Faster sørlendinger?
Det er karnevalstid. Askeonsdag er i år 22. februar. Da går vi inn i fastetiden. Faste er noe fremmed for de fleste. Mange sørlendinger vet knapt at tiden før påske kalles faste.
Faste og påske rommer alt av livets spenninger og mangfold. I fastetiden inviteres vi til å stille en del spørsmål. Hva er det i mitt liv som får for stor plass? Hva trenger jeg å gi avkall på for å få er mer meningsfylt liv?
I dagene før faste er det karneval som har religiøs betydning. Det ser ut til at dette har kommet tydeligere frem de siste årene, blant annet i barnehagene. ”Carne val” - si kjøttet farvel forteller jo at det går mot faste. Katolikkene skulle spise lett mat og det holdt med et varmt måltid om dagen. Og fredagen skulle en unngå kjøtt. Da var det fisk på middagsbordet, noe som gledet de norske klippfiskeksportører. De har som oss andre merket at mye er annerledes. Også for katolikker i Sør- Europa og i Sør - Amerika er fasten på vikende front. Det er ikke så viktig å legge om kosten i 40 dager.
Men det er ikke bare kristne som faster. Mange muslimer på Sørlandet tar fastemåneden ramadan svaert alvorlig. I Koranen kan vi lese om faste. Og i motsetning til kristendommen inngår fasten som om en del av religionen. Ramadan er altså en viktig del av det å vaere muslim.
Den største gruppen av dem som faster er nok likevel alle dem som etter ”midtvintersblotet” i desember med x antall julebord og nyttårsfeiring, kaster seg over ukebladenes slanketips og annonser om slankekurs i begynnelsen av januar og gjør årets første måned til fastemåneden. For Ola og Kari er overvektige. Derfor arbeides det ut i fra et folkehelseperspektiv for å bedre helsesituasjonen, ernaeringssituasjonen og spise-adferden og øke den fysiske aktiviteten blant overvektige. Det er viktig å merke seg at gjennomsnittsvekten for befolkningen har økt flere kilo de siste 20 årene. Så faste kan ha stor betydning for det hele mennesket, ikke bare menneskets religiøse liv. Felles for alle fastekurene som tilbys er at kroppen renses og fordøyelsessystemet får en hvil. Enkelte unngår alkohol og stumper røyken. Det kan vaere starten på en sunnere livsstil!
Det er viktig å opprettholde noen tradisjoner knyttet til faste og påske. Uten dem blir vi fattigere som mennesker. Og det er en vesentlig forskjell på faste og påske, hverdag og fest. Hvis alle dagene blir like, har vi mistet noe vesentlig. For tradisjoner knyttet til faste og påske har sin betydning. Livet blir fattigere hvis vi helt glemmer fastemotivene. Men etter fasten kommer festen!
Å vaere menneske betyr å leve hele alfabetet. Mellom a og å, eller alfa og omega, den førte og den siste som vi leser om i Åpenbaringsboken, rommer alt av livets spenninger og mangfold. Bokstavene er noe mer enn ord. De er også følelser og drømmer. Og bønner og håp.
Langfredag er en sentral dag- ikke bare i påsken. Mange sørlendinger opplever langfredag daglig. De sliter økonomisk, ja flere blir fattige. Og i krigene i Ukraina, Gaza og Sudan får mange ødelagt sine liv. Her vet de sannelig hva langfredag er.
Likevel- håpet lever. I en av påsketekstene (Matteus 28,1-10) møter vi 2 kvinner ved Jesu grav. De møtte en engel som sa til dem :»Frykt ikke!» Vi trenger engler i dag, Og vi må lytte mer til alle englene i blant oss enn til alle dommedagsprofetene som spår død og undergang! Døden må vike for livskreftene. Det er mitt håp at englene vil lykkes i sitt arbeid så livet vil gjenoppstå. For påskemorgen slukker sorgen. Og vi kan også i år synge salmen, kanskje som en bønn i en tid med mye sorg og mange langfredager.