Kampen for bildelfabrikkens eksistens ble også personlig
Et tilfeldig møte førte Roger Cockroft til Farsund. Nå har den tidligere direktøren ved bildelfabrikken skrevet bok om kampen mot de tyske bilgigantene. Men også om sin personlige kamp.
– Jeg har skrevet denne boken fordi jeg har følt at historien om det som skjedde rundt bildelfabrikken i perioden jeg var der, må bli formidlet. Fabrikken var da, og er i dag, i forkant teknologisk. Det som var utfordringen var at de slet med å få kontrakter fra de store bilprodusentene. Noen vil sikkert si at jeg har tråkket på enkelt personer, vaert ufin. Det var ikke min intensjon. Min intensjon var at virksomheten skulle få oppdrag hos de store produsentene, og gjøre den til en levende bedrift. Det at jeg havnet i en krig med ledelsen i BMW, Porsche og Ferrari, var ikke det jeg drømte om. Men det var faktisk realiteten. Der var krefter hos disse som var mer opptatt av egen vinning enn av å sørge for at de fikk de delene de fortjente, sier Cockroft.
Tilfeldig møte
Det er torsdag formiddag når briten som var sjef for bildelfabrikken møter opp i mediehuset Listers lokaler i Strandgaten i Farsund. Noen timer senere skal han presentere boken «Too Big To Think - En engelskmann, en liten norsk by og deres kamp mot tyske bilgiganter».
Etter et tilfeldig møte med en person som hadde hørt Cockroft holde et foredrag om invasjon og ledelse under en naeringslivskonferanse i Las Vegas høsten 2007, har Farsund hatt en svaert sentral posisjon i britens liv og virke.
Mellom 2007 og 2012, ledet han bildelfabrikken gjennom et av de mest turbulente tidene i virksomhetens historie.
– Vedkommende som kontaktet meg hadde lyttet til et foredrag jeg hadde holdt om organisasjon og bedriftsutvikling for
et investeringsselskap. Han lurte på om jeg var interessert i å dra til Farsund i tre måneder for å se hvordan en kunne utvikle bildelfabrikken videre. Jeg husker da jeg kom her første gang i slutten av november 2007, var det et forferdelig vaer den kvelden. Neste morgen skinte solen, det var like flott ute som det er i dag, forteller han. Og fortsetter:
– Jeg oppdaget raskt at fabrikken var velfungerende teknologisk, men produksjonskapasiteten ble ikke utnyttet fordi de manglet kunder! Min viktigste jobb ble derfor å få nye kunder. På det tidspunktet var det ingen som så krasjen i finanssystemet som kom i september 2008, og de påfølgende økonomiske problemene for mange av de store internasjonale bilprodusentene. Flere av produsentene som vi lagde deler til gikk konkurs, eller klarte med nød og neppe å overleve, forteller 58-åringen.
Brukte tre år
Like etter at Benteler overtok virksomheten i 2012, reiste han tilbake til USA og begynte å skrive ned det han hadde opplevd fra sin tid i Farsund. En bekjent av ham gikk gjennom manuskriptet og konkluderte raskt at det måtte gjøres en del grep før det kunne publiseres.
Under koronapandemien fant han fram igjen notatene. Han kontaktet profesjonelle som kunne hjelpe ham med å bearbeide stoffet.
– Jeg visste ikke hvordan jeg skulle skrive, det var ikke noe struktur. Jeg brukte flere år på laeringsprosessen for hvordan jeg skulle skrive boken. Jeg la manuset vekk, fortsatte med business fram til 2020. Så kom
Covid-19. Fra 2021 og de neste tre årene engasjerte jeg veiledere til å hjelpe meg med prosessen. Jeg vil ikke si at den er perfekt, men dette er det beste jeg kan klare, sier Cockroft.
Få fram det beste
Roger Cockroft er oppvokst i Gloucestershire i England sammen med en eldre bror og ei halvsøster. Faren sendte ham og broren til kostskole etter at moren ble syk og var ikke i stand til å ta vare på dem.
På kostskolen tok ledelsen ham til side fordi han mobbet andre. Den episoden har brent seg fast i ham siden, og fikk ham på rett kjøl.
– Jeg var ikke klar over at jeg mobbet andre, det var først etter at de tok meg til side. Jeg lovte meg selv deretter at jeg aldri skulle gjøre det igjen. Gjennom studier og mitt yrkes aktive liv har jeg hele tiden jobbet for å få fram det beste i mennesker, at en skal jobbe sammen for å få fram de beste resultatene. Derfor ble møtet med Martin Roth hos Porsche, og hans etter hvert personlige krig mot meg og bildelfabrikken i Farsund forferdelig vond, forteller han med alvor i stemmen.
Jeg hadde løkka rundt halsen, men ble heldigvis reddet av Hilde Rullestad før det var for sent.
Finanskrisen
Finanskrisen som oppsto i årene etter kollapsen i 2008, førte til at bilindustrien måtte ha hjelp av myndighetene for å overleve. I Tyskland resulterte dette i at myndighetene gav produsentene beskjed om at mesteparten av produksjonen skulle skje innenlands. Dette omfattet også bildeler.
Dette fikk følger for bildelfabrikken i Farsund. Selv om de var teknologisk og kvalitetsmessig var langt forut sine kon
Roger Cockroft
kurrenter innen produksjon av komponenter i aluminium, ga dette utfordringer.
For dersom store bilprodusentene sa nei til kjøp av komponenter fra fabrikken i Farsund, ville de trolig ikke klart å overleve eller utvikle nye modeller.
Dette var også en av grunnene for at Cockroft i 2009 overtok 70 prosent av eierskapet av maskinparken ved fabrikken i Farsund, samtidig med at han sikret seg 30 prosents eierskap i bygningsmassen.
Porsche på den andre siden gikk inn og sikret seg 30 prosent av eierskapet i maskinparken, og 70 prosent av eierskapet i bygningsmassen ved anlegget på Vollmona ved Lundevågen.
– Den slemme
For Porsche var utfordringen at Mercedes Benz-konsernet ville ha komponenter produsert i Farsund.
Dette førte til intern bråk i Porsche. Roth, sammen med ledelsen i Porsche, var ikke interessert i at Mercedes skulle få mulighet til å få komponenter fra Farsund.
– Vi hadde et møte her i Farsund der Roth var rasende inne på et av møterommene våre. Jeg fikk i etter tid informasjon om at rådgiverne hans måtte roe ham ned, før han var i stand til å snakke med oss igjen. Dette utviklet seg til å bli en personlig kamp fra Roths side mot meg. Jeg ble av Roth oppfattet som den slemme innen forsyningskjeden, og at han skulle ta meg. For meg virket det som om at han brydde seg lite om hva som var bra for virksomhetene han ledet, bare han kunne få tatt meg, sier han.
For at bilindustrien skal fungere, må alle kjedene i nettverket fungere, påpeker den tidligere direktøren.
– Dersom Roth hadde fått viljen sin, ville dette også ha gått utover Porsche, Mercedes Benz og Ferrari. Den italienske sportsbilprodusenten var naere ved å gå konkurs. Samtidig slet de andre finansielt. Det at vi fikk Porsche og BMW til å gå inn med finansielle midler, førte til at vi klarte å holde hodet over vann. Etter som jeg kontrollerte maskinparken, kunne de ikke bare slå oss konkurs og tro at de kunne fått fabrikken på billigsalg. Vi var nødt til å jobbe sammen. Det er en laerdom jeg håper mange i industrien vil laere av, mener Cockroft.
Personlig krise
Konflikten mellom Cockroft og Roth fortsatte helt til Benteler Automotive kjøpte fabrikken sommeren 2012.
Kort tid etter overtakelsen, fikk engelskmannen beskjed fra de nye eierne at de ikke hadde bruk for hans tjenester lenger.
Før dette skjedde, gikk han igjennom en personlig krise. Kontakten med hans tidligere kone og barna i USA var minimal mens han jobbet og bodde i Farsund. Det endte med skilsmisse.
I boken forteller han for første gang offentlig at han også var naer ved å ta sitt eget liv i denne perioden.
– Jeg hadde løkka rundt halsen, men ble heldigvis reddet av Hilde Rullestad før det var for sent. På sykehuset i Flekkefjord, med tydelige merker rundt halsen, bestemte jeg meg for at jeg måtte gripe fatt i livet mitt. Jeg hadde mistet kontakten med barna mine mens jeg jobbet i Farsund, de visste ikke hva jeg jobbet med, og heller ikke den kampen jeg hadde vaert igjennom. Jeg hadde kjøpt biler, en pub og mer for å ha andre tanker, men glemte dem hjemme. Jeg har forsøkt å rydde opp i dette, forteller han.
Farsund i hjertet
Det siste tiåret har Cockroft bodd utenfor San Francisco hvor han blant annet har drevet et investeringsselskap. Dette solgte han for fire år siden. Han har også giftet seg på nytt.
– Det heter «What happens in Vegas, stays in Vegas». Jeg sier at det som skjer i Vegas, blir i Farsund. Jeg kan bo hvor som helst, bare det er i Farsund. Folkene og dette stedet har fått en virkelig stor plass i hjertet mitt, sier Cockroft.