Advarer mot pipebrann
Med mange minusgrader og høye strømpriser, er det flere som tyr til vedfyring hjemme. Brannvesenet ber folk vaere varsomme.
– Det kan lett ta fyr i mye gammel moro, sier Anders Kristoffersen, leder for boligseksjon i Brannvesenet Sør.
Bare siden årsskiftet har Brannvesenet Sør blitt tilkalt til tolv pipebranner i deres dekningsområde, hvorav ni av dem var reelle pipebranner. Nå ønsker de å gjøre folk oppmerksomme på feilen mange gjør.
– Den største synderen er gammel sot i røykrøret og sotluken i bunnen av pipen. Ofte kommer ikke feieren seg inn i huset og får tatt dette, og huseier har ikke gjort rent selv. Dette bygger seg opp over flere år, sier Kristoffersen.
– Pipebranner skyldes svaert ofte feil fyring, sier branninspektør Per Kristian Leikanger.
Kvalitetsved
Ved å bevisstgjøre folk på hvordan de best fyrer, mener brannvesenet at flere branner kan unngås.
– Vi ønsker ikke å dra ut på for mange unødige turer. Det går på ressursbruk, og i verste tilfelle kan det gå ut over andre mer alvorlige hendelser, sier Kristoffersen.
Hva slags ved som blir brukt og hvordan man fyrer er viktige faktorer for å unngå brannutvikling.
– Man må bruke god tørr ved og ha riktig mengde med trekk. Det er viktig å ikke vaere for gnien på trekken. I ovnen skal det vaere en klar gul flamme og brenne rolig og greit, sier Leikanger.
– Folk kjøper ved over en lav sko. Det er nok mye dårlig ved ute på markedet nå. På et ordinaert tilsyn nylig, målte vi fuktinnholdet på veden til 50 prosent. Da brenner du egentlig bare vann, sier Kristoffersen.
Kan utvikle seg
Brannvesenets hovedbekymring ved pipebrann er at brannen utvikler seg fra skorsteinen til andre bygningsdeler.
– Det vi er redde for er at pipebrannen skal smitte over til resten av bygget og utvikle seg til en bygningsbrann, sier innsatsleder Mona Stusvik Ellingsaether.
Hun poengterer at det letteste og viktigste forebyggende virkemiddelet er å ha en fungerende røykvarsler. ● ●
– Det var virkelig et av fjorårets store høydepunkter! Det er jo helt vanlige, trivelige mennesker som har fokusert mesteparten av sitt liv på den idretten de representerer. Men i bunn og grunn er de helt normale personer som er lette å omgås. Det var veldig interessant å prate med dem, forteller Oddvar Sunde.
Vi møter ham utenfor huset i Spind. Det er eid av broren til svigerdatteren hans og ble plukket ut tidlig i prosessen. Til sammen huset det syv utslåtte deltakere under innspillingene.
Men hvordan gikk det egentlig til at Sunde ble verten?
– Etter at huset ble plukket ut var det noen som foreslo meg som vert. De kjente meg og vet at jeg er vant med å jobbe med mennesker, liker å lage mat og trives i sosiale sammenhenger. Jeg er alltid interessert i å treffe mennesker, forklarer han over telefon.
– Ble ofte prating
Det var først når de to første deltakerne falt ut av konkurransen at huset ble anvendt.
– Vi var mye på kjøkkenet og det ble ofte prating. Men jeg satte meg ikke ned i stua for å snakke med dem. Jeg stilte med nybakt, hjemmelaget brød hver eneste morgen, og sørget for å kjøpe inn mat og kom innimellom med ferdiglaget middag til dem, skisserer Sunde.
– Hvordan var stemningen i huset?
– Stemningen var bra, men det var jo en konkurranse de hadde blitt slått ut av, så det varierte litt etter deltakerne som kom til huset. De hadde jo tross alt kjempet for å komme lengst mulig i konkurransen.
Når deltakerne kom til vertshuset, unnslapp de også kameraene. Sunde merket at det var kjaerkomment hos mange.
– De var faktisk ganske glade over å slippe kameraene når de kom inn, for de hadde jo hatt det på seg mer eller mindre hele tiden siden det startet. Så de følte seg tydelig mye friere i huset.
Hadde med mat
Verten måtte signere en taushetserklaering da avtalen ble inngått, og har ikke lov til å røpe noe før etter finalen. Deltakerne hadde også regler å forholde seg til under oppholdet.
– De måtte holde lav terskel, skulle bli sett av faerrest mulig og holde seg i området. Det var sånn sett en ideell bukt å vaere i, forteller Sunde.
Han legger til at de fikk låne mye utstyr fra utstyrssentralen BUA til sommeraktiviteter i vannet.
– De hadde et budsjett som skulle overholdes på lavest mulig nivå, så jeg hadde ofte med mat hjemmefra - både hjort, ferskvannsørret og gås fra Lista, noe de satte veldig pris på. I tillegg var Farsund kommune og turistsjefen veldig på tilbudssiden, men deltakerne var mest interessert i å holde seg for seg selv og dele opplevelser fra konkurransen. Men på en av de siste kveldene spanderte kommunen skalldyrbord på de utslåtte, og det satte de veldig pris på, forteller Sunde, og legger til:
– Mitt håp i dette er at mange kan tenke seg tilbake til Farsund kommune som turiststed. Det var mange som uttrykte begeistring for lokalisasjonen.
Personlig har han vaert pensjonert i litt over tre år, men har alltid likt å holde på aktiviteter og utfordringer. Han kan nevne 50 år som turbusskjører, og har fortsatt som vikar ved Eilert Sundt videregående skole mer eller mindre siden han sluttet.
Sa ja med en gang
– Var det en lett beslutning å si ja til tilbudet om å vaere vertskap?
– Jeg trengte ikke et halvt sekunds betenkningstid engang, jeg sa ja med en gang! Det hørtes veldig spennende ut. Dette er jo personer som har opplevd mye. De fylte hverandre ut på sett og vis som gjorde at det ble veldig interessante samtaler.
– Hvordan er det å se tilbake på det?
– Veldig kjekt, og veldig gøy å kunne heie på de enkelte deltakerne. I tillegg til de syv vi var vertskap for, fikk jeg treffe de tre andre i finalen. Det var veldig kjekt å kunne heie på dem.
Vertskapet varte over ti dager. Siste kvelden fikk de også besøk av et bredt pressekorps som skulle intervjue alle syv deltakerne på huset. De ble også omfavnet med god innkvartering, forteller han.
Sunde sier seg svaert imponert over opplegget som var profesjonelt gjennomført. I tillegg fikk to lokale snekkerlaerlinger fra tømrerlinja ved Eilert Sundt videregående skole avdeling Lyngdal jobbe parallelt med snekkerteamet fra Mesternes Mester under alle øvelsene.