- Det er mange bønder som nå er frustrert
Tine mangler 15 millioner liter melk. Nå skal det importeres fra Tyskland. Melkebønder i Agder reagerer.
– Vi kunne produsert mer melk selv. Hvis Tine hadde gitt beskjed, sier den erfarne melkebonden Henning Kolnes på Lista.
Han forventer at Tine gir klar beskjed om at melkebønder som leverer mer melk enn bøndene er tildelt i sine melkekvoter, ikke blir straffet økonomisk, men får full betaling for det de produserer for mye.
Det gjorde ikke Tine.
Falitt
Mandag ble landbrukspolitikken på dette feltet kritisert av Høyres landbrukspolitiske talsperson, Lene Westgaard-halle. Hun mener dagens politikk har spilt fallitt når melkebønder blir straffet økonomisk dersom de produserer for mye melk – samtidig som Tine ikke får levert nok melk.
– Situasjonen vi står i understreker at dagens landbrukspolitikk ikke fungerer. Det er politikk fra 1950-tallet, sier Westgaard-halle til VG.
Lanbruksminister Geir Pollestad har nå bedt om et møte med Nortura og Tine for å få en forklaring på hvorfor det nå mangler både egg og melk fra norske bønder.
Må importere
Melkebøndene i Agder holdt igjen på produksjonen gjennom fjoråret.
Tine importerer melk fra utlandet.
Og blander nå utenlandske melkeprodukter inn i sitt sortiment som selges under merkevaren «Nyt norsk».
– Det er ikke greit, er beskjeden fra Henning Kolnes på Lista.
– Det er mange bønder som nå er frustrert over Tine, sier han og forteller at dette kom klart til uttrykk da bøndene i Agder og samvirkeprodusentene Tine og Nortura møttes i helga.
Melkekvoter
Hvert år bestemmer staten hvor mye melk som skal produseres etter anbefalinger fra samvirket Tine for melk.
Hvis norske bønder produserer mer melk enn det kvoten rommer, må de betale en overproduksjonsavgift til staten.
Leverte for lite
Melketallene fra Agder i 2023 taler sitt tydelige språk. Her skulle melkebøndene levert 5,4 millioner liter melk mer. Tine fikk inn 88 prosent av de skulle hatt i 2023.
En grunn er tørken i sommer. – Men allerede i mai visste Tine at melkeproduksjonen ville bli mindre. Og så kom tørken oppå dette i tillegg. Tine kunne i alle fall gitt klar beskjed i oktober, sier Henning Kolnes.
– Hovedproblemet vårt er at kostnadene for å produsere mer melk har økt dramatisk. Det gjelder prisen på gjødsel, kraftfôr, diesel, grovfôr og økte renteutgifter, for å nevne noe. Samtidig som inntektene fra jordbruksoppgjøret i fjor vår ikke slår inn før fra nyttår. Det betyr for egen del at det for eksempel er bedre for meg å gi mer av melka til kalvene, fremfor å bruke mer penger på kostbart fôr for å øke produksjonen, sier Kolnes.
Norske kyr leverte 300 liter mindre per ku enn de gjorde året før.
Kugalskap
– Jeg kaller det kugalskap, sier Henning Kolnes.
– Når vi må slakte på grunn av tørken i sommer. Fordi prisen på
fôret vi må kjøpe inn blir for høy. Samtidig bøndene får seks kroner mindre for hvert kilo kjøtt de leverer, sier Kolnes og peker på at det er butikkene som selger maten og melka deres som stikker av med prisøkningen kundene nå betaler og merker på lommeboka.
– Det som bekymrer meg mest, er den nye generasjonen som skal ta over gårdsdriften. Kostnadene ved å begynne som bonde er så høye, at de vil slite seg helt ut. Jeg er redd flere vil velge seg andre yrker, sier han.
Kvotene regulerer
Kåre Gunnar Fløystad har lang fartstid som politiker for Senterpartiet i Agder. Han har nå overtatt familiebruket i Austre Moland og har 25 melkekyr. Han er også leder for produsentlaget i Østre Agder og sitter i Rådet til Tine, som skal gi råd til styret i melkesamvirket.
Han vil ikke endre dagens kvotesystem, som han mener er helt avgjørende for melkebøndene og norsk melkeproduksjon.
– Det er kvotene som må styre produksjonen, slår han fast og legger til at et flertall av melkebøndene i Agder kunne levert mer melk uten at de måtte betale avgift for overproduksjon.
Selv var han imidlertid en av melkebøndene som ble rammet av kvotetaket. Hadde kyrne hans produsert mer, måtte han betalt for å levere melk, selv om Tine var i manko.
– Nasjonalt bommet Tine med én prosent på prognosen på fjorårets produksjon, sier han, og
viser samtidig til at kvotene ble oppjustert både i juni og november i fjor.
Pessimisme
Han deler framtidspessimismen for gårdsdrift i landsdelen, så vel som nasjonalt.
– Den viktigste oppgaven for oss nå er å kunne skape fremtidstro for dem som skal inn som bønder i neste generasjonsskifte. Jeg er redd vi vil se et helt annet landbruk i Agder, sier han.
– Om ti år må to tredjedeler av alle driftsbygningene i Agder oppgraderes eller bygges på nytt for å tilfredsstille nye lovreguleringer. Jeg er mest bekymret for det økonomiske presset bøndene vil oppleve. Det er tunge investeringer som må gjøres. Vi snakker om oppgraderinger på mellom fem og tjue millioner for hver av bøndene det er snakk om, sier Fløystad.