Anbefaler ikke utbygging av Lastadbekken
Ut fra en totalvurdering anbefaler kommunedirektøren i Lyngdal at det ikke bygges et kraftverk i Lastadbekken.
– Bekken ligger for sentralt til i et område med mye bruk av naturen. Dersom Lastadbekken bygges ut bør det settes krav til en minstevannføring på 150-200 liter per sekund, skriver kommunedirektøren i sin konklusjon til formannskapet i Lyngdal.
161 meter høyt fall
I 2020 søkte Ren Energi Ramsland og Rabben AS om leie av tomt for plassering av en kraftstasjon og rørgate i Lastadbekken. I samarbeidsavtalen som ble inngått fikk de interessentene tillatelse til å utrede og planlegge utbygging av et kraftanlegg i Lastadbekken. Ren Energi Ramsland og Rabben AS skal blant annet betale 55.000 kroner årlig for leie av tomt i utløpet mellom bekken og Lyngdalsfjorden.
De to selskapene har opprettet Lastad Kraft som er under stiftelse. Dette selskapet har søkt NVE om konsesjon for utbygging av vassdraget.
Ifølge søknaden til Lastad Kraft ønsker selskapet å utnytte et over 161 meter høyt fall, ved at vannet ledes gjennom en 1,3 kilometer lang rørgate ned til kraftstasjonen.
Kraftverket vil ifølge søknaden ha en årsproduksjon på 7,1 GWH og en installert effekt på 7,7 Megawatt.
Investeringene er beregnet til å koste over 36,5 millioner kroner.
Inntekter
Dersom prosjektet realiseres, kan Lyngdal kommune sitte med årlige leieinntekter på 55.000 for området hvor kraftstasjonen er tenkt plassert.
Videre kan kommunen årlig innkreve over 200.000 kroner i eiendomsskatt.
Ettersom Farsund kommune har fallrettighetene i Lastadbekken,
kan kommunen årlig få inntekter på mellom 300.000 og 400.000 kroner. Dette utgjør vel 11 prosent av de forventede inntektene i kraftproduksjonen.
Minstevannføring
I konsesjonssøknaden fra utbyggerne kommer det fram at det søkes om en minstevannføring i bekken på 70 liter i sekundet. Middelvannføring i vassdraget er cirka 800 liter per sekund, mens den vurderte minstevannføring er 50 liter per sekund.
– Det bør stilles krav om en høyere minstevannføring. Det er vanskelig å si hva som vil vaere et riktig nivå, men jo høyere dette er jo mindre er skadepotensialet på naturen i og langs vassdraget. Det visuelle inntrykket etter en eventuell utbygging vil også bli bedre. Det kan vaere fornuftig å kreve en minstevannføring på 150-200 liter per sekund. Denne vurderinga er gjort av rådgiver med naturforvalterkompetanse på landbrukskontoret og støttes av vannområdekoordinator. Det vil da nødvendigvis vaere perioder, spesielt i tørre år da naturlig minstevannsføring er lavere enn dette. Konsekvensen for utbygger vil vaere reduserte kraftinntekter, skriver kommunedirektøren.
Bekken ligger for sentralt til i et område med mye bruk av naturen.
Ål?
Kommunedirektøren skriver videre at utbyggerne ikke har utredet hvilke konsekvenser en regulering av vassdraget kan få for blant annet ål.
– Det bør utredes konsekvenser for arten ål i tillegg til at minstevannføringa bør økes. Vassdraget har et potensiale som leveområde for ål, og anbefales det at kraftverket bygges, bør det kreves tiltak ved inntaket for å hindre at ål går inn i kraftverket, heter det i kommunedirektørens konklusjon.
Kommunedirektøren i Lyngdal