Terskel som ikke bør senkes

Hvor kraftige tiltak bør vi sette inn for at samfunnet skal fungere mest mulig normalt i dager med unormalt vaer? Spørsmålet har meldt seg i kjølvannet av voldsomme nedbørsmengder, brå temperatursvingninger og kuling med storm i kastene en rekke steder i landet. Det har vaert tallrike nyhetsoppslag om speilglatte veier og fortau, biler på tvers og busser i grøfta, vann som flommer inn i kjellere, trafikk som står bom fast, innstilte tog- og flyavganger, ras som har isolert bygder og tettsteder, strømløse timer og døgn – det er bare å forlenge listen. Alle landsdeler later til å ha fått sitt, i tur og orden, og hvem vet hva den norske vinteren har å by på i fortsettelsen?

Ble føre var-prinsippet strukket i lengste laget?

Lokalt fikk vi i forrige uke igjen en solid smak på hva store snømengder innebaerer av problemer og utfordringer. Og da vaeromslaget kom, ble det skikkelig «holkeføre» - med alt det fører med seg. Bilbergerne har hatt nok å gjøre. Tung snø etter det nevnte omslaget, førte også til at taket på et landbruksbygg i Lyngdal kollapset. Og i Eiken trengte snøen seg inn i kjelleren i menighetslokalet til Betesda. Skadene var omfattende.

Fem av landets fylkeskommuner valgte å stenge sine videregående skoler sist mandag. Beslutningen ble tatt tre dager tidligere, på grunnlag av det vaervarselet som da forelå. Også noen barne- og ungdomsskoleelever fikk samme beskjed. I enkelte tilfeller ble det innført ordninger med hjemmeundervisning, eller også åpen skoleport for dem som ikke kunne vaere hjemme alene. En anmodning i Oslo-området om å bruke hjemmekontor har også vakt debatt. Siktemålet var blant annet å sikre at alle med samfunnskritiske jobber skulle få plass på den kollektivtransporten som klarte å holde det gående. Generelt ble folk bedt om å la bilen stå og å begrense seg til helt nødvendige kollektivreiser.

Kort sagt, ganske vidtfavnende beredskapstiltak – som trolig burde vaere forbeholdt mer krisepregede situasjoner enn kraftig uvaer. Og ble føre var-prinsippet strukket i lengste laget? Mange steder viste vaer- og føreforholdene seg mindre dramatiske enn det beslutningstagerne så for seg.

Vi må i alle fall få en grundig evaluering av uvaershåndteringen på alle myndighetsnivåer. For dette handler om mer enn organiseringen av strøing, måking og salting. Det handler om kriteriene for å iverksette tiltak som hittil har vaert forbeholdt kriser på pandeminivå. Blir det for lettvint å stenge deler av samfunnet, risikerer vi å svekke beredskapen. For også om unormalt vaer blir den nye normalen, kommer vi ganske langt med brodder, gode dekk og sunn fornuft – og ellers innrette oss etter forholdene som best vi kan. Også dette har med samfunnsberedskap å gjøre.