Sang, smil, glede, latter, kaffe, kringle, prat og vennskap. Slik kan man oppsummere en øvelse hos Farsunds nye seniorkor.
Koret Optimistene i Farsund er samlet til korøvelse. Oppvarmingen er godt i gang. Av både sangstemmen og lattermusklene.
– Kan jeg få en C av deg, spør dirigent Hilde Anette Danielsen Tjelland og henvender seg til pianist Marie Carlsen.
Med glimt i øyet serverer Marie den laveste C-en på pianoet. Koret ler.
– She’s back, smiler dirigent-hilde, før hun får C-en på midten av pianoet for å sette tonen på oppvarmingsøvelsen.
– Ikke glem å smile! Løfte kinnbeina, minner hun de syngende kormedlemmene om.
Til slutt er oppvarmingsøvelsen trestemt.
I AUGUST BLE DET nye koret i Farsund dannet. Det har fått navnet Optimistene. På korøvelsen var det tydelig både glede, latter og sang - fra ende til annen. Det nye seniorkoret i Farsund er godt i gang. Optimistene er et kulturskoletilbud. Det er et seniorkor for alle over 65, og ikke et demenskor.
– Om man har demens eller andre diagnoser må man gjerne vaere med, men det er altså ikke et kriterium. Vi vet at stemmen eldes, og at det blir mer krevende å synge ettersom man blir eldre. Dette tar vi hensyn til og legger til rette for i seniorkoret, med ulike oppvarminger, pusteøvelser, arrangement som ikke er for krevende eller har for mange stemmedelinger, forteller med-dirigent Hanne Vennebo Turøy.
«Jag har en massa hobbies som jag gillar osc allra bäst jag gillar det ni hör: Att nu i hop med andra tjejer, killar, få komma loss osch sjunga i en kör. Jäg är ingen stjärna, jag sjunger jättebra, men jeg sjunger gärna och så ska det ju va’!»
Slik lyder den passende teksten til en av korsangene.
Koret synger, smiler, ler - og synger enda mer.
PÅ REPERTOARET HAR koret låta Optimist. – Det var etter at den låta satt som en kule at vi tenkte: Her har vi navnet, sier Hanne.
Låta synges med største innlevelse. Underveis i korsangen er det både smil, klemmer og tomler opp. Det er tydelig at korsang gjør godt.
I tillegg til å synge, betyr også fellesskapet mye for kormedlemmene. Mange møter opp en halv time før øvelsen. Og midtveis sørger Berit Mosby Larsen for kaffe og kringle.
SAMMEN SITTER DE rundt et langbord og drøser om stort og smått, med kaffekoppen i hånda.
– Hele livet har jeg hatt lyst til å synge i kor. Jeg har ikke sangstemme, men jeg har sangglede. Det var derfor et lett valg å bli med i koret. Det er fantastisk å vaere med i koret. Jeg trives så godt med å komme her. Det er veldig, veldig bra. Koret er en veldig positiv åpning i dagliglivet. Et lyspunkt i hverdagen. Og så er det sunt, sier kormedlem Hanne Samuelsen.
– Vi har holdt på nå rundt et halvt år. Så vi blir nok professorer om et par-tre år. Hvis vi får leve så lenge, sier hun med glimt i øyet.
Når jeg kommer hjem, er jeg så glad inni meg. Det har skjedd noe.
Inger Sofie Skarstad Olsen
– Det er bare for gøy. Det er et høydepunkt, sier Laila Bulaeg.
Hun forteller at hun alltid har sunget i kor. – Da jeg så at dette nye koret skulle starte, og tenkte at det må jeg prøve. Og det har svart veldig til forventningene.
Kristine Stølen synes korøvelsen er et lyspunkt.
– Når man synger i kor, kan man i alle fall ikke vaert trist den tiden, sier hun med et smil.
– Alle burde synge, slår Frøydis Vedahl fast.
– Det gjør godt, legger hun til.
ET AV KORETS ELDSTE medlemmer, Inger Sofie Skarstad Olsen, setter stor pris på koret.
– Jeg har sunget i Nordvesten en gang i tiden. Men jeg ble så dårlig i stemmen at jeg ikke kunne fortsette der. Da dette startet, tenkte jeg at «der skal jeg vaere med». Nå har jeg bare meg selv å ta hensyn til; barna er for lengst blitt voksne og samboeren min døde for fire år siden. Å synge i kor er noe jeg gjør for meg selv. Det er fint at det litt krevende; man må minnes ting og man må øve, sier Inger Sofie.
– Når jeg kommer hjem, er jeg så glad inni meg. Det har skjedd noe. Det beste er faktisk å komme hjem - å kjenne hvor glad man er resten av dagen.
– Vi blir som nye mennesker, smiler Eirunn Knudsen.
Da hun så programmet Demenskoret på NRK ble hun inspirert, og var ikke i tvil om at hu hadde lyst til å synge i kor.
Hun har vaert med siden første øvelse. – Jeg setter stor pris på at det er et seniorkor. Det å synge er noe av det viktigste man gjør for å vedlikeholde hjernen. Det er en fin måte å bruke hodet på. På mange måter er det forbyggende, i den alderen vi er nå. Og ikke minst er det sosialt. Her er det ikke noen som forlanger noe av oss - man kan bare kose oss. Fellesskapet er veldig viktig, sier Eirunn.
– Men vi trenger noen flere mannsstemmer i koret.
– Har dere en favorittsang?
– Det er jo Optimist-sangen som er vår sang, slår de fast.
TØNNES JØRGEN MYGLAND er eneste mann i koret.
– Jeg synes det er greit å vaere med. Det er ok, selv om jeg er alene foreløpig. Jeg håper det blir med noen flere menn. Jeg var med i
Kammerkoret. Men når det ble liggende på vent, var det greit å bli med her, sier han.
Utfordringen med å rekruttere menn til kor er ifølge Hilde en tendens over hele landet. Det bekrefter Norges Korforbund.
– Man tror at menn kanskje har litt strenge krav til seg selv når det kommer til å synge, synes kanskje det er litt flaut og tar det mer seriøst. Mens kvinner ser på kor mer som en sosial arena og en gøy, lavterskel interesse.
– NÅ HAR MAN FORDELEN med å begynne i et nytt kor, som gjør det mye lettere å komme inn det. Det er mer utfordrende å begynne i et allerede godt etablert kor. Sangglade må kjenne sin besøkelsestid. Og så har vi tre engler her, pluss en egen pianist, som hjelper oss. Det er luksus, sier et kormedlem.
Optimistene forbereder seg til sommerkonserten de skal ha. Den skal fylles med innhold.
Koret får spørsmål om de liker Vamp. Dirigent-hilde spør om de liker «En liten fuggel».
Og mer skal det ikke til før koret stemmer i på refrenget til den vakre låta. På sparket.
Utenfor laver snøen ned. Derfor varmer det ekstra når koret deretter øver på «Danse mot vår» med stor innlevelse.
Koret er en veldig positiv åpning i dagliglivet. Et lyspunkt i hverdagen.
Hanne Samuelsen
– DET ER HEVET OVER enhver tvil, og grundig forsket på, at det å synge i kor gir helsegevinster. Vi vet at oksygenopptaket øker, stresset synker, en opplever mindre smerter, faerre problemer med søvn, økt velvaere, glede og generelt bedre livskvalitet. Vi vet ikke hvorfor, men vi vet at korsang gir oss en god dose viktige signalstoffer som dopamin og oxytocin, hormoner som ellers flyter rundt i systemet når vi er veldig forelska eller rett etter fødsel fordi det er viktig for å skape bånd mellom mor og barn! Dette er altså heftige og gode saker, sier Hanne.
– I Optimistene ser vi denne effekten hver uke! Vi møtes, smiler og slår av en prat og stemningen er god - men etter to timer sammen er den nesten elektrisk! Da klapper, ler og klemmer vi! Det er en real energiboost for oss som er dirigenter, og jeg vet at majoriteten av kormedlemmene også er bevisst hvor viktig et slikt fellesskap er for velvaeret.
Hun forteller at det sosiale aspektet settes høyt i et seniorkor. Hun tenker blant annet på at et slikt fellesskap kan vaere med på å forebygge ensomhet.
– Derfor har vi tid til kaffe både før og underveis i øvelsen, og vi strekker oss gjerne litt lenger for å legge til rette for deltakelse for de som ønsker. Vi har blant annet vaert i kontakt med Frivilligsentralen for å få til en transporttjeneste og en aktivitetsvennordning for de som av ulike grunner trenger en støtteperson ved sin side. Dette er under utarbeiding, så om noen kjenner de har lyst til å bidra er det bare til å ta kontakt med oss, oppfordrer Hanne.
– HVORDAN HAR DET VAERT å starte Optimistene?
– Det har vaert over all forventning. Jeg og Hanne hadde lyst til å lage dette alternativet for folk som føler seg for gamle for korps og kor de har vaert med i tidligere. Vi har hørt om flere eldre som har ønsket å synge i kor, men som aldri har våget eller hatt muligheten. Det gjorde at vi ønsket et tilbud for de over 65, sier Hilde.
– Vi var veldig spente på hvor mange som ville møte opp. Vi visste om 25 interesserte som vi hadde på en liste. 20 møtte opp på første korøvelse.
De var spente på hvem som kom. Om det bare ville vaere nybegynnere, eller om det kom mange som hadde drevet med musikk før. Om det var friske personer over 65 som kom, eller om det kom flest med helsemessige utfordringer.
– Vi fikk en blanding i starten. Og noen som ikke hadde vaert i kor i det hele tatt før, sluttet fordi de syntes det ble for vanskelig. Vi har sagt tydelig at dette ikke er et demenskor, men et seniorkor. Men personer med demens er hjertelig velkomne. Både jeg og Hanne er superfornøyde. Vi synes vi begynner å bli veldig flinke og kormedlemmene er blitt kjent med hverandre og oss. De begynner å bli trygge, så nå gjør vi jo musikk, smiler hun.
DESSUTEN SYNES HILDE at det er et flott tilskudd til kulturskolen.
– Jeg synes det er flott at kulturskolen favner mangfoldet.
– Hva håper du for koret?
– Jeg håper jo at alle som er med skal føle mestring og kose seg. Vi ser for oss at det skal bli litt konserter fremover. Og ikke minst er koret blitt en sosial arena. Kormedlemmene selv har også ambisjoner om å få lov til å musisere og konsertere. Men det viktigste er det sosiale aspektet.
Koret har vaert ute og gjort småjobber allerede. De har opptrådt både på Listaheimen og på Herredshuset. Og tar ifølge dirigenten gjerne imot flere oppdrag.
Optimistene øver konkret mot en sommerkonsert.
– Vi har tenkt å ha tema sommer, sol og sjø. Jeg tror det blir en veldig fin konsert, sier dirigenten.
Hun forteller at et kormedlem av og til kommer inn døra og sier «I dag trenger jeg dere!».
– Det synes jeg er så fint. Korøvelsene kan vaere et avbrekk fra sykdom og andre triste ting man møter når man eldes. Det er veldig kjekt at koret kan bety så mye for noen, avrunder Hilde.