Mer må spises opp

Hver og en av oss kaster i snitt over 40 kilo fullt spiselig mat hvert år. Det betyr at 3.200 kroner, forsiktig anslått, baeres ut av huset i søppelposer. En mildt sagt dårlig investering, med tanke på så vel privatøkonomien som samfunnsøkonomien og i et miljø- og klimaperspektiv. Matkastingen medfører klimagassutslipp på høyde med flytrafikken. Omsider løftes saken oppover på den politiske dagsordenen. Avtalen mellom regjeringen og matvarebransjen om å halvere svinnet fra 2015-nvået innen 2030, er videreutviklet av Matsvinnutvalget som nylig leverte sine anbefalinger. Vel er det sprik på flere punkter. Noen egen lov ligger det ikke an til i denne omgang, men de 33 tiltakene utvalget har samlet seg om, burde gi merkbare resultater.

Matsvinn er et godt eksempel på laeresetningen om at avfall er ressurser på avveier.

Blant annet gjelder det et skjerpet krav til butikkene om å kutte prisen på varer som naermer seg utløpsdato. Likeså et tydelig krav om å donere overskuddsmat og samtidig legge idrettslag og skoler inn i den samme momsfriordningen som Matsentralen og Frelsesarmeen. I dag blir bare 3,5 prosent av svinnet fra matbransjen donert. Kort sagt, får både matvareindustrien, grossistleddet og butikkene et klarere ansvar for å nå målet.

Så kan sikkert både bransjen og myndighetene gjøre mer, eksempelvis for å tydeliggjøre forskjellen mellom «siste forbruksdag» og «best før». Tilføyelsen «...men ofte god etter» bør tas som oppfordring til å bruke egne sanser. Da vil mye kast kunne unngås. Også forbrukernes ansvar for egne innkjøp er et moment her. Det kan vaere mange grunner til å handle inn for mye, men planlegging og styring på privaten vil bidra til kuttmålet – all den tid husholdningene står for den største delen av kastingen.

Matbransjen må på sin side sørge for ulike størrelser på pakningene, tilpasset både store og små husstander. Og «kjøp tre, betal for to» er et salgsfremstøt som må brukes med fornuft. Fornuft og ansvarlighet er nødvendig på et felt hvor alt verken kan eller bør detaljreguleres. Matsvinn er et godt eksempel på laeresetningen om at avfall er ressurser på avveier. Hittil er vi bare halvveis til målet for 2030. Bransjeaktørene må ta utvalgsrapporten som en inspirasjon til økt innsats. Og mange av oss forbrukere må spise opp mer av det vi kjøper.