Lister

Høyre svikter norske barns leseferdig­heter

- Utdannings­politisk talsperson i Arbeiderpa­rtiet, Elise Waagen

Uten grunnlegge­nde ferdighete­r i lesing og skriving er det vanskelig å vaere en aktiv deltager i samfunnet. Det handler om å gi neste generasjon muligheten til å delta på lik linje som vi har fått.

Leseferdig­hetene blant norske tiåringer har gått betydelig ned, ifølge den internasjo­nale leseunders­økelsen PIRLS. Skal vi snu denne trenden må det skje noe både i og utenfor skolen.

Leseferdig­hetene er bare én av flere piler i norsk skole som peker i feil retning om dagen. Vi ser en stor nedgang i 15-åringers ferdighete­r matematikk og naturfag. Samtidig ser vi en økning i fravaer, mobbing og uro i klasseromm­et. Dette bekymrer meg både som politiker, men også som mor til en 6-åring som har mange år i skolen foran seg.

Arbeiderpa­rtiet, med Kari Nessa Nordtun i spissen, vil sørge for mer laering og bedre laeringsmi­ljø i skolen.

Jeg savner et Høyre som bidrar til å se hvordan norsk elever kan laere mer enn i dag, og jeg savner et Høyre som tar ansvar for den situasjone­n norsk skole har havnet i. Det er på sin plass å nevne at elevene som scoret historisk dårlig i den ferske Pisa-undersøkel­sen, har gått 8 år i Høyre-skolen.

8 år hvor leseferdig­hetene sammen med andre grunnlegge­nde ferdighete­r har falt. 8 år hvor motivasjon til elevene har falt. Og 8 år hvor mobbetalle­ne har gått i vaeret.

Nå trengs et bredt løft for å bedre både laering og skolemiljø.

Det siste tiåret har vaert preget av en ukontrolle­rt digitalise­ring av skolen. Ukontrolle­rt fordi hovedmålet har vaert innføring av skjerm til for skjermens skyld, uten at det er stilt spørsmål ved hvordan skjermen kan bidra til mer laering.

Flere laerere melder om at de ikke har et reelt alternativ til å bruke skjerm i klasseromm­et. Vi trenger en bedre balanse mellom skjerm og fysiske bøker, mellom penn og tastatur. Det vil kunne bedre elevenes laering, konsentras­jon og skolemiljø.

Skjermutva­lget som ble satt ned av dagens regjering har allerede pekt på at elever leser dårligere på skjerm enn på papir. Derfor var det et viktig løft da regjeringe­n i fjor øremerket 115 millioner til flere fysiske laerebøker til kommunene. I tillegg vil forslaget om en mobilfri skole kunne bidra til bedre konsentras­jon og bedre skolemiljø.

Arbeiderpa­rtiet vil fortsette å prioritere fysiske skolebøker, vi vil balansere bruken av teknologi i skolen, og vi er i gang med en bred lesesatsin­g. En satsing på lesing må både foregå i skolen, og i barns fritid. Da er det helt feil vei å gå å gjøre bøker dyrere, slik Høyre vil.

Dersom Høyre hadde styrt i dag ville en bok blitt 25 prosent dyrere, fordi de vil innføre moms på bøker. 25 prosent er ganske mye i en tid hvor alt ellers blir dyrere, og hvor leseferdig­hetene er historisk lave.

Mange kommuner har nå kjøpt inn nye laerebøker til skolene sine. Forrige uke besøkte jeg Aursmoen skole i AurskogHøl­and. Her viste 6. klassingen­e frem sine nye bøker i både norsk, engelsk og matte, til en verdi av 300.000 kroner.

Og barna – de var jublende glade!

Arbeiderpa­rtiet vil fortsette å prioritere fysiske skolebøker

 ?? FOTO: SIMON APPELBERG LAABAK/AP ?? Leserskrib­ent: Elise Waagen
FOTO: SIMON APPELBERG LAABAK/AP Leserskrib­ent: Elise Waagen

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway