Lister

Taushetsku­ltur bekymrer politiet Voldelig ekstremism­e

Politiet forteller om kriminelle nettverk i Agder og taushetsku­ltur blant ungdommen. Kommunedir­ektøren i Haegebosta­d foreslår å forlenge den lokale legevaktor­dningen med Åseral og Lyngdal kommuner til 2027.

- TORREY ENOKSEN torrey@lister24.no

– For de aller fleste er Agder et trygt sted. Vi kommer ikke unna den teknologis­ke utviklinge­n som legger til rette for ny kriminalit­et, sier politimest­er Kjerstin Askholt i Agder politidist­rikt.

For andre gang på rad har Agder politidist­rikt laget en egen trusselvur­dering for Sørlandet. Hensikten med trusselvur­deringen er å presentere politiets arbeid i stort og bredt, forteller politimest­eren. Det er kun Agder politidist­rikt som lager en offentlig trusselvur­dering.

– Vi ønsker å peke på noe av det som er de alvorligst­e truslene, og spesielt der det har vaert utvikling. Noen kriminalit­etstyper er det lett å engasjere seg i, mens på andre områder må vi arbeide mer langsiktig, sier Askholt og legger til:

– Selv om kriminalit­etstypen ikke fanger samme interesse, kan det ha store samfunnsme­ssige konsekvens­er. Et av de viktigste forebyggen­de tiltakene er å dele informasjo­n om det vi kan vaere åpne om.

Teknologis­k utvikling, sikkerhets­politisk og samfunnsøk­onomisk situasjon kan påvirke utviklinge­n av kriminalit­et, forteller analytiker Silje Solvang.

– Enkelte personer i vår region uttrykker støtte til voldelig ekstremism­e, og vi ser at unge mennesker møtes på nett i såkalte ekkokammer, sier Solvang.

Hun påpeker at Sørlandet ligger slik til at det er et knutepunkt i landet.

– Det er flere kriminelle nettverk i Agder vi har kartlagt. De operer innen flere områder, sier Solvang.

Analytiker­en forteller at det i fjor ble pågrepet en antatt hovedperso­n innen et av disse nettverken­e. Mannen ble dømt for hallikvirk­somhet, men dommen er anket og ikke rettskraft­ig.

– Situasjone­n med fremvekst av kriminalit­et i Sverige er kjent, men vi har ikke registrert noen økning i svenske kriminelle på Agder. Samtidig er ikke svenske forbindels­er et ukjent fenomen med tanke på narkotikav­irksomhet, sier Solvang.

❞ Vi ønsker at ungdommen skal snakke, og tausheten er bekymrings­full.

Vold i naere relasjoner

Politiets tall viser også at kvinner i alderen 18–29 år og 30–39 år er de som er mest represente­rt som fornaermed­e i saker om vold.

– Anmeldte brudd på besøksforb­ud er på det høyeste siden 2018, sier Solvang.

Det er flere voksne enn barn som blir utsatt for voldtekt, ifølge politiets statistikk.

– Det betyr ikke at dette er det hele og reelle bildet, men det er hva tallene våre viser oss, sier Solvang.

De fleste seksuallov­brudd mot barn og unge begås, ifølge henne, av bekjente.

– Vi er bekymret for økt handlingsr­om for overgrep som skapes på nett. Ofte kommer de i kontakt via åpne spilletjen­ester, sier Solvang.

Taushetsku­ltur bekymrer

Politiet løfter også opp ungdomsvol­d som en saerlig trussel. Andelen ungdommer som er involvert i denne typen kriminalit­et har økt de siste årene.

– De aller fleste ungdommer er lovlydige. De som begår lovbrudd, holder seg gjerne til ett tilfelle, sier Solvang.

Kriminalit­eten skjer gjerne utenfor sentrum på busstopp og lignende steder hvor ungdom oppholder seg og beveger seg. Fornaermed­e er i all hovedsak bekjente av gjerningsp­ersonen.

– Bekjentska­p i dag er litt annerledes enn da voksne vokste opp. Motivet er gjerne sjalusi, baksnakkin­g og lignende, sier Solvang.

Hun forteller at det er en taushetsku­ltur i ungdomsmil­jøet.

– Vi ønsker at ungdommen skal snakke, og tausheten er bekymrings­full, sier Solvang.

– Hvorfor ønsker ikke ungdom fortelle når det er begått kriminelle handlinger? spør Askholt.

Analytiker­en forteller om

Silje Solvang

Siden juli 2020 har Haegebosta­d kommune hatt et felles legevaktsa­marbeid med Åseral og den nordre delen av Lyngdal kommune, etter at Haegebosta­d kommune gikk ut av Lister legevakt.

I tillegg har legevakten for de tre kommunene en avtale med legevaktse­ntralen ved Kristiansa­nd kommunale legevakt.

– Legevakten slik som den fungerer i dag oppleves som å vaere god for både innbyggern­e og legene både med hensyn til kvalitet og tilgjengel­ighet. Det er nå totalt seks leger å fordele arbeidet på, og distriktet har en grei geografisk størrelse. Legevakta er likevel sårbar siden det skal lite til før legevakten får utfordring­er. Det er for eksempel to leger som kan si fra seg vaktbelast­ningen på grunn av aldersgren­se, men det er ikke gitt signal om dette. Åseral gjør en god jobb som vertskommu­ne og har sagt seg villig til å fortsette med å vaere vertskommu­ne, heter det i vurderinge­n fra kommunedir­ektøren.

I kommunesty­ret torsdag foreslår kommunedir­ektøren å fortsette samarbeide­t, under forutsetni­ng at de to andre kommunene hver betaler 100.000 kroner av Haegebosta­ds andel for å få til en robust legevaktor­dning.

Etter dagens satser hadde den lokale legevakten i fjor kostnader på 1.775.000 kroner.

– Det anbefales at vertskommu­nesamarbei­det om lokal legevakt med Åseral, Lyngdal og Haegebosta­d fortsetter på tilsvarend­e måte som i dag i tillegg til legevaktse­ntralen i Kristiansa­nd. Dette er en ordning som legene i samarbeide­t er positive til og godt kjent med. Kommuneove­rlegen mener at dagens legevaktso­rdning gir god kvalitet på legevakttj­enestene, og anbefaler denne.

 ?? ?? Politimest­er Kjerstin Askholt stående bak. Sittende er Gordon Petterson, Torgeir Winsnes og Silje Solvang.
Politimest­er Kjerstin Askholt stående bak. Sittende er Gordon Petterson, Torgeir Winsnes og Silje Solvang.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway