Trenger mer kraft og utslippstillatelse
Ecofishcircle AS håper at Statsforvalteren snarest gir utslippstillatelse til etablering av en langt større oppdrettstank enn de har tilgang til i dag på Hausvik.
– Det vi trenger er mer strøm og politisk vilje til å avlaste privatkapital, fordi dette er ny industri som krever offentlige midler i tillegg til privat kapital. Vi trenger også en utslippstillatelse fra Statsforvalteren på det nye anlegget som vi planlegger bygd på Hausvik, sier daglig leder Smiljana Divjak for Ecofishcircle til Lister.
Utnytte CO2
Med naermere 250 mennesker i salen, presenterte Divjak hvordan selskapet har utviklet seg fra en idé, til de i dag fanger utslippene fra oppdrettsfisk i form av karbondioksid, matavfall og avføring til produksjon av protein - som igjen kan benyttes til fôr.
Fra oppdrettsnaeringen ble etablert her til lands for vel 60 år siden og frem til i dag, har de aller fleste oppdrettsmerdene vaert plassert i sjøen.
Ecofishcircle ønsker å flytte produksjonen til lukkede anlegg plassert på land for å gjøre naeringen mer klimavennlig og baerekraftig.
Ved å fange og utnytte CO2, samt avfall fra fisken til blant annet produksjon av proteiner som kan tilføres fiskefôret, vil selskapet vise at naeringen kan produsere fiskefôr lokalt med mindre bruk av blant annet soya fra Brasil eller andre land.
Så langt har det landbaserte anlegget som ble etablert på Hausvik i 2022 svart til forventningene.
Dagens produksjonstank med en diameter på ti meter, har en årlig produksjonskapasitet på 15 tonn. En ny tank som er under planlegging vil årlig kunne produsere over 120 tonn.
Dette må karakteriseres som et mellomtrinn før Ecofishcircle kan ta det neste steget; et fullverdig anlegg inne på Lista fly- og naeringspark med en produksjonskapasitet på over 6.000 tonn fisk årlig, og 2.000 tonn protein basert på fangst av karbon fra det landbaserte anlegget.
Baerekraftig
For at dette skal bli realitet, må virksomheten få på plass både utslippstillatelsen og mer strøm til Lister.
– Mens dødeligheten i sjøbaserte maerder ligger på mellom 15 og 20 prosent, har vi i den landbaserte tanken hatt en dødelighet på kun 1,6 prosent. Dette, sammen med at vi utnytter avfallet og utslippet av
Co2-en som fisken slipper ut til produksjon av blant annet protein som kan erstatte soya som importeres fra blant annet Brasil, viser at teknologien som vi jobber med er baerekraftig, sa Divjak under Naeringslivsdagen torsdag.
– Her har vi ei dame i Lister som er i forkant av forvaltningen og politikken. Hun roper på Glitre nett til å få mer strøm til etablering av fremtidig landbasert oppdrettsanlegg. Da kan hun ikke vente til til 2027- 2028. Hun kan få til en sirkuler økonomi. Da trengs det energi, oppsummerte John G. Bernander. Den tidligere kringkastingssjefen leder torsdagens møte.