunnssjekk av Yasmin Kristensen. Da ble det avdekket at hun hadde løyet, og det ble starten på en lang prosess som førte til at Høyesterett i 2019 besluttet å utvise Yasmin fra Norge i to år, fordi de mente at hun hadde begått et grovt brudd på lovverket.
I juni 2022 konkluderte Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg med at Høyesteretts beslutning om å utvise Yasmin, ikke krenket den europeiske menneskerettskonvensjonen. Dermed ble utvisningsvedtaket endelig.
– Veldig sterkt ønske
Løsningen ble å «sone» utvisningen i Danmark for familien Kristensen. I august 2022 flyttet de inn i et hus i Klarup utenfor Ålborg, som de har leid siden.
I august 2024 går utvisningsperioden ut. Familien var aldri i tvil om at de ønsker å flytte tilbake til Lyngdal, som de fortsatt ser på som hjemme.
– Det er jo i Lyngdal vi har vår base. Og så vil barna kunne ta opp tråden igjen der de mistet den. Vi trives godt i Danmark, men det er Lyngdal som er hjemme. Vi har et veldig sterkt ønske om å dra hjem, sier Rolf Erik Kristensen.
Frykter å miste huset
Mens familien har leid hus i Danmark i utvisningsperioden har de også beholdt huset sitt hjemme på Årnes i Lyngdal. Men det har vaert økonomisk krevende.
– Det gikk på et vis fram til etter sommeren. Men nå i det siste har det vaert veldig tøft å holde på det, og klare å betale renter og månedlige avdrag. Vi får se hvordan det går, men vi frykter jo worst case, som er at huset må gå på tvangssalg. Det er ekstra frustrerende, nå som vi har hatt all den motgangen vi har hatt, og endelig er på oppløpssiden til noe som skal bli bra, at vi risikerer å måtte begynne på bar bakke etter så mange år, forteller Kristensen.
Han legger til:
– Så kan man gjerne si at det er selvforskyldt, men vi håper å holde båten på vannet så lenge som mulig. Det hadde vaert fantastisk om vi på et eller annet vis hadde klart å beholde huset.
William Foss har satt i gang en spleis-innsamlingsaksjon til inntekt for familien. Så langt har 57 givere gitt til sammen 18.600 kroner for å hjelpe til med renter og avdrag på huset på Årnes.