Vil ha flere menn i barnehager
Ti år etter at prosjektet ble avsluttet, prøver Kvinesdal kommune og Åmotmarka barnehage igjen. Formålet er å trekke flere menn til barnehageyrket.
Første gang prosjektet så dagens lys var i 2014. Også den gang var pedagogisk leder Dag Fredriksen med. Den gang het det «Lekeressurs» og gikk ut på å få ungdomsskolegutter inn i barnehagen for å gi kunnskap til hva barnehage er - og hvordan arbeidet fungerer.
– Da får de se hva det innebaerer fra voksenperspektivet. Det de kanskje tidligere anså som lek, vil man nå se matematikken i, hvordan man danner relasjoner, språk- og begrepslaering, forklarer Fredriksen.
Han har 33 år bak seg i barnehageyrket, men de siste ni årene har han tilbrakt ved arbeidsplassen på stor avdeling ved Åmotmarka barnehage. Det er den største barnehagen i Kvinesdal kommune, og her jobber de tre menn av 25 ansatte. Det tilsvarer 12 prosent.
Fylkesprosjektet varte ikke over året den gang, men ble avsluttet da det ikke nådde målet på 20 prosent menn i barnehage. Ti år etter at prosjektet ble avsluttet, starter det opp igjen i Kvinesdal kommune. Denne gang på regi av kommunen selv og barnehagen.
– Målet er å få flere menn til å jobbe i barnehagen, og på kort sikt å la ungdomsgutter får muligheten til å bli kjent med barnehage som en arbeidsplass, forteller Fredriksen.
Politikeren i ham (KRF) trekker frem at tiltaket passer godt innunder kommuneplanens samfunnsdel om likestilling og likeverd.
SAMMEN MED SINE to kollegaer, Krister Egeland og Espen Isaksen Berg, går de målrettet til ungdomsskolen for å fortelle om arbeidet i barnehage og utdanningsmuligheter. Man kan gå rett fra ungdomsskole til assistentstilling i barnehage, men ifølge Fredriksen velger de fleste å enten bli fagarbeidere eller barnehagelaerer først.
De håper guttene ved 9. trinn vil ta muligheten til å søke jobb som en «aktivitetsressurs». For arbeidet i perioden april til juni vil de få lønn for jobben. Arbeidsoppgavene kan vaere å tegne, bygge lego, spille rollelek, lese og spille, snekre og spille ball.
– Det vi forventer av ungdommene er at de er aktivt med i leken, og gjerne inspirerer til ny lek. Ikke minst vaere en omsorgsperson for barna. Mye av det det går på er omsorg og respekt, sier Fredriksen.
– Har du gjort deg opp noen mening om hvorfor det er så få menn som vil jobbe i barnehagesektoren?
– Hvorfor er det flere menn i Oslo enn Kvinesdal? Vi er jo fem menn på barnehagene, så det totale i Kvinesdal er nok langt mindre enn de 12 prosentene som hos oss. Det er jo fire barnehager som ikke har mannlige ansatte i det hele tatt, repliserer Fredriksen, før han uttrykker litt mer forsiktig:
– Jeg tror det blir preget av miljøet med «traktorgutter», som ser på hva venner og familie gjør. Det er ikke mange menn som har jobbet i barnehage, og dermed har man ikke mange mannlige rollemodeller heller som man ønsker å gjøre som. Og lønna har også mye å si.
Tradisjonelt er det nok også mange som fremdeles anser barnehageyrket som en kvinnejobb, påpeker han.
KRISTER EGELAND (21)
bestemte seg tidlig for hva han ville bli og gikk sin egen vei.
– Da jeg var cirka ti år skulle jeg levere lillebroren min på samme avdeling som jeg jobber på nå og jeg ville ikke gå. Jeg vil bare vaere igjen og leke med dem. Så jeg bestemte meg der og da for at det var det jeg skulle, og det har vaert med meg hele veien. Jeg var heldig som fant tidlig ut av hva jeg ville.
Første steg inn i yrket var gjennom utplassering via skole som 16-åring. Det var også første møte med sin nåvaerende kollega, Espen, som er på samme avdeling.
På spørsmål om det kom reaksjoner fra jevnaldrende på valget av yrke, sier 21-åringen at han møtte en del kommentarer på det. Det var en gjennomgående holdning til at det var «damenes jobb» og «enkelt», med et forenklet syn på arbeidet.
– Alle kunne liksom gjøre det. Jeg vet ikke om det gjorde noe med meg, men jeg bestemte meg bare for at jeg skulle gjøre det jeg ville. Jeg følte det var så mange som gikk på skole med de man hadde gått sammen med tidligere, fordi man ikke ville vaere fra hverandre. Man skulle heller gå samlet. Det gjorde ikke meg noen ting, for jeg var fast bestemt uansett.
– Mistet du noen venner da?
– Nei, jeg er sammen med akkurat de samme fremdeles. De jeg er mest knyttet til blant vennene mine synes bare det er kult at jeg har valgt dette.
– TROR DU DET blir utfordrende å snu den holdningen blant gutter til barnehageyrket?
– Jeg vet ikke hvor mye man kan gjøre med det, men da vi snakket med ungdomsskoleelevene tror jeg det hjelper at
de hører fra noen som ikke er så langt unna dem i alder om at det faktisk er et alternativ. Jeg følte i større grad enn jeg hadde forventet at de fulgte med. Det er bra at de får prøvd seg ut og oppleve hvordan det er.
Dag Fredriksen mener det er flere viktige grunner til å ha begge kjønn representert ved barnehagesektoren:
– Det er flere sider til det, men en side er at barna skal oppleve likestilling ved at både menn og kvinner kan drive med stell og følge dem opp på ulike måter. Og så har man personalsiden; det gir et godt arbeidsmiljø å ha blanding av menn og kvinner i et yrke. Studier sier blant annet at den mannlige ansatte oppfordrer barnet til mer fysisk aktivitet ute, mens den kvinnelige til roligere lek. Barn har godt av å møte begge typer.
ESPEN ISAKSEN BERG var utdannet kokk og jobbet med andre ting da han oppdaget at han ønsket å jobbe med barn. Innen dess hadde han jobbet med ungdom siden han var 16 år innen fritidsklubber i Kristiansand, og veien førte han til barnehage.
Nå er det 19 år siden han kom inn i dette karriereløpet og han trives godt.
– Det er kjempegøy, spennende og givende. Man får mye igjen av å kunne jobbe med barna.
På spørsmål om hvordan det er å jobbe i et kvinnedominert yrke, svarer han at det oppleves veldig greit, samtidig som det er fint å ikke vaere den eneste mannen.
– Blir det ekstra samhold mellom dere menn da?
– Ja, det gjør det! Vi er to stykker på liten avdeling, så det er veldig greit.
– Merker du på ungene om det er forskjell på oppførsel eller hvem de kommer til av kvinnelige og mannlige ansatte?
– Det er stas med menn der, men de er også glad i damene. Jeg tror menn ofte er litt rundere i kantene og kanskje strekker oss bittelitt lenger enn det damene gjør, og vi er jo veldig glade i å herje. Vi utfyller hverandre veldig bra på avdelingen blant menn og damer, sier Isaksen Berg.
Han gir uttrykk for at de er veldig åpne på avdelingene og flinke til å snakke med hverandre.
– MEN HVORFOR er det ikke flere menn?
– Ja, akkurat! responderer Isaksen Berg, og legger til:
– Det er vel litt på grunn av lønna, men jeg tror også at det henger litt igjen at damene passer på barna. Tanken om at menn er på anlegg, fabrikk og kjører maskiner. Men vi prøver nå å få flere. Vi har prøvd det før med å ha gutter inne til praksis, og de syntes det var gøy, men ble ikke mer enn det.
– Men lønna holder for dere?
– Man får ikke nok! svarer han lattermildt. - Det gjør vel ingen. Men jeg får mye igjen av å jobbe med ungene. Alt fra glede til sorg. Det å kunne støtte dem.
I DAG HAR barnehagene i Kvinesdal kommune fem mannlige av totalt 77 ansatte i fast stilling. Det tilsvarer cirka 6,4 prosent.
– Det er viktig at ungdommene møter mannlige rollemodeller der de skal jobbe. Målet er jo å bidra til at jobb i barnehage blir en reell mulighet for flere gutter, sier virksomhetsleder ved Kvinesdal kommune, Solfrid Egeland Eiesland.
Hun viser til at ikke alle barn bor sammen med faren, og da er det ekstra
viktig med ulike rollemodeller i barnehagen.
– Vi er rollemodeller og det er viktig at de ser at begge kjønn kan løse de samme arbeidsoppgavene. Ikke minst kan det påvirke bredden og variasjonen i barnehagens innhold. Menn representerer noe annet enn kvinner og motsatt. Ved
å ansette menn kan en plutselig se at det tilføres andre aktiviteter som for eksempel snekring, mer fysisk lek og så videre.